Debatt

Tvangsloggene: Hvordan granske?

VGs reportasjer om belteleggingen i tvangspsykiatrien
startet i mars med artikkelen om kvinnen som har vært tvangsinnlagt i ti år, de siste to i belter.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KRONIKK: HELGE HJORT,

advokat, advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co

KIRSTEN VIKESLAND MÆHLE, advokatfullmektig

Innleggelsen førte til flere hundre vedtak om fastholding, nedlegging, isolasjon, sperret kontakt med omverdenen, tvangsflytting og beltelegging med overvåking av minst ett «personal», selv på do, selv i dusjen. Sykehuset har erkjent at hun de første åtte-ni år ble feilbehandlet og feildiagnostisert. I behandlers redegjørelse til Fylkesmannen står det at behandlingen bygget på «regresjon, splitting, manipulasjon».


Nå påviser VG at beltelegging har fått en utbredelse og et omfang ingen ville trodd, og knapt noen kjenner til.

Den blir ikke registrert og slett ikke innrapportert som den skal, som avisen har dokumentert. Reglene for beltebruk følges ikke, og kontrollorganene som er satt til å vokte psykiatrien fanger ikke dette opp.

Gransking

Det kreves nå at beltebruken må granskes. Helseministeren mener vi heller må se fremover. Dessuten har en kontrollinstans trådt i funksjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus reagerte på VGs oppslag i mars med å gjennomføre tilsyn, og har nå gjort det påny. Det får vel holde?

Les VGs avsløringer fra psykiatrien:

• Spesial 1: Pasienter bindes fast ulovlig
• Spesial 2: Grep ikke inn mot ulovlig beltetvang

Det kan være grunn til å se nærmere på hvordan forrige granskning ble utført:

Fylkesmannen ba om innsyn og en redegjørelse for sykehusets arbeid med pasienten etter at korrekt diagnose ble stilt. Rundt 300 sider (av nesten 6000) ble gransket. Fylkesmannens 13 sider lange avsluttende vurdering avgjør ikke om pasienten har fått forsvarlig helsehjelp, men om den er forsvarlig. Fylkesmannen fant «ingen holdepunkter for at behandlingen av pasienten i aktuelle tidsperiode (min understreking) har vært uforsvarlig.»

Var behandlingen pasienten fikk de første åtte år forsvarlig? Hvordan kunne behandlerne unngå å oppdage et forslag i journalen om ny utredning? Det tok mangeår å få stilt riktig diagnose. I mellomtiden ble hun behandlet med «regresjon, splitting, manipulasjon».

Oppreisning

Å granske ti års tvangsopphold ville blitt litt av en jobb. Fylkesmannen valgte å se fremover. Burde statens tilsynsmakt uttalt sitt syn for eksempel på om behandlerne bør lese sine pasienters journal? Det kunne spart pasienten for åtte år med feil behandling. Heller ikke protokolleringen av og kontrollen med beltebruken tok fylkesmannen stilling til.

Til fylkesmannen skrev behandler: «Man har i tillegg endret tenkning rundt progresjon og fremtidig flytting fra sykehuset. Pasienten dekompenserer ved et slikt fokus.» Men uken etter startet arbeidet med å flytte henne. En annen institusjon «vil overta pasienten i løpet av et halvt til ett år», for å «forhindre irreversibel slitasje ved lokal sikkerhetsenhet B.» Flytteplanene fylkesmannen ikke ble orientert om skyldtes øyensynlig hensynet til behandlingspersonalet. I pasientens journal ble det notert: «Pas skal ikke informeres».

Sykehus i Møre og Romsdal: Luftet pasient i belter ved barnas fotballbane

Fylkesmannens tilsynsrapport fremstår som en oppreisning for sykehuset. At den ikke fant holdepunkter for at behandlingen var uforsvarlig er en velbrukt dobbel negasjon i norsk tvangspsykiatri. (Er ikke uforsvarlig noe annet og mindre enn «forsvarlig»?)

Mange spørsmål

Lørdag 26. november beskrev VGs helgebilag en tvangsinnlagt pasient vårt kontor har bistått med å påklage belteleggingen av. Hun fikk medhold i klagene. Tirsdag 29. november ble jeg oppringt fra fylkesmannen: Gjaldt reportasjen vår klient? Det måtte jeg bekrefte. Jeg fikk da opplyst at fylkesmannen hadde opprettet tilsynssak, etter forslag herfra i brev av 30. august. Det var sikkert tilfeldig at beslutningen kom samtidig med VGs nye reportasjeserie.

Fylkesmannen skal medvirke til at helsevesenet følger lov og at pasientbehandling er sikker, tillitsskapende og holder god kvalitet. Å uttale at den «ikke er uforsvarlig» er et uklart signal.

Saken fylkesmannen nå har startet tilsyn med reiser mange spørsmål:

- Kan sykehuset besluttebruk av mekaniske tvangsmidler fremover i tid, først reiming 24 timer i døgnet, deretter gradvis utløsing fra beltene hvis pasienten samarbeider? - Kan hun uten ny utagering holdes beltelagt i tre uker og bruke belter som behandling? - Kan sykehuset beslutte besøksbegrensninger for pasientens foreldre uten å treffe vedtak, og bestemme at pasienten legges i belteseng som rutine etter foreldrebesøk? -Kan sykehuset unnlate å føre tvangsmiddelprotokoll? - Kan sykehuset nekte pasientens advokat å snakke med sin klient alene, fordi hun er beltelagt og holdes under oppsyn?

LES OGSÅ: Eline ble beltelagt i fjor: – Den verste natten i mitt liv

Nei. Dette er forbudt. Loven er klinkende klar. Men den overholdes ikke, og det får ikke følger for lovbryterne. «Avvik» heter slike lovbrudd på tilsyns-norsk.

Skader pasientene

Fylkesmannen gransker sin region. Begge disse sakene er fra hovedstadsområdet og vil neppe påvirke de forsømmelser i bruk, registrering og kontroll av beltelegging som VG har påvist landet over. Kanskje trengs en overgripende og tydelig granskning, slik avisen slår til lyd for?

HØIE TIL VG: Psykiatrien har fått leve sitt eget liv

Den motvilje VG har møtt i arbeidet med å innhente faktadokumentasjon er dessverre velkjent for advokater i enkeltsaker. En psykiatri som samarbeider om å nekte offentligheten innsyn i hva den driver med, fortjener ingen tillit. Psykisk helsevernloven gir kun sykehus som er «faglig i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende behandling» rett til å motta pasienter til såkalt tvungent psykisk helsevern. Oppfyller sykehus som byr sine pasienter slikt som VG har beskrevet dette lovkrav? Kan pasienter behandles lovstridig, men faglig tilfredsstillende?


Belter skader pasientene. De blir sykere av dem. Og av å nektes kontakt med sine nære (eller med sin advokat). Psykiatrien må simpelthen samarbeide med sine pasienter, de som står dem nær og som de stoler på. Det blir sikkert også psykiatrien bedre av. Da kan den se fremover!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder