DEBATT OM BARNEHAGE: – Jeg heier på alle mammaer og pappaer som går fra det møtet for å rekke barnehagen, fordi jeg vet hvilken helvetes disiplin det kreves å prestere på jobb samtidig som man vil være der for barna sine, skriver Brenne - her avbildet med datteren Sophia på ett år tidligere i år.

DEBATT OM BARNEHAGE: – Jeg heier på alle mammaer og pappaer som går fra det møtet for å rekke barnehagen, fordi jeg vet hvilken helvetes disiplin det kreves å prestere på jobb samtidig som man vil være der for barna sine, skriver Brenne - her avbildet med datteren Sophia på ett år tidligere i år. Foto: Ida Bjørvik

Debatt

Mor med karriere: – Ja, av og til må vi faktisk gå fra jobb for å hente i barnehagen

Er det noe de fleste som sjonglerer karriere med småbarnsliv kan kjenne seg igjen i, er det at man blir tvunget til å utnytte tiden bedre. Som mor til to små jenter er jeg helt kompromissløs med tiden min. Det betyr både at jeg må være mest mulig effektiv på jobb, men også at jeg går når jeg skal hente i barnehagen.

MARTINE LUNDER BRENNE, redaktør Foreldre og Barn.

Vi lokker ikke akkurat flere kvinner oppover karrierestigen av å snakke om hvor vanskelige de er å håndtere i arbeidslivet.

Celine Marie Moe startet nylig en debatt med kronikken «Manpower trenger girlpower» i DN, hvor hun refererer til et usedvanlig klønete jobbintervju gjort av nettopp bemanningsselskapet Manpower.

Moe, som var aktuell for en lederstilling, skriver at hun ble fortalt at hun trengte spesialtilpasning, ettersom hun hadde barn som måtte leveres og hentes i barnehagen.

les også

Ja til posesuppe!

Klønete, skremmende, uvitende – man kan kalle et slikt jobbintervju mange ting. Så: I et slags svar skriver gründer Astrid Dyson at det må være rom for å snakke om barnehagerutiner.

At «det er en menneskerett i Norge å hente barna i barnehagen, koste hva det koste vil», og at det blir problematisk for de som blir sittende igjen i møtet, eller værende igjen på kontoret. At vi trenger mer fleksible barnehager og en debatt om sekstimersdag.

For en skivebom.

Norge trenger flere kvinnelige toppledere. Ikke bare fordi det er likestilling i seg selv, men fordi det finnes en rekke eksempler, blant annet McKinseys etter hvert mye omtalte «Woman Matter»-rapport, på at kvinner i ledelsen også er meget god business.

les også

Advarer foreldre: – Si nei til koffeinbomber forkledd som brus!

Samtidig trenger vi unger. Det fødes for få barn i Norge, faktisk så få at statsministeren ber oss føde flere.

Derfor er det neppe noen god idé å sette disse to opp mot hverandre som fullstendig motstridende interesser. Og at folk med barn er en egen rase i arbeidslivet, som tar seg til rette som om de var viktigere enn alle andre.

Nå trodde jeg forresten at denne myten var avlivet for lengst, men det er tydeligvis absolutt innafor med en oppfriskning: Å være best i jobben sin handler ikke om å være der mest. Å være best i jobben sin handler om å levere resultater.

les også

Mamma: - Den beste matpakka er den som blir spist opp

Uavhengig om man sitter to timer ekstra utover ettermiddagen hver dag, eller går for å rekke barnehagehenting – og eventuelt tar igjen det man trenger når ungene har lagt seg.

Og er det noe de fleste som sjonglerer karriere med småbarnsliv kan kjenne seg igjen i, er at man blir tvunget til å utnytte tiden bedre. Som mamma til to små jenter er jeg selv helt kompromissløs med tiden min.

Det betyr både at jeg må være mest mulig effektiv på jobb, men også at jeg går når jeg skal hente i barnehagen. Man kan sånn sett også argumentere for at et presset tidsskjema tvinger fram mer effektiv jobbing.

les også

Trebarnsfar er lei dorull-salg: Kjære Dugnad, kva skjedde?

De fleste småbarnsforeldre med krevende jobber som jeg kjenner, utnytter også kveldene til jobbing. Å legge møteaktivitet innenfor de inntil åtte timene barnehagene er åpen bør derfor strengt tatt ikke være så mye forlangt. Eventuelt planlegge avvik fra dette i god tid. Dette gjelder både mammaer og pappaer.

Og et lite innspill: Hvis det har irritert deg i årevis at folk må gå fra dagens siste møte før det er over for å hente i barnehagen, ville jeg prøvd noe nytt: å kalle inn til akkurat de møtene en halvtime tidligere.

For å tilpasse arbeidshverdagen familieliv er nemlig en forutsetning hvis vi skal klare å få flere kvinnelige ledere, samtidig som de skal føde barn. Det bør ikke være kontroversielt å mene. For selvfølgelig blir man mindre fleksibel av å få barn, også når det kommer til jobb. Men hvis vi er enige om at vi trenger både kvinner i jobb og barn, så er ikke egentlig det en spesielt interessant tilnærming.

les også

Åh, dere skal «bare» være hjemme i ferien?

Og når det kommer til barnehageordningen; Den vi har er faktisk helt i verdenstoppen. Full barnehagedekning betyr at de aller fleste av oss har muligheten til å være på jobb fra åtte til fire hver dag. Regner man inn litt ekstra tid etter barna har lagt seg, samt muligheten til å være tilgjengelig på telefon utover arbeidstid, bør det være mer enn nok tid til å utføre jobben sin for de aller fleste.

Jeg heier på alle mammaer og pappaer som går fra det møtet for å rekke barnehagen, fordi jeg vet hvilken helvetes disiplin det kreves å prestere på jobb samtidig som man vil være der for barna sine. Og mannen Dyson refererer til som gleder seg så innmari til å kunne gå tidlig fra møter fordi han har fått barn, representerer neppe særlig mange småbarnsforeldre med karriere.

Dyson etterlyser også en mer fleksibel barnehage. Jeg skulle gjerne likt å høre mer om hvordan denne skal fungere i praksis. La meg ta et eksempel på en utfordring: Barn i barnehagealder trenger mye søvn. De legger seg gjerne mellom klokken 18 og 20 en gang.

les også

«Skolesviket»: – Pappa, vet du hva? Jeg er dum

Hvis man henter i barnehagen rundt halv fem, og er hjemme fem, har man med andre ord ikke tid til veldig mye mer enn middag og et bad. Også trenger de jo faktisk litt nærhet og kjærlighet også, disse barna. Så skal de legges. Så hvordan skal «en mer fleksibel» barnehage løse dette? Skal barna legge seg i barnehagen? Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er i alle fall ikke redd for å si høyt at det er et helt uaktuelt scenario.

Så er det selvsagt andre ting som spiller inn også, hvis målet er flere kvinnelige ledere og flere barn. Kjønnsbalanse i hjemmet for eksempel, som er helt essensielt for mange familier som kombinerer karriere og barn. Men akkurat dét er egentlig en annen debatt, og den har jeg ikke tid til nå. Må løpe for å rekke barnehagen.

Vil du delta i debatten? Send innlegget ditt til debatt@vg.no!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder