TØR IKKE? – Regjeringspartiene burde se behovet for å dra moskeene mer aktivt med i arbeidet for å befeste frihet, demokrati og likestilling som norske fellesverdier, skriver kronikkforfatteren.
TØR IKKE? – Regjeringspartiene burde se behovet for å dra moskeene mer aktivt med i arbeidet for å befeste frihet, demokrati og likestilling som norske fellesverdier, skriver kronikkforfatteren. Foto: Helge Mikalsen

Aps innvandringspolitiske talsmann: – Høyre og Venstre befinner seg for fjernt fra integreringsutfordringene

MENINGER

Å begrense folks frihet i islams eller andre religioners navn, er uakseptabelt. Derfor vil Ap stille likestillingskrav til trossamfunn som mottar støtte, og beklager at høyrepartiene går imot.

debatt
Publisert: Oppdatert: 10.04.18 15:33

MASUD GHARAHKHANI, stortingsrepresentant (Ap)

I Norge hegner vi om menneskerettighetene, og derfor om trosfriheten. For at alle skal få reell mulighet til å praktisere egen religion, gir vi også årlige millioner i statsstøtte til trossamfunn. Skal det ikke følge noen som helst krav med disse pengene? H/Frp/V-regjeringen sier nei. Ap sier jo, det skal det: Man skal bidra til likestilling, integrering, arbeide mot sosial kontroll og vold i nære relasjoner. Og det er grunner til at vi mener det er riktig.

I Norge har vi kvinnelige prester og biskoper, vi har geistlige som tar offentlig oppgjør med homofobi. Slik skiller vi oss fra de fleste andre land med kristen kulturarv, og nordmenn flest synes det bra. Vi er litt stolte av det. Men det har ikke kommet av seg selv.

Det har kommet fordi noen, mer enn andre, har kjempet fram frihet, demokrati og likestilling som norske fellesverdier. Det har kommet fordi kirken har blitt preget av disse verdiene. Ikke bare fordi de har vokst fram innenfra, men også på grunn av «politisk innblanding» utenfra. Vår første kvinnelige biskop, Rosemarie Köhn, ble utnevnt på grunn av en politisk beslutning. Hun banet vei, og i dag er kvinner like vanlige som menn i landets bispestoler.

Da Ap nylig fremmet seks forslag til krav for å motta offentlig støtte, ble vi møtt med de samme argumentene som alltid har blitt brukt: Trossamfunnenes selvbestemmelse og suverenitet. Selv om vi presiserte at kravet om 40 prosent kvinner og demokratisk valg skulle gjelde organer som forvalter offentlige penger, ikke de som jobber med teologiske spørsmål. Og selv om vi presiserte at kravet om en samfunnskontrakt om bidrag til aktivt integreringsarbeid, skulle utarbeides i samarbeid med trossamfunnene selv. Høyrepartiene sa likevel nei.

Jeg forstår Frp, som dyrker integreringsutfordringer for å fiske velgere, og derfor har lite motivasjon for å gjøre noe med dem. Men Høyre og Venstre burde ta mer ansvar. Jeg tror de befinner seg for fjernt fra utfordringene, og derfor bryr seg for lite. De burde se behovet for å dra moskeene mer aktivt med i arbeidet for å befeste frihet, demokrati og likestilling som norske fellesverdier. Islamske trossamfunn i Norge har i dag 153.000 medlemmer. De religiøse lederne i forsamlingslokalene er viktige normgivere for utviklingen av lokalmiljøene. Dette burde flere partier være villige til å forstå og ta konsekvensen av.

Arbeiderpartiet har motivasjon for å lykkes med integreringen, innsikt i utfordringene og vilje til å gjøre nødvendige grep. Men det er ikke gitt at det gir oss velgere på kort sikt, tvert imot.  Disse temaene skaper fort polarisering. Det har jeg selv opplevd gang på gang. I pørsmål om innvandring har jeg blitt kalt både inhuman og muslimjævel. I integreringsspørsmål om stille krav til folk, er du enten en dårlig muslim eller har en skjult agenda.

Jeg holder like fullt fast på at en streng asylpolitikk er den mest humane. Fordi den henger tett sammen med vår reelle evne til å hjelpe det store flertallet av verdens flyktninger som befinner seg i nærområdene, samt rommet for å kunne ta imot noen av dem som kvoteflyktninger. Jeg holder også fast på at undertrykkende kultur er ukultur, og aldri må aksepteres. Og at det er nødvendig å være tydelig på norske fellesverdier overfor de muslimske trossamfunnene.

Selv er jeg født i Teheran, hovedstaden i Iran. Et land med tidlig sivilisasjon og fantastisk historie. Over 500 år f. Kr. skrev Kyros den store et dokument der han friga slavene, erklærte alles rett til å velge sin egen religion og etablerte rasemessig likhet – i dag anerkjent som historiens første dokument om menneskerettigheter. Og et land der unge mennesker med idealer gjennomførte revolusjon i 1979, fordi de ønsket at rettigheter for alle skulle være viktigere enn makt til noen få. 

Slik gikk det ikke. I islams og Guds navn vant fraksjoner frem som utnyttet handlingsrommet for egen makt og økonomiske vinning. Selvoppnevnte religiøse ledere bestemte at alle måtte bruke hijab, at jenter og kvinner var mindre verdt enn menn. Gammel klanmentalitet fikk trumfe den enkeltes selvstendighet og frihet i et moderne demokratisk samfunn.

For meg handler ikke dette om noen kamp mot religion. Jeg er selv muslim, på min måte, og tror på Gud. Men jeg mener vi aldri, i religionsfrihetens navn, kan akseptere en utvikling som skader det fellesskapet Norge er og skal være. Jeg er glad i landet mitt Norge, fordi vi har frihet, demokrati og likestilling som felles verdifundament.

La oss ta ansvar sammen, og sikre dette også for fremtidige generasjoner.

Her kan du lese mer om