DE GRØNNE: Henrike Hahn, Robert Habeck og Anton Hofreiter i De Grønne på valgdagen i München. Foto: REUTERS/Andreas Geber

Kommentar

Tysklands grønne revolusjon

Det grønnes i Tyskland. Partiet De Grønne er blitt landets nest største parti. Yngre velgere i byene velger grønt fremfor rødt.

De Grønne utgjør en motsats til den nasjonalisme og identitetspolitikk som brer seg, på ytre høyre og ytre venstre fløy i Europa. De er pådrivere i klima- og miljøpolitikk, men de forsvarer også åpne grenser, liberale verdier og full likestilling. De ønsker et sterkere EU.

Tidligere denne måned var partier på høyresiden mest opptatt av å fremheve «Bayern først» og argumentere for strengere grensekontroll og asylpolitikk. Å spille på fremmedfrykt ga begrenset uttelling i delstatsvalget.

Det var vellykket for det høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige Alternativ for Tyskland (AfD) som fikk 10,2 prosent og for første gang kom inn i delstatsforsamlingen. Men valget ble en ulykke for Den kristelig sosiale union (CSU), som gikk tilbake 10,5 prosent.

les også

Bayern-valg får dominoeffekt for Merkel

I Bayern var ikke innvandring den viktigste sak for velgerne, slik en kan få inntrykk av i det offentlige ordskiftet. Ifølge Infratest Dimaps måling anså velgerne utdanning, bolig og klimaforandringer som viktigere. Det passet De Grønne utmerket.

Den største vinneren var ikke AfD, men de Grønne som fikk 17,5 prosent av stemmene i det tradisjonelt svært konservative Bayern. Den største taperen var ikke CSU, men Sosialdemokratene, som fikk mer enn halvert oppslutningen i forhold til forrige valg.

les også

Mats Hummels oppgitt etter Tyskland-krise: – Vi blir behandlet som amatører

En dramatisk endring pågår i det politiske landskap i Europas største og viktigste land. Mange velgere forlater de gamle partiene som har styrt Tyskland i etterkrigstiden, Sosialdemokratene og kristeligdemokratene.

AfDs vekst har fått størst oppmerksomhet, fordi fremgangen åpenbart må tolkes som en protest mot at forbundskansler Angela Merkel i 2015 åpnet døren for en million asylsøkere. De Grønnes kraftige vekst er mindre omtalt, men ikke mindre viktig. Det liberale Tyskland består, selv om velgerne er på vandring.

I Bayern er De Grønne blitt det nest største partiet. I München og andre bayerske byer vant De Grønne 30 prosent av stemmene. De står sterkest blant yngre velgere. En av De Grønnes to partiledere, Robert Habeck, kaller valgresultatet for historisk, ikke bare for Bayern men for den politiske dynamikken i Tyskland og Europa.

– Redd verden pragmatisk, et skritt av gangen, er Katharina Schulzes motto. 33-åringen leder De Grønne i Bayern. Hun ledet kampanjen mot at München skulle arrangere vinter-OL i 2022, og vant. 28 år gammel vant hun en plass i delstatsforsamlingen. Som parlamentsmedlem har hun vært opptatt av politi og sikkerhet. Hun er et eksempel på at partiet engasjerer seg i langt mer enn tradisjonelle miljøsaker.

les også

Macron og Merkel drakk øl – uten May

I Bayern appellerte De Grønne til sentrumsvelgere som syntes CSU hadde beveget seg for langt mot høyre i konkurranse med AfD. De tok enda flere velgere fra det kriserammede SPD, Tysklands eldste parti, som nå er i ferd med å miste posisjonen som det ledende sentrum-venstre parti.

Statsviter Konstantin Vössing ved Humboldt-universitetet i Berlin forklarer i Financial Times sosialdemokratiets krise på denne måten:

– Tradisjonelt har de vært to sosiale miljøer som utgjør venstresiden i Tyskland, den klassiske sosialdemokratiske venstresiden og de kosmopolitiske i byene. Begge stemte SPD. Den klassiske venstresiden stemmer fortsatt SPD, men den urbane kosmopolittene har skiftet side til De Grønne. Det er blitt flere av dem enn SPDs typiske arbeiderklassevelgere.

Det som gjør situasjonen enda verre for SPD er at en del arbeiderklassevelgere i dag foretrekker AfD. Da jeg besøkte en av SPDs sterkeste bastioner under valgkampen i fjor, Gelsenkirchen, forklarte lokale sosialdemokrater meg at deres største konkurrent var blitt AfD.

les også

Titusenvis demonstrerte mot rasisme og diskriminering i Berlin

I de landsomfattende målingene har CDU/CSU 27 prosent oppslutning i et gjennomsnitt av meningsmålinger, en nedgang på mer enn 14 prosent i forhold til valgresultatet i 2013. Deretter følger tre nesten like store partier: De Grønne får 17 prosent, SPD og AfD 16 prosent. I en tredje kategori kommer det venstreradikale Linke med 10 prosent og Det fridemokratiske parti (FDP) med ni prosent.

Tiden da to store folkepartier konkurrerte om regjeringsmakten er over. Nå er det bare et redusert kristeligdemokratisk parti og tre mellomstore partier. Willy Brandt, Helmut Schmidt og Gerhard Schröders gamle sosialdemokratiske parti er ikke engang det nest største. De er innhentet av et miljøparti og en ny høyrepopulistisk bevegelse.

Tidligere kunne kristeligdemokrater eller sosialdemokrater styre ved hjelp av støtte fra FDP, som kunne samarbeide både til høyre og venstre. Regjeringssamarbeid som har tvunget seg frem mellom kristeligdemokrater og sosialdemokrater i Merkels tid har vært en ulykke for dem begge, og mest for juniorpartner SPD.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder