Forfalskeren

MENINGER

Avsløringen av Geir Selvik Malthe-Sørenssens bedrageri
kaster nytt lys over en rekke store saker i norsk offentlighet. Eller, mørke er kanskje et bedre ord.

kommentar
  • Frithjof Jacobsen (kommentar)
Publisert: Oppdatert: 13.02.16 15:42

Det er så utspekulert at det minner om en skeiv krimbok. Malthe-Sørenssen, som i flere måneder var lønnet av Arne Treholt for å jobbe med en bok som skulle vise at POT hadde jukset med bevisene i saken hans, skjønner hvilken appetitt Treholt og kretsen rundt ham har på avslørende informasjon.

Treholt-bløffen: Les historien om agent-jukset og hør lydopptakene

Så dikter man opp en etterretningsagent, og får en svensk bruktbilselger til å spille rollen. Og så selger man bedrageriet for penger. Lurer en av Norges mest erfarne advokater, og til og med en så informasjonskyndig mann som Arne Treholt.

Avsløringen av dette bedraget gjør selvfølgelig det meste av Malthe-Sørenssens arbeid de siste årene tvilsomt. Boken «Forfalskningen» som skulle avsløre at det hadde foregått bevisjuks mot Treholt baserte seg også på en hemmelig kilde. Fantes den kilden egentlig, eller var den oppdiktet?

Les også: Bokbomben i Treholt-saken

Hva med arbeidet han gjorde for parter i rettssaker? Var det også bare løgn? Det er i hvert fall umulig å være sikker på at det var ekte informasjon.

Malthe-Sørenssen har bakgrunn som journalist. Et yrke der informasjon, helst så spektakulær som mulig, er den hardeste valutaen. En gang i mellom blir journalistisk juks avslørt. Arbeidet med anonyme kilder byr selvfølgelig på fristelsen til å finne opp historier, eller dikte opp kilder. Men i profesjonelle redaksjoner skal det finnes mekanismer og kontrollrutiner som kan fange opp slik. De lykkes ikke alltid, men gjør juksing vanskeligere.

Kommentar: Derfor publiserer VG lydopptakene

Da Malthe-Sørenssen forlot en vanlig journalistisk tilværelse, forsvant nok også en del kontrollmekanismer. Når han nå er avslørt som informasjonsbedrager, så er det lett å tenke at den nye friheten ble misbrukt. Og hans avsløringer, eller «avsløringer» havnet uansett i den etablerte pressen. Vi kan jo bare spekulere i hvordan de nye «opplysningene» i Treholt-saken hadde blitt dekket, dersom Malthe-Sørenssen og hans svenske bruktbilselger hadde lykkes med å lure Stabell og Treholt.

I den nye medievirkeligheten kan historier som redaksjonene ikke har noen mulighet til å kontrollere det egentlige grunnlaget for, forplante seg raskt og vokse til større saker. Som et tre uten rot.

Akkurat det kan det være verdt å reflektere over både for medier og offentlighet når man blir kjent med denne saken. En virkelighet der informasjon blir en handelsvare mellom frilansere og redaksjoner, mellom oppdragsgivere og «utredere» eller privatetterforskere, kan skape et marked for bedrageri og juks. At de som skal bruke informasjon i en sak eller publisere den som journalistikk bør ha god kontroll med hvordan den er skaffet til veie er avgjørende.

Den tanken melder seg nok nå hos redaktører og journalister som har latt Malthe-Sørenssens arbeid være grunnlaget for journalistikk eller meningsytringer de siste årene. Avsløringen er ubehagelig for mange.

Her kan du lese mer om