VG mener: Alarmerende gjeldsøkning

Mange nordmenn fristes til å ta opp forbrukslån, selv om renten er svært høy i forhold til vanlig bankrente. På syv år har den samlede forbruksgjelden i Norge blitt nesten fordoblet, til nær 100 milliarder kroner, i følge E24.

Unge tar opp forbrukslån for å skaffe seg egenkapital når de kjøper bolig. Andre tar opp forbrukslån for å betjene gammel gjeld. Noen låner penger til skyhøy rente for å betale ferie eller oppussing.

Les også: Lokkes til forbrukslån

Gleden er kortvarig. Forbrukslån er dyrt å betjene og mange må i årevis bruke nesten alt de tjener på renter og avdrag. Noen klarer ikke å innfri sine forpliktelser. I sommer opplyste Lindorff at antallet inkassosaker på forbrukslån og kredittkort hadde økt med 30 prosent på ett år. Det oppstår en gjeldsspiral der stadig flere får problemer med å betale.

Det er samtidig gylne tider for de som tilbyr raske penger til høy rente. Det er oppsiktsvekkende at ti år gamle Bank Norwegian nå verdsettes til 14,2 milliarder kroner, langt mer enn flyselskapet Norwegian. Og dette er bare en av mange aktører som har funnet en svært lukrativ nisje i finansmarkedet. Aksjonærene ser formuen vokse. Mange av kundene blir sittende fast i en gjeldsfelle.

Den sterke veksten i forbrukslån, og den påfølgende økningen i mislighold, er alarmerende. Det rammer enkeltmennesker og familier hardest, men i neste omgang blir det bankenes problem hvis deres kunder ikke klarer å innfri sine betalingsforpliktelser. Ringvirkningene kan bli store for norsk økonomi.

Statsråd Solveig Horne (Frp) vedgår at det er en bekymringsfull økning i forbrukslån, spesielt blant unge. Regjeringen bør bruke noe av det handlingsrom den har for å regulere markedsføring og kreditt. De bør blant annet lytte til Forbrukerombudets fornuftige forslag om en innstramming av regelverket for markedsføring av forbrukslån, som å forby tilbud av «lån på dagen» uten sikkerhet. De må få på plass et gjeldsregister, slik at det blir mulig for forbruksbankene å sjekke om kunder har annen usikret gjeld. Og de kan, slik professor Steinar Holden foreslår i E24, innføre en maksgrense på renter. Det vil gjøre lønnsomheten i bransjen lavere og bidra til å begrense tilbudet.

Den enkelte må ta ansvar for ikke å låne mer enn privatøkonomien tåler. Men når den samlede gjeldsbyrde stiger som i dag, og stadig flere får betalingsproblemer, er ikke dette lenger et individuelt problem. Situasjonen krever at myndighetene handler.