Foto: Roar Hagen

Kommentar

Når tilliten rakner

Når velgerne mister tillit til det politiske system gjør Donald Trump og Marine Le Pen entré. Outsidernes suksess er et symptom på en smittsom tillitskrise.

Trump blir kanskje ikke USAs neste president og Le Pen kan tape det franske presidentvalget neste år. Men begge stjeler i mellomtiden det politiske show, og de avdekker sykdomstegn i to av verdens eldste demokratier.

Økende gap

At borgerne har tillit til politiske institusjoner er ikke bare et sunnhetstegn, men en forutsetning for levende demokratier. Le Pen og Trump artikulerer misnøyen. De tar samfunnets puls og varsler om at noe er galt. En voksende mistillit til det politiske systemet forsvinner ikke om Trump eller Le Pen skulle tape et valg.

I 16 år har Richard Edelman og hans selskap har målt borgeres tillit til myndigheter, næringsliv og media i land verden over. Hans tillitsbarometeret for 2016 viser et økende gap mellom såkalte eliter og de brede lag av folket.

De som har høyest utdanning og som tjener best har langt større tillit til myndighetene enn de 85 prosent som Edelman beskriver som massebefolkningen. Forskjellen er størst i USA, men Storbritannia og Frankrike følger like etter.

Norge er på tillitstoppen i Europa i følge den europeiske samfunnsundersøkelsen, som har blitt gjennomført annethvert år siden 2002. Tilliten til politiske institusjoner har faktisk vært svakt stigende i denne perioden, men også i Norge er det en tillitskløft mellom de med høy og lav utdanning. Over 40 prosent av menn med grunnskoleutdanning sier at de har lav tillit til politikere og partier. Det er også et faresignal.

Denne tillitskløften gir seg nå tydelig til kjenne i flere land. Ulikheten i tillit virker å være bærebjelker i valgkampene til Donald Trump i USA og Marine Le Pen i Frankrike, skriver Edelman. Det er åpenbart at den samme tillitssvikten avgjorde folkeavstemmingen om EU i Storbritannia. Åtte av ti som stemte nei sa også at de ikke stolte på sine politikere.

Tilliten til EU er synkende over hele Kontinentet. Over hele Europa vokser alternative, ofte høyreradikale bevegelser, frem. Store velgergrupper har ikke lenger tillit til etablerte politikere og vender seg i stedet til outsidere som spiller på frykt i stedet for å fremme løsninger. Skremmebilder av innvandring og globalisering lokker velgere både i USA og Europa.

LES OGSÅ KOMMENTEREN:Nasjonalismens farlige tiltrekning

Undergravd

Ingen steder er tillitskrisen tydeligere enn i USA. Da John F. Kennedy ble president i 1960 sa tre av fire amerikanere at de hadde tillit til at myndighetene i Washington DC. I dag er tilliten på et historisk lavt nivå. Bare en av fem amerikanere har tillit til at myndighetene gjør det rette, nesten alltid eller som oftest.

Etter 2. verdenskrig vokste det frem en sterk amerikansk middelklasse. Da var optimismen stor og tilliten til myndighetene høy. De siste tiårene er den skattebetalende middelklassen kommet under press, samtidig som de økonomiske forskjellene øker. 75 prosent av de som vil stemme på Trump mener at «slike som dem» har fått det økonomisk verre de siste 50 år.

Det har samtidig skjedd en sterk polarisering i amerikansk politikk. I begge partier er det pragmatiske sentrum blitt svekket, kompromissviljen er lavere enn noensinne og stillingskrigen mellom republikanere og demokrater forsterker krisen. Det blir umulig å finne samlende løsninger. Trumps vinnende argument er at han ikke er politiker, men en suksessrik forretningsmann. «Vanlig politikk» fungerer ikke lenger.

LES KOMMENTAREN:-Fengslende og uhyggelig

Nostalgi

En årsak til politisk uro og oppbrudd er de store befolkningsendringene både i USA og Vest-Europa de siste tiårene, kjennetegnet av en aldrende befolkning og høy innvandring. I 1996 var 9,6 millioner amerikanere født i et annet land enn USA. I 2015 var det tilsvarende tallet 45 millioner. Aldri har det amerikanske velgerkorpset vært mer etnisk og kulturelt sammensatt.

Trump appellerer sterkest til hvite menn. Noe skyldes frykt, noe er nostalgi for et samfunn som ikke lenger finnes. I 1965 var 84 prosent av amerikanerne hvite, nå er det 62 prosent og synkende. I følge Pew vil mindre enn halvparten av USAs befolkning i 2055 være hvite. En av fire vil være av latinamerikansk opprinnelse og 14 prosent av asiatisk. De stemmer langt oftere demokratisk enn republikansk. Clinton vil få ni av ti afro-amerikanske stemmer. Hun vil få et flertall av kvinnenes stemmer, slik alle demokratiske kandidater har fått siden 1992. Det kan holde til seier.

Men tillitskløften forsvinner ikke. Det er ikke et nytt fenomen, men sjelden har den vært tydeligere og mer urovekkende enn nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder