OM «SKOLESVIKET»: – Skolen har kanskje aldri vært bedre. Likevel har skolen et forbedringspotensial, og vi må alltid diskutere hvordan den skal bli bedre, skriver Kjersti Lundetræ. Foto: Elisabeth Tønnessen

Debatt

Jo, norske elever er blitt flinkere

Skal vi snakke om hva 6-åringer har igjen for å begynne på skolen, må vi se på elevene som har fulgt Kunnskapsløftet – og som startet med leseopplæring fra første klasse.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

KJERSTI LUNDETRÆ, senterleder ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger.

Diskusjonen om skolestart for 6-åringer og læringsutbytte er høyaktuell. Det er prisverdig at det settes søkelys på seksårsreformen og kvalitet i skolen. Men dessverre ser vi at en del av debatten tar utgangspunkt i feil premisser – nemlig erfaringer fra L97. I denne læreplanen var det først i 2. klasse at elevene skulle begynne å «bruke bokstavene og gradvis erobre lese- og skrivekunsten». 

les også

Egil Gabrielsen om «skolesviket»: Flere barn bør utsette skolestarten

Resultatene til elevene som gikk på skolen under L97 brukes ofte som argumentasjon for at seksårsreformen ikke har ført til mer læring i skolen. Professor Terje Ogden sier at «vi ikke ser noen effekt av den i det hele tatt. Ungene blir ikke flinkere.» (VG, 29.09.) Også Peder Haug viste til PISA-resultatene fra 2000 til 2012 da han nylig argumenterte på lignende måte for Utdanningsetaten i Oslo. 

Men hvis vi skal si noe om status i dag, må vi se på resultatene til elevene som har gått hele skolegangen sin under Kunnskapsløftet (2006), hvor lese- og skriveopplæringen startet i 1. klasse.

les også

«Skolesviket»: – Pappa, vet du hva? Jeg er dum

Den første PISA-undersøkelsen av elever under Kunnskapsløftet blir offentliggjort i 2019. Men vi har allerede kunnskap om disse elevene fra to runder av den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS. Og her er resultatene oppløftende: De middelmådige resultatene til norske elever snudde klart i 2011 og ble enda bedre i 2016. Norske tiåringer, både gutter og jenter, har hatt klar framgang i leseferdigheter de siste årene. Det er i dag mange elever på de høyeste ferdighetsnivåene, og kanskje viktigst - andelen svært svake lesere er halvert. Så jo, Terje Ogden, Peder Haug og andre: Norske elever er blitt flinkere.

les også

Oslos skolebyråd: Mer lek og mindre testing

Samtidig er det mange utfordringer, som VGs artikkelserie peker på. Det problematiseres at det er forskjeller mellom de eldste og yngste i hvert kull, og tas til orde for at flere bør utsette skolestarten. Men selv om vi ser forskjeller mellom de yngste og eldste elevenes leseferdigheter, viser PIRLS 2016 at avstanden i dag er mindre enn det var blant L97-elevene.

Og ikke minst: Det er de yngste elevene som har hatt best fremgang. At alder ved testtidspunkt har noe å si for denne aldersgruppen er forventet, og kan også være et uttrykk for at skolen tilpasser undervisningen til elevene, slik at de får utnyttet potensialet sitt.

les også

Slik er skolestarten i Danmark: Seks ganger flere barn får utsatt skolestart

Vi hører ofte fra dem som ønsker seg tilbake til noe av tanken med seksårsreformen i 1997, nemlig å forene det beste fra barnehage og skole. Da må vi ikke glemme hvor dårlig dette fungerte i praksis mange steder. En konsekvens var at det ikke ble lagt opp til formell leseopplæring på første trinn. Elevene skulle utforske dette i «egen takt». Slike føringer vil vi ikke tilbake til. Da risikerer man at de som har interesse eller er modne for alderen selv tar initiativ til å lese og skrive, mens umodne eller uinteresserte elever lar være. Dette er en oppskrift for å øke forskjellene.

Norske elever fortjener mer meningsfull og engasjerende undervisning med rom for lek og kreativitet og de trenger gode relasjoner til lærere og medelever. Skolen har kanskje aldri vært bedre. Likevel har skolen et forbedringspotensial, og vi må alltid diskutere hvordan den skal bli bedre. Men da må diskusjonen foregå på riktige premisser.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder