SATIRIKER: Hushumorist Jørgen Strickert i NRK P2 har pådratt seg de salongkonservatives vrede.
SATIRIKER: Hushumorist Jørgen Strickert i NRK P2 har pådratt seg de salongkonservatives vrede. Foto: Terje Bendiksby , NTB scanpix

Surt i salongen

MENINGER

Satire i følsomhetens tidsalder er følsomme greier.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 21.11.15 15:15

Hver ettermiddag i radioens kulturkanal P2 går programmet «Salongen» på luften med en pen, men ikke altfor omfattende lytterskare, skal man tro det man har hørt.

Dette lille programmet – med en fiffig blanding av godstemning og satire – har, mildt sagt, satt fyr på en engere krets i det norske meningsfeltet som vi her, og for ordspillets skyld, kan kalle de salongkonservative.

Bakgrunnen for forargelsen er et innslag der den profilerte, konservative statsviteren Asle Toje ble utsatt for programmets hushumorist Jørgen Strickert. «Tilsvining», «nazi-stempling», «dehumanisering», «ren sjikane», lød de umiddelbare reaksjonene fra kretsen, og jo, da, innslaget var ikke så veldig morsomt, jeg drister meg til å fastslå det.

Strickert har bakgrunn fra ytterste venstre i politikken, noe humoren hans bærer en smule preg av, om man lytter med mistenksomhetens ører. Med en solid dose moralsk patos ble Tojes innvandringskritiske posisjon på nokså røft vis vridd og vrengt på i Strickerts klipp-og-lim-innslag, noe man fikk med seg om man hørte litt nøye etter.

Det gjorde så visst den nevnte kretsen, og en lang, lang, lang transkripsjon av innslaget er siden behørig analysert og fordømt i noen febrile tråder i sosiale medier. Og Toje, flankert av blant andre professor Janne Haaland Matlary (Universitetet i Oslo), som har meddelt at det heretter ikke er aktuelt å stille opp i NRK, iallfall ikke før det foreligger en unnskyldning.

«Mediehuset fremstår som Mikke Mus' klubbhus», sier Toje om NRK, en litt uforklarlig metafor for alle som ikke er faste seere av barne-TV (på NRK). Påstanden er: NRK er ikke balansert nok i nyhetsformidlingen (og, altså, i humoren). Man værer «ARK»-debatten fra Carl I. Hagens storhetstid, og kanskje er det noe i det, at NRK heller i venstreretning, skjønt slikt er kinkig å få målt på skikkelig vis.

Man velger selv sine slag her i livet, og alle står selvsagt fritt til å si nei til hvem det skal være. Men det fremstår noe besynderlig at personer og miljøer som stadig understreker at «vi må våge å ta debatten», boikotter arenaen der mange av debattene foregår.

Man kan også la seg undre over at Asle Toje, forfatteren av kronikken «Krenkelsestyranniet» fra 2011, har latt seg fornærme av tildragelsen. I kronikken het det: «Ifølge historikeren Charles Maier har det offentlige ordskiftet degenerert til en 'konkurranse om å pårope seg urett' hvor en myriade av minoriteter søker særbehandling».

Det er lett å gi Toje og Maier rett i det. Følsomheten er utvilsomt tiltagende, også i den norske offentligheten.

Ikke minst blant de salongkonservative.

--

(Oppdatering: Professor Morten Kinander ved BI, som var nevnt i den opprinnelige teksten, opplyser at han ikke har sagt nei til å stille opp i NRK, men at lysten til å stille opp har blitt mye mindre etter satiren mot Toje.)

Her kan du lese mer om