Foto: ,

Kommentar

Spinkel mann med voksende pondus

KrF oppleves av mange som mørkemennenes parti. Men KrF-leder Knut Arild Hareide er en tolerant mann.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Hareide vant den første partilederdebatten i denne valgkampen. Han har vokst seg inn i lederrollen. Velgerne er i ferd med å bli kjent med ham. Nå viser han også temperament og indignasjon. Den spinkle mannen har fått tyngde.

De siste ti årene har partiet falt jevnt og trutt – eller i beste fall ligget helt flatt. KrF har, sammen med Sp, de eldste velgerne. Velgerne dør bokstavelig talt ut. Det finnes ikke mange ungdomsmiljøer her i landet der det regnes som kult å stemme KrF.

Mørkemenn

I mange andre europeiske land er de kristendemokratiske partiene bredere. Se Tyskland, Italia eller Nederland. I alle disse landene ser velgerne kristendemokratene i langt større grad som helt vanlige, verdiforankrede politiske partier.

Les også: Folder hendene og ber om makt

Det norske KrF, derimot, oppleves av mange som forkynnende, som mer av en menighet enn et parti. Mange velgere forbinder KrF med det mørkeste mørke av fordømmelse og moralisme – på tross av at sentrale partifolk i mange år har jobbet hardt for å bli kvitt dette stemplet.

Dette bildet av KrF har historiske årsaker. Partiet sprang ut av bedehusbevegelsen. Der var det mørkemenn som kom med skremsler om helvete for dem som ikke fulgte Herren og hans bud – slik de tolket budene. Det handlet mye om kropp og sex, om drikk og dans og kortspill.

Politikk og religion

Et særpreg ved KrF var bestemmelsen i partilovene om at de som skulle ha tillitsverv i partiet, måtte være bekjennende kristne. Med denne bestemmelsen blandet KrF politikk og religion på en måte som stadig flere velgere anså som utidig og uakseptabel. Det er grunnleggende i et demokrati at politikk og religion er atskilt. Lover og vedtak skal begrunnes i rasjonelle argumenter, ikke i religiøse bud.

Dette var det stadig flere i KrF som innså. Men først for to år siden ble den såkalte bekjennelsesparagrafen fjernet, etter hard indre strid. Spørsmålet er om dette skjedde for sent. Mye tyder på at bildet av KrF som forkynnende og fordømmende er omtrent umulig å endre.

Les også: KrFs abortdilemma

Men Knut Arild Hareide er ingen fordømmende mann. Tvert om. Slik jeg opplever ham, har han ikke noe imot homofilt samliv eller drikk og dans. Han respekterer andre menneskers livsvalg, også når de er helt annerledes enn hans egne. Det er lite ved Knut Arild Hareide som minner om det bildet KrFs argeste kritikere ønsker å tegne.

Fornuft og gudstro

Det kan faktisk argumenteres med at mange av dem som oppfatter seg selv som svært tolerante mennesker, egentlig er dypt intolerante. Se for eksempel hvordan mange såkalte åpne, moderne mennesker omtaler troende mennesker og deres gudstro. De synes å mene at jo mer kunnskap du får, jo mindre grunn er det til å tilhøre en religion. De mener åpenbart at fornuft og gudstro står i direkte motstrid med hverandre.

Så feil kan man ta. Blant mine klokeste og mest reflekterte venner finner jeg både dypt troende og bastant ikke-troende mennesker. For egen del klarer jeg ikke å se at det hverken skal være en motsetning eller en sammenheng mellom gudstro og fornuft.

Blant norske kristne finnes det både dypt konservative og fordømmende mennesker, og fordomsfrie og åpne mennesker. Det går til og med an å være kristenkonservativ og likevel la være å dømme andre mennesker og deres livsvalg.

Vi ser bredden i Kristen-Norge gjennom valgkampen som pågår i forkant av kirkevalget. Her går debatten om hvorvidt kirken kan vigsle homofile og lesbiske par. Sterke krefter ønsker det – og sterke krefter kjemper imot.

Risikosport

Innad i KrF pågår det også en interessant prosess rundt abortspørsmålet. Veldig internt så langt. Men stadig flere i partiet ser at det å tviholde på et standpunkt som uansett aldri får gjennomslag, og som stadig flere også i partiet ser at det ikke finnes noe godt alternativ til, stenger for andre viktige debatter. For hvordan skal KrF klare å legge tyngde bak sine standpunkter i vanskelige spørsmål som surrogati og senabort, når så mange velgere leser alle utspill og innlegg fra partiet i disse spørsmålene som snikargumenter i kampen mot selvbestemt abort?

Les også Skartveits kommentar: KrFs abortdilemma

Hareide og hans allierte ønsker å vise frem et åpent KrF som er verdibasert, men ikke fordømmende. Men det er risikosport på høyt plan. Han risikerer å miste de gamle, trofaste velgerne lenge før han eventuelt klarer å tiltrekke seg de som er yngre og mer moderne.

Det er vanskelig å se noen andre i partiet som kan klare det bedre enn Hareide. Han kan tidvis vinne debattene. Men jeg tviler på om det er nok.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder