Kommentar

Clintons gamle synder

Trump og #MeToo har gitt Bill Clintons behandling av kvinner tilbakevirkende kraft.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Foto: Morten Mørland

Det er forskjellige teorier om når det egentlig var Hillary Clinton tapte presidentvalget 2016.

Noen mener det var allerede i september, da hun kom med sin famøse uttalelser om Donald Trumps «avskyelige» («deplorable») velgere.

Noen, og blant annet Clinton selv mener det var da FBI-sjef James Comey i full offentlighet bestemte seg å gjenåpne etterforskningen av e-postene hennes ti dager før valgdagen.

Men det spørs om ikke det egentlige, avgjørende øyeblikket oppsto under den andre debatten mellom Henne og Donald Trump, søndag den niende oktober, nøyaktig en måned før valget.

Det var egentlig Hillary Clintons dag. Eller i det minste, det skulle ha vært. Hun hadde vært en soleklar vinner av den første debatten. Og to dager tidligere hadde Washington Post publisert det elleve år gamle opptaket av Trump som skrøt uhemmet av hvordan han som kjendis bare kunne stikke tungen inn i munnen på kvinner og grafse dem i skrittet.

Særlig amerikanske kvinner var i opprør. Flere av hans partifeller ba Trump om å trekke seg. De fleste observatører og kommentatorer regnet valget som tapt allerede.

Men Trump hadde en motstrategi. Han ankom debattarenaen i St. Louis sammen med fire godt voksne kvinner som noen knapt hadde hørt navnet på siden årtusenskiftet: Juanita Broaddrick, Paula Jones, Kathleen Willey and Kathy Shelton.

les også

Trump samler Clinton-anklagere i debattbyen

Det var litt som scenen i «Gudfaren II» hvor Frank Pentangeli har latt seg overtale av FBI til å vitne mot Michael Corleone under en senatshøring, og Corleonefamilien flyr inn storebror Petangeli fra Sicilia for å stirre lillebroren i senk.

For det disse fire kvinnene hadde felles var at de alle, før Monica Lewinsky kom på banen og tok alt fokuset, hadde beskyldt Hillary Clintons ektemann og USAs daværende president Bill Clinton for forskjellige former for seksuelle overgrep. De varierte i alvorlighetsgrad og omfang. Paula Jones hevdet at Clinton hadde blottet seg for henne. Juanita Broadrick beskyldte ham for voldtekt.

Felles for dem alle var at de var blitt mistenkeliggjort og til dels latterliggjort av Clinton-leiren og nesten hele den liberale medieeliten. Men i oktober 2016, rett etter avsløringene av Trumps uttalelser og med stemningen som skulle skape #MeToo et år senere under oppseiling, var det nok bare å bli minnet om historiene deres.

les også

Monica Lewinsky etter metoo-kampanjen: – Jeg var offer for maktmisbruk

Det unnskyldte selvfølgelig ikke Trumps oppførsel. Og det var blodig urettferdig å bruke det mot Hillary Clinton som allerede var globalt ydmyket av ektemannens mange «kvinnehistorier». Men det var en påminnelse om hvordan man hadde latt Bill Clinton holde på og hvordan disse kvinnene var blitt behandlet, først av ham og så av omverdenen.

Var egentlig Trump noe verre? Strategien kan ha reddet ham over kneika.

For hver gang den avgåtte presidenten Bill Clinton har stått frem etter at #MeToo-fenomenet tok av, har de ubehagelig minnene og den liberale dårlige samvittigheten blitt litt verre. I uken som gikk lot han det velkjente temperamentet sitt rive opp enda flere gamle sår, da han skulle lansere en thriller han har skrevet sammen med forfatteren James Patterson.

Under et intervju med tv-kanalen NBC sa han først noen vakre ord om #MeToo, men da han ble konfrontert med at selv enkelte av hans partifeller nå sier at han burde ha gått av under Lewinsky-skandalen, skeiet han vekk fra manus.

– Syns du president Kennedy burde ha gått av? Mener du president Johnson burde ha trukket seg?, spurte han hissig, med åpenbar henvisning til de to presidentene på 1960-tallet som var omgitt av historier om utenomekteskapelige forhold.

– Har du noen gang bedt Monica Lewinsky om unnskyldning? spurte intervjueren.

– Jeg har ikke snakket med henne, svarte Clinton ampert. – Men jeg sa offentlig mer enn en gang at jeg var lei meg.

Lewinsky, som under hele skandalen hevdet at forholdet hennes til Clinton hadde vært frivillig og at hun hadde hatt utbytte av det, skrev i en kronikk i Vanity Fair i vinter at #MeToo hadde fått henne til å se annerledes på saken:

«Han var sjefen min. Han var den mektigste mannen på planeten. Han var 27 år senior, med nok livserfaring til å vite bedre»

les også

– Jeg hadde sex med JFK

Clinton har senere beklaget at uttalelsene kom ut slik de gjorde, men den spontane, selvrettferdige reaksjonen hans styrker ikke hans ettermæle.

For det nytter ikke for Clinton å peke på avdøde forgjengere som Kennedy eller Johnson når man blir konfrontert med sin egen behandling av kvinner.

Og for hver gang han opptrer på måten han har gjort denne uken, sverter Bill Clinton sitt eget ettermæle ytterligere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder