I STUSS: – Jeg kan ikke utelukke 100 prosent at det hele var et opplegg til «Skjult Kamera» med Zahid Ali, skriver Dagfinn Nordbø. Foto: Janne Møller-Hansen

Debatt

Når skal taxisjåfører lære å oppføre seg som folk?

Det hender forfattere reiser på skrivetur, og må ta drosje med bagasjen, selv om turen ikke er mer enn tre minutter lang. Så jeg bestilte en Oslo Taxi.

DAGFINN NORDBØ, satiriker, humorist og forfatter

– Til Flytoget, takk.
– Hvor skal du?
– Ut og reise i fem uker.
– Er du sånn politikertype?
– Nei, jeg er ikke politiker
– Hvilken bransje du er?
– Er i kulturbransjen.
– Ja, nordmenn gidder jo ikke å jobbe.
– Jeg skal ikke ha fer...
– Ingen nordmenn gidder å jobbe.
– Javel? Norge ligger veldig bra an på produktivitetsstatistikkene, faktisk.
– Ja, kanskje da fordi dem har maskiner.
– ?
– Dem har maskiner.
– Norge ligger godt an på statistikkene blant annet fordi kvinner jobber og betaler skatt.
– Nordmenn gidder fan ikke jobbe hvis du ikke betaler hus for dem i Holmenkollåsen.
– La meg få regningen.

les også

Slutt å nægge folk for språket! Deal?

Denne samtalen, eller lignende samtaler, er ikke så helt uvanlige. Den gamle klisjeen om taxisjåfører som sprell levende revynumre, er ikke død i det hele tatt. Det nye er at sjåføren som for eksempel Trond-Viggo Torgersen/Eyvind Solås (strøm deres klassiske sketsj «Drosjesjåføren!») og Chat Noir-folket framstilte med bravur, ikke lenger er en middelaldrende norsking fra Oslo øst. Det vanligste, tydeligvis, er en mann i 20-30-årene, annen/tredjegenerasjons pakistaner som dessverre ikke har lært seg folkeskikk. Et elementært pust av servicevillighet og høflighet burde være pensum når du gis ansvar for et av hovedstadens kollektive transportmidler, og de aller fleste har da også det. At en gammel gubbe (som meg) kanskje trenger hjelp med den svære og tunge kofferten, burde ikke være helt uforståelig. Men denne karen bare satt i Mercedesen sin og trykket på en knapp så bakdøra gikk opp, og lot meg løfte de femogtjue kiloene alene, også da jeg skulle av.

Det urkomiske poeng oppstår da regningen skal betales med kort, og terminalen forlanger at du tar stilling til valget «tips» – det var ikke spesielt vanskelig.

Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å dele dialogen i sosiale medier, og selv om man ikke skal stole så altfor hardt på sine applauderende ekkokamre, var det gjenkjennelse å spore. Den mest originale responsen kom fra Therese Solberg, samboer med komiker Zahid Ali. Hun skrev, adressert til Zahid: «Dette vi snakket om før foredraget ditt her om dagen. To pakistanere kan treffes for første gang og slenge dritt om nordmenn fra minutt en. To nordmenn kan ikke gjøre det samme, om de ikke er på første møte i Frp da. Men at en pakistaner kan slenge dritt om nordmenn til en nordmann det minuttet de møtes, den var ny for meg.»

les også

Kronisk norsk å være god?

Ja, den er relativt ny for meg også, selv om jeg kjører mye taxi. Det vanlige er, som Solberg skriver, at drittslengingen og fordommene kommer når man er i selskap med sin egen gruppe. Men, kanskje dette er et symptom på at integreringen er på bedringens vei? At denne nye etniske utgave av Stutum tenkte at «Dette får han tåle, jeg får meg sikkert ikke en på trynet likevel? Fan ta de jævla potetene, la dem få høre det».

Den temmelig sprø filosofen Slavoj Sizek var en gang tidlig på 00-tallet i Oslo. Dette var i en tid der norske medier var proppende fulle av historier om unge innvandrerjenter med fornavn som slutter på a. Sizek holdt hoff på Theatercafeen, der han blant annet kom med påstanden om at folk må skjelle hverandre åpent ut for at virkelig dialog skal kunne skje.

Kanskje han har rett. Og kanskje vi trenger en Punjab-Stutum. Dessuten kan jeg ikke utelukke 100 prosent at det hele var et opplegg til «Skjult Kamera» med Zahid Ali!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder