SVARER PÅ KRITIKKEN: - Jeg mener det ikke er mobbing å avsløre at kjendiser redigerer seg tynnere når de legger ut bilder på sosiale medier, skriver Mads Hansen. Foto: Frode Hansen

Debatt

Mads Hansen svarer: - Ikke mobbing

Et av argumentene i Ulrikke Falch og Carina Carlsens kritikk av undertegnede er at personene jeg kritiserer også er ofre for kroppspress. Ja, det kan nok i mange tilfeller stemme. Men betyr det dermed at man er fritatt sitt ansvar som forbilde og rollemodell? Jeg mener nei.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

MADS HANSEN, avdanket fotballspiller.

«Bekjempelse av kroppspress er i vinden som aldri før, og det er vi veldig glade for. Det vi ikke er så glade for, er at Mads Hansen trekkes frem av mediene som en folkehelt og en av de viktigste årsakene til den nå mulige lovendringen».

Slik åpner altså Ulrikke Falch (skuespiller og forfatter) og Carina Elisabeth Carlsen (kroppsaktivist og masterstudent i Empowerment og helsefremmende arbeid) sitt debattinnlegg i VG lørdag.

Videre skriver de at jeg på min Instagram-profil bedriver mobbing og uthenging av enkeltpersoner, samt gjør narr av unge jenter som prioriterer annerledes enn meg selv. De skriver at jeg normaliserer netthets, og antyder også at denne ofte er seksualisert og fokusert på kropp og utseende.

les også

Ulrikke Falch og Carina Carlsen: Mener Mads Hansen mobber på Instagram

La oss ta tak i dette først som sist. Jeg er nemlig veldig bevisst på hva jeg mener er greit å tulle med - og hva som ikke er det.

Det er innafor å tulle med ting som blir gjort, sagt og skrevet av folk i offentligheten.

Det er IKKE innafor å tulle med ting folk ikke kan noe for.

I praksis betyr dette at jeg eksempelvis mener det er greit å spøke med frisyre og tatoveringer, mens man skal holde seg unna ting som skyldes genetiske årsaker.

Har jeg noen ganger bommet? Ja.

I april i år omtalte jeg utseendet på Isabels Raads opererte rumpe i humoristiske, men dog nedsettende ordelag. Der og da tok jeg vurderingen av at det var innafor, da det etter min mening var selvforskyldt - all den tid det var hun selv som hadde valgt å operere seg. I ettertid har jeg imidlertid ingen problemer med å forstå at noen syntes det jeg skrev var over grensen.

Dette er imidlertid den eneste gangen jeg har kommentert en jentes utseende, selv om toneangivende bloggere, forfattere og kroppsaktivister forsøker å skrive en annen historie.

Så Ulrikke Falch:

Nei, jeg omtaler ikke bloggernes kropp og utseende. Jeg omtaler deres (ofte usunne) fokus på kropp og utseende. For meg, og alle andre som ikke scroller gjennom Instagram-profilen min som fanden leser Bibelen, er det en vesentlig forskjell.

Og når jeg først har deg her:

Det at du har medvirket i en suksessfull TV-serie, og av den grunn har en million følgere på Instagram, gjør deg ikke automatisk til en fasit for hva som er korrekt retorikk i denne debatten.

Du skriver «det finnes mange andre ting han heller kan gjøre enn å le av dårlig redigerte bilder og lage sommerhits».

Og ja, det gjør det. Det finnes veldig mange andre ting. Men det er det JEG velger å gjøre - og så er DU mer enn velkommen til å benytte deg av andre fremgangsmåter.

les også

Kjendisenes Dubai-virkelighet

Så har vi begrepet «mobbing» - som Falch og Carlsen, som så mange andre, kaster om seg uten nærmere begrunnelse.

Jeg mener det ikke er mobbing å avsløre at kjendiser redigerer seg tynnere når de legger ut bilder på sosiale medier.

Jeg mener det ikke er mobbing å kritisere en blogger for å eksponere barna sine i jakten på annonsekroner. 

Jeg mener det ikke er mobbing å gjøre humoristiske poeng av at en blogger har operert både nese, pupper og rumpe for å innfri et kroppsideal som er så og si umulig å oppnå uten plastisk kirurgi.

Et annet argument i Falch og Carlsens kritikk av undertegnede er at personene jeg kritiserer også er ofre for kroppspress. Ja, det kan nok i mange tilfeller stemme. Men betyr det dermed at man er fritatt sitt ansvar som forbilde og rollemodell? Jeg mener nei.

les også

Isabel Raad har rett

Jeg er av den oppfatning at man ikke skal slutte å omtale og være kritisk til en blogger - bare fordi han eller hun (unnskyld, hun eller han) hevder at «nok er nok!».

Det er faktisk en del av det å livnære seg av en tilværelse i den offentlige sfære: andre mener noe om deg - på godt og vondt. På samme måte kan ikke eksempelvis en politiker fortsette å komme med kontroversielle utspill, og samtidig be om å bli fredet av Nytt på Nytt-panelet.

Ønsker du at folk skal slutte å kritisere deg i offentligheten er det verdens ærligste sak - men da må du faktisk heller velge en yrkesvei som ikke baserer seg på oppmerksomhet i nettopp dét: offentligheten.

Jeg skal ikke opphøye meg selv til noen viktig samfunnsdebattant. For det er jeg ikke. I den grad jeg er forkjemper for noe er det i såfall en større takhøyde på sosiale medier og at folk må slutte å la seg krenke - både på egne og andres vegne.

les også

Blir kalt «Norges største mobber»: Mads Hansen om bloggerkrigen og hetsen

Pluss content

Når det er sagt mener jeg, i all beskjedenhet, at min avdekking av kjendisers fotofikling på Instagram har vært et viktig bidrag. Jeg er på ingen måte den første til å påpeke dette, men kanskje har jeg nådd ut til andre målgrupper enn for eksempel nevnte Susanne Kaluza har gjort?

Og det mener jeg er en bra ting - selv om det bare kommer fra det Falch og Carlsen omtaler som en «tidligere fotballspiller». For jeg forstår jo nå at jeg har vært naiv da jeg har trodd at man kunne spille en rolle i kroppshelsedebatten - selv uten å ha gitt ut bok om feminisme eller studert empowerment og helsefremmende arbeid.

Siden vi nå uansett er inne på mitt tidligere virke - la oss avslutte med en hypotetisk intervju med fotballspillerne Ulrikke Falch og Carina Elisabeth Carlsen:

«Selvsagt føles det godt at vi endelig vant her på Ullevaal, og det er vi veldig glade for. Det vi ikke er så glade for, er at mediene trekker frem lagkameraten vår som banens beste og den viktigste grunnen til at vi vant».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder