Anonym og mektig

Vet du hvem som er høyesterettsjustitiarius i Norge? Få kan navnet hennes. Men det kan endre seg. Et mer mangfoldig Norge kan gi oss en mektigere og mer politisk Høyesterett.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Hun heter Toril Marie Øie og er 56 år gammel. Kvinnen du kanskje aldri har hørt om er en briljant jurist, respektert og mektig - og foreløpig ganske anonym. Det Norge hun vokste opp i, finnes knapt lenger. På Oppsal, en drabantby sørøst i Oslo på 1960-tallet, var folk ganske like. Nordmenn flest hadde de samme referansene, så det samme på TV, og leste stort sett de samme avisene som naboen.

En av Norges mektigste: Få vet hvem høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie er Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Norge i dag er helt annerledes. Med ulike kulturer og religioner, skikker og kleskoder. Stadig flere nordmenn har foreldre eller besteforeldre fra land langt borte. Det betyr større mangfold - men også større spenninger. Ofte vil konfliktene handle om i hvilken grad flertallet skal tilpasse seg enkeltmennesker eller små grupper som ønsker å bryte med samfunnets normer. Vi ser det allerede, i spørsmål som hvorvidt kvinner skal kunne dekke seg til med maskelignende plagg over ansiktet.

De aller fleste vanskelige verdispørsmål blir i Norge behandlet politisk. Vi har tradisjonelt vært ganske enige om hva som er akseptabel oppførsel, og politikerne våre har vært flinke til å finne frem til brede og samlende løsninger på omstridte spørsmål. Vil det fortsette slik, også i et forandret Norge? Eller vil slike saker i økende grad vil bli behandlet i domstolene, slik vi ser i det sammensatte USA?

Les kommentaren: Uten dommere dør demokratiet

Måten Høyesterett er bygget opp er ganske lik i Norge og USA. De har begge som en av sine oppgaver å undersøke om lover gitt av politikerne strider mot Grunnloven. Begge har muntlige forhandlinger, de avgjør sakene ved stemmegivning, og offentliggjør sine ulike begrunnelser. I mange andre land er det annerledes, der får ikke offentligheten vite om uenigheter og ulike vurderinger blant dommerne.

Men Høyesterett i Norge og USA er også svært forskjellig. Amerikanernes øverste domstol spiller en tung politisk rolle. Det var Høyesterett i USA som gjorde abort lovlig på 1970-tallet, som opphevet raseskillet i sør på 1960-tallet - og som så sent som i forfjor tillot homofilt ekteskap. Kontroversielle avgjørelser, som alle forandret USA. Spørsmål politikerne ikke klarte å løse.

Her hjemme har slike politiske seire kommet etter lange og harde politiske kamper. Vår abortlov er en av verdens beste, i den forstand at den er et klokt kompromiss skapt gjennom politiske prosesser. Så langt det er mulig har den norske abortloven klart å forene to prinsipielle standpunkter som egentlig er uforenelige: Vern om fosteret i mors liv, og kvinnens rett til å bestemme. Resultatet er en lov de fleste kan leve med.

Les kommentaren: Abortmotstanderen som splittet abortmotstanderne

Det samme har vi sett med homofilt ekteskap. Også det har vært en lang politisk kamp, som har blitt vunnet skritt for skritt. Nå slutter de fleste opp om dagens lov. Det er en styrke ved vårt demokrati at slike saker har blitt avgjort politisk, ikke gjennom domstolene.

Da er vi tilbake til den anonyme Toril Marie Øie. Hun har vært høyesterettsjustitiarius i et år nå. Kontrasten til USA er stor. Der vet de aller fleste opplyste borgere hvem som er sjef i Høyesterett, John Roberts. Mange vet også navnene på de andre dommere. Hver gang en ny dommer skal utnevnes, er det politisk strid. Det er høringer i Senatet, med grundige gjennomganger av alt den foreslåtte dommeren har sagt og ment, og store diskusjoner om hva hun eller han står for.

Mektig og kjent: USAs høyesterettsjustitiarius John Roberts Foto: Aaron P. Bernstein Reuters

I Norge er høyesterettsdommerne ukjente blant folk flest. De nyter stor respekt i sine egne kretser. Deres uttalelser har tyngde, og jobben har status. Men utenfor jusens sirkler er det få som snakker om dem. Det er ikke en gang sikkert at alle stortingsrepresentantene kan navnet på mer enn en eller to av de 20 dommerne i vår øverste domstol.

Men Høyesterett er både mer spennende og mer politisk enn det mange tenker på i det daglige. Noen av dommerne ønsker å tolke norsk lov enda mer i tråd med avgjørelser fra internasjonale domstoler, mens andre ønsker å holde igjen. En annen konfliktlinje går mellom de som ønsker å tolke loven strengt innenfor rammene politikerne har lagt, og de som ønsker å tolke loven friere, og dermed skape ny rett. Ny politikk, rett og slett.

Les kommentaren: Politikerne i Høyesterett

Toril Marie Øie ble valgt til høyesterettsjustitiarius blant annet fordi hun befinner seg i midten i mange av disse spørsmålene. Hun har blitt beskrevet som en som kan klare å samle Høyesterett når det er mulig, og balansere mellom fløyene når de ikke klarer å bli enige. Hun er respektert i alle leire, både for sine kunnskaper og for sine lederegenskaper.

I dag leder hun en domstol få nordmenn har et forhold til. Det kan endre seg. Jo flere ulike grupper i et samfunn, jo større behov for avklaringer av mindretallets rettigheter opp mot fellesskapets interesser. Hvis politikerne klarer å finne gode svar på hvordan vi skal klare å løse konfliktene som oppstår, vil Toril Marie Øie fortsatt kunne ha en av de mektigste stillingene i Norge - uten å bli gjenkjent på gaten.

Hør Toril Marie Øie i podcasten Skartveit

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder