Hvem er best egnet til å ta vare på bestemor? Foto: Randi Matland

Ja til bestemor på anbud!

Denne valgkampen kommer til å handle om skatt. Arbeiderpartiet har lovet å øke skattetrykket med 15 milliarder og Høyre vil senke skattetrykket med 25 milliarder. De fleste av oss betaler gjerne mer skatt, dersom det går til å forbedre velferdstilbudet. Men er det det Arbeiderpartiet kommer til å bruke skatteøkningene på?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

LENE JOHANSEN, journalist
De fleste av oss betaler gjerne mer skatt, dersom det går til å forbedre velferdstilbudet. Det var i hvert fall det Tankesmien Manifest konkluderte med, etter en spørreundersøkelse vinteren 2016. Resultatet er ingen overraskelse, da hver 6. nordmann mener at det å hjelpe noen som ikke har det bra er et viktig aspekt av demokratiet i henhold til World Values Survey.

Den samme undersøkelsen viser at nesten halvparten oss mener at det det er helt uakseptabelt å snyte på skatten. Bare syv av hundre nordmenn havner i den halvparten av skalaen som mener at det er rettmessig å snyte på skatten. Vi er snille, gode og rettferdige mennesker, vi nordmenn.

Sivilisasjon

Den amerikanske høyesterettsdommeren Oliver Wendel Holmes har sagt at han liker å betale skatt, for med skatt kjøper han sivilisasjon. Det offentlige er den store dugnaden. Vi velger å støtte dette tiltaket fordi vi føler vi får noe igjen for det. Beskyttelse, sikkerhetsnett og deltagelse i et større fellesskap. Men prosjektet er ikke noe mål i seg selv. Det ser den norske venstresiden ut til å ha glemt, når de igjen har satt skatteøkninger og den dogmatiske rekommunaliseringen av velferdstjenester på dagsorden.

Økonomer liker å måle omfanget av staten etter hvor mye den bruker av det som produseres i samfunnet. Finland er landet som er mest glupsk blant OECD-landene. For hver 100-lapp finnene produserer, så tar staten 57 kroner. Irland tar minst. Der klarer staten seg med bare 30 kroner, men det er vesentlig mindre enn de fleste. Norge ligger litt over gjennomsnittet og bruker rundt 49 kroner for hver 100-lapp som du og jeg skaper.
Les også: Tre av ti sier ja til privatisering av eldreomsorgen

Hvem bruker penger?

Det er lett å tenke at det ikke spiller noen rolle om det er det offentlige eller en person som bruker penger, men sånn er det ikke. Den som jobber i privat sektor skaper en økonomisk merverdi gjennom arbeidet sitt, mens den som jobber i offentlig sektor bruker merverdien skapt av andre. Det betyr ikke at det ikke har noen verdi at noen tar vare på bestemor, men med nasjonalregnskapsbriller er det en utgiftspost, ikke en inntektspost. Derfor er det viktig for samfunnet at staten bruker så lite som mulig av hver 100-lapp. Jo mer staten bruker, jo mindre vekst får vi i samfunnet.

Profitt er ordet som politikere bruker for den økonomiske merverdien som ansatte i privat sektor skaper. Politikere på venstresiden pleier nesten å spytte ut ordet profitt når de bruker det, som om ordet er skittent. De snakker om velferdsprofitører og bestemødre på anbud. De mener det er viktig at den som skal ta vare på bestemor er ansatt i kommunen og ikke i et aksjeselskap.
Les også: Skal redde flere eldre

Men hva er forskjellen på om den som tar vare på bestemor jobber for en ordfører eller en daglig leder? Forskjellen er profitt, merverdi. Ordføreren er ikke så opptatt av om omsorgen gis effektivt, for ordføreren må bruke opp budsjettet sitt hvert eneste år. Daglig leder vil forsøke å se om den samme tjenesten kan gjøres litt billigere, sånn at hun har litt mer penger på slutten av året enn hun budsjetterte for. Politikerne på begge sider pleier å omtale dette som innovasjon og verdiskapning, men det vil altså ikke den norske venstresiden at vi skal ha i omsorgstjenester.

Skattebetalerne får mindre

Problemet med denne dogmatikken er skattebetalerne får mindre tjenester for hver skattekrone. Pengene brukes ikke på den mest effektive metoden. Men venstresiden rettferdiggjør dette ved å antyde at bestemor får dårligere omsorg når hun får omsorgen på en mer effektiv metode. De gir ditt indre barnebarn skyldfølelse, sånn at din indre skattebetaler skal være villig til å betale litt ekstra for den samme tjenesten. Men fellesskapet taper, fordi den økonomiske merverdien daglig leder har skapt går inn på inntektssiden i nasjonalregnskapet. Ordføreren har ikke skapt noe merverdi, så han er en utgiftspost.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Arbeiderpartiet og regjeringsvennene deres har fått mulighet til å prøve ut denne teorien om at ordføreren er like flink til produsere omsorgstjenester som daglig leder. På Søreide Sykehjem og Odinsveien omsorgssenter i Bergen har de sparket ut daglig leder, sånn at de ansatte nå jobber for byrådslederen i stedet. Det har ikke gått så bra. Der hvor daglig leder holdt seg til budsjettet og satt igjen med litt ekstra, har ordføreren brukt 127 000 mer for å gi bestemor den samme tjenesten. Omsorgen for bergenske bestemødre koster skattebetalerne 57 millioner kroner mer i denne valgperioden når byrådslederen skal være sjef. Bestemødre fra Oslo kommer til å koste skattebetalerne 49 millioner kroner mer.

Altså har vi ikke bare fjernet en inntekt fra nasjonalregnskapet, nemlig den merverdien daglig leder klarte å skape fordi hun var mer effektiv, men vi har økt utgiftsposten. Omsorgen for bestemor er den samme, men den koster mer.

Føler den indre skattebetaleren din seg like sjenerøs nå, som når du begynte å lese denne teksten? Det er tross alt pengene dine dogmatikerne i Arbeiderpartiet vil bruke mer av.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder