Foto: Roar Hagen

Kommentar

Tyrkias farvel til Europa

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan brenner broene til vestlige land. Det skjer gjennom systematiske angrep på menneskerettigheter og rettssikkerhet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det betyr et tyrkisk farvel til Europa. Tilnærmingen til EU har vært basert på respekt for grunnleggende verdier. Det er denne kontrakten Erdogan nå bryter.

Unntakslover

Tyrkia er utsatt for stadige terrorangrep. De har all rett til å forsvare seg, med alle rettsstatens midler. Men det som nå skjer er noe annet. Unntakslovene brukes for å fengsle opposisjonspolitikere, journalister og dommere.

Ingen trekker heller i tvil Tyrkias rett til å erklære unntakstilstand etter det blodige kuppforsøket i sommer. Men nå er unntakslovene blitt forlenget og myndighetene driver klappjakt på politiske motstandere, virkelige eller innbilte.

Selv i en krise skal myndighetene i demokratiske land respektere grunnleggende sivile rettigheter.

Massearrestasjoner

Natt til fredag ble leder, nestleder og ti parlamentsmedlemmer for Folkets demokratiske parti (HDP) pågrepet i en omfattende politiaksjon. HDP er et demokratisk-sosialistisk parti som i juni 2015 oppnådde en oppslutning på 13,2 prosent i parlamentsvalget og ble Tyrkias tredje største parti.

Påskuddet for å pågripe partilederne er påstander om at de sprer propaganda for det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK, som er i krig med tyrkiske myndigheter. HDP er pro-kurdisk, slik de også støtter andre tyrkiske minoriteter. Noe av partiets suksess har nettopp vært at de har tilbudt velgerne et fredelig og demokratisk alternativ. Dette har appellert til flere enn bare kurdere.

- Dette er en mørk dag, ikke bare for partiet vårt, men for Tyrkia og regionen. Det betyr slutten på demokratiet i Tyrkia, het det i en uttalelse fra HDP.

Utenriksminister Børge Brende reagerte på arrestasjonene på lik linje med andre europeiske regjeringstalsmenn. Han omtaler det som en dramatisk og negativ utvikling.

Dette er nettopp uttrykk for en utvikling til det verre. Pågripelsen av opposisjonspolitikere er bare ett av mange uttrykk for at Tyrkia styres i autoritær retning.

Dødsstraff

Et annet symptom er forsøket på å gjeninnføre dødsstraff. Tyrkia avviklet dødsstraffen i 2004, den gang regjeringen var opptatt av å berede grunnen for et fremtidig EU-medlemskap. President Erdogan sa sist helg at regjeringen ønsker dødsstraffen tilbake. Han var overbevist om at parlamentet ville vedta lovendringen:

- Ingen grunn til bekymring. Dette kommer til å skje snart. Vi ønsker dødsstraffen tilbake, sa presidenten til tordnende applaus på et folkemøte.

Det går sikkert hjem hos tilhengerne, men i vestlige land skaper det stor bekymring. Hvis parlamentet gjeninnfører dødsstraff må Tyrkia forlate Europarådet. Alle som søker EU medlemskap må fjerne dødsstraff fra lovverket.

Tyrkia kunne blitt en modell for Midtøsten, et sekulært demokrati i et muslimsk land. Men Erdogan bryr seg tydeligvis ikke lenger om hva Europa mener. Europeiske verdier er visst ikke lenger noe å strekke seg mot.

LES OGSÅ:Tyrkisk valuta stuper

Klappjakt

Den negative utviklingen har pågått i flere år, men skutt fart etter kuppforsøket i juli. 26 internasjonale organisasjoner oppfordret i slutten av oktober tyrkiske myndigheter til å stanse tiltak som, i praksis, er uforenelige med landets forpliktelser i forhold til menneskerettighetene. Unntakstilstanden skal ikke misbrukes til å stilne dissens og legitimere grove menneskerettighetsbrudd.

34 000 sitter i forvaring etter det mislykkede kuppforsøket i sommer. Det inkluderer ikke bare soldater og offiserer, men også dommere, lærere og andre. 70 000 er under etterforskning. 150 aviser og mediehus er stengt og minst 130 journalister er arrestert. I forrige uke ble det enda flere, da redaktøren for den tradisjonsrike storavisen Cumhurriyet og flere journalister ble pågrepet.

Mens EU innstendig ber Erdogan forholde seg til tyrkisk og internasjonal lov, er presidenten oppsatt på å utvide sine fullmakter, endre lovverket og kriminalisere opposisjon.

For vestlige land blir det stadig mer krevende å forholde seg til et strategisk viktig NATO-land og en uunnværlig partner i arbeidet med å sikre Schengens yttergrense. Med 2,2 millioner syriske flyktninger er Tyrkia det viktigste transittlandet til Europa.

Tyrkia er hardt rammet av terror, og av ringvirkningene fra krigen i Syria. Utviklingen i Tyrkia angår oss direkte. Det burde tilsi et nært samarbeid. Men Erdogan velger sin egen vei og avstanden til Europa øker. Det er dårlig nytt for Tyrkia. Og for Europa.

LES OGSÅ:Erdogan angriper Clinton

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder