Kjære Tonje Brenna, vær din vakt bevisst!

Det er på tide at kunnskapsminister Tonje Brenna hopper opp på pulten, roper ut at læreryrket er blant verdens viktigste og sender et signal til blivende studenter om den verdifulle karriereveien lærerutdanningen leder til.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ABID RAJA, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre

Norge befinner seg i en krise som på sikt går renteøkning og prisvekst en høy gang. At færre og færre studenter søker seg til lærerutdanningen er dypt bekymringsverdig.

Å gå tom for lærere er en reell trussel mot vår velferdsstat.

Regjeringen burde være klar over det, men dessverre har jeg til gode å se at ansvarlige ministre tar utfordringen innover seg.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har ikke vist et eneste tegn på engasjement for å løfte lærerne. Derfor ønsker jeg nå å henvende meg direkte og personlig til den eneste ministeren jeg har håp og tro på at følger meg i denne saken.

Kjære Tonje Brenna. Gratulerer med nestledervalget i Ap. Jeg håper du kan bruke din posisjon i regjeringen og i Arbeiderpartiet til å løfte lærerne.

Det er deg vi setter vår lit til nå og jeg vet at du kan når du vil.

Vi har sittet i skoledebatter sammen. Ditt engasjement virker inderlig og ekte. Men det er på tide å ta ansvar. Å steppe opp gamet. Dette er ikke noe du kan skyve over på andre.

Nei, det er ikke vanskelig å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv. Men det kreves vilje og engasjement. Kanskje skulle det ikke mer til enn at ministeren for høyere utdanning jublet frem utdanningen. At han hadde sagt at han heier på lærerne og at det er blant Norges aller viktigste jobber.

Men den oppgaven er det du som må ta, Brenna, og det finnes flere grep.

Mastergraden skulle gi økt fokus på forskningsbasert læring og gi utdanningen den tyngden den trenger og fortjener. Men signaler fra din regjering tyder på at den ikke står i spesielt høy kurs.

Vi er nødt til å satse på, og ikke snakke ned, utdanningen til de som skal ta imot våre håpefulle.

Det skal kreve noe å bli lærer, og det har da aldri skremt bort tusenvis av dyktige studenter fra å ta jusutdanning på grunn av rykter om et tøft utdanningsforløp.

De som skal undervise neste generasjon i en krevende tid for Norge og Europa, faller nå fra. De forsvinner. Fremtiden til våre barn er i alvorlig fare.

Jeg ønsker meg, Tonje Brenna, at du som den eneste i regjeringen som bryr seg om dette, slår i bordet og roper ut at lærerrekruttering skal høyt opp på agendaen. At utdanningen skal bli mer attraktiv og at man ikke trenger å file på kravene til studentene.

Jeg tror det står hundrevis av mulige lærerstudenter, som gjerne ville tatt steget fullt ut, men at den usikkerheten som skapes holder dem igjen. Den usikkerheten, Brenna, den er det du som må ta bort.

Kanskje dere kunne økt stipendandelen til lærerstudenter. Vi kommer til å gå tom for folk, før vi går tom for penger.

Kanskje dere burde prioritert videreutdanning for lærere. Kanskje dere ikke skulle lagt ned lærerspesialistordningen – en av svært få muligheter for lærere til å spesialisere seg – uten å i det minste ha ett alternativ klart.

Kanskje dere bør ta dere råd til å øke bemanningen på skolene slik at lærerne ikke står alene i en krevende skolehverdag, men har et lag rundt seg av skoleledere, miljøarbeidere, helsesykepleiere og assistenter.

Og kanskje dere ikke skal tvinge lærerne til å avslutte sine streiker når de selv tar på seg ansvaret for å gjøre læreryrket lønnsmessig mer attraktivt. Det bør ikke være for mye å be om.

Det mangler ikke på mulige grep dere kan ta for å gi læreryrket det løftet det må få. Fremfor å kutte ned på virkemidler som gir økt attraktivitet til utdanningen.

Fremfor å okke seg over at utdanningsforløpet har blitt mer faglig krevende. Så burde dere heller fortelle om de fantastiske muligheter læreryrket byr på.

For vi står i en potensiell livsfarlig krise, Brenna. Jeg tror du vet det, men det er på høy tid at du tar sats og viser oppriktig vilje til å gjøre noe med det.

Vi har ikke råd til å vente til Venstre igjen skal ta det ansvaret i regjering. Vi trenger handling nå.

Kjære utdanningsminister. Vær din vakt bevisst!