UTVALGSLEDER: Camilla Stoltenberg i samtale med utdanningsminister Jan Tore Sanner ved fremleggelsen av rapporten « Nye sjanser – bedre læring, Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp».

UTVALGSLEDER: Camilla Stoltenberg i samtale med utdanningsminister Jan Tore Sanner ved fremleggelsen av rapporten « Nye sjanser – bedre læring, Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». Foto: Helge Mikalsen

Debatt

Passer ikke skolen for guttene?

Rapporten om gutters plass i skolen er et rop om politiske svar.

TRYGVE SVENSSON, leder i tankesmien Agenda

Alle som har vært i en førsteklasse har sett at flere gutter enn jenter sliter med å sitte rolig ved pulten, de bare må kvesse blyanten, gå på do, løpe, leke. Alle som har vært i en tiendeklasse, når sorteringen til videregående skjer, ser jenter som er i ferd med å bli voksne, mens mange av guttene fremdeles er gutter.

Med dagens framleggelse av den offentlige utredningen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, fikk vi svart på hvitt det mange ute i skolen har mer enn mistenkt: Det er noen spesifikke utfordringer for guttene som må tas tak i. Overordnet sett er bildet fra utvalget Camilla Stoltenberg har ledet så enkelt som dette: Gutter gjør det i snitt litt dårligere enn jentene på skolen.

Trygve Svensson. Foto: Agenda.

Aller mest slående blir likevel bildet når man ser sosial bakgrunn og kjønn i sammenheng. Hvis du er jente med foreldre med universitets- eller høyskoleutdanning har du 159 ganger større sjanse for å få karaktersnitt på over 5 i grunnskolen, enn hvis du er gutt med foreldre med «bare» videregående. 159 ganger større sjanse! Jeg ble helt slått i bakken første gang jeg hørte det tallet.

Det er jo allerede veletablert at hvem foreldrene dine er, har mye å si for hvordan du gjør det på skolen. Men i følge Stoltenberg-utvalget har altså også kjønn nesten like mye å si. Vi kan se tydelige kjønnsforskjeller på flere viktige skolestatistikker. For eksempel er det langt flere gutter enn jenter som får ekstra støtte gjennom spesialundervisning. Og guttene har tydelig større risiko for å falle fra i videregående skole.

Egentlig er ikke dette nytt. I mer enn 100 år har jentene gjort det et lite hakk bedre enn guttene på skolen. Men det er to store og viktige samfunnsendringer som gjør at spørsmålet er viktigere nå enn før.

les også

Utvalg: Heldagsskole for alle de fire første skoleårene

For det første har likestillingen fjernet barrierer for kvinner i samfunnet. Jenter blir ikke i dag holdt tilbake i utdanningssystemet av de formelle begrensningene som de historisk ble. Og godt er det. Men det gjør også at kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner får større «spillerom».

For det andre gjør – blant annet – den teknologiske utviklingen at mange av de «tradisjonelle mannsyrkene» blir færre av. Færre jobber med fysisk arbeid i gruvene, på fabrikkene, færre drar til sjøs. Da blir kompetansen man får fra skolen viktigere, og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner får mer å si for hvordan man klarer seg senere i livet.

Før kunne man se en annen retning og si «guttene klarer seg uansett», og det kunne være mye sant i det. Det fantes relativt gode jobber også for dem som kom rett ut av ungdomsskolen. Men i dag stemmer det ikke. Guttene klarer seg ikke «uansett», og det utjevner seg ikke nødvendigvis over tid.

Hvor mye penger foreldrene dine har, hvor mye utdannelse de har eller hvilket kjønn du har selv, skal ikke avgjøre hvordan du klarer deg i livet. Stoltenberg-utvalgets rapport er dermed en marsjordre til politisk handling.

Utvalget bør ha honnør for en lang liste spennende tiltak, som illustrerer hvor alvorlig utvalget mener utfordringen med kjønnsforskjeller er. Eksempler er å beregne karaktersnitt basert på timetall, å utrede inntak til videregående basert på framgang i karakterer, gratis førskole for femåringene og muligheten til å nedskrive studielån på særlig kjønnsskjeve studier.

Det er med andre mange interessante spor den videre diskusjonen om gutter i skolen kan gå langs.

les også

Stoltenberg-utvalget splittet om fleksibel skolestart

La meg likevel løfte fram to debatter jeg mener bør bli særlig viktige framover:

1. Hvordan får vi flere læreplasser?

Ett viktig tiltak som må prioriteres, er å gjøre tilgangen på lærlingplasser radikalt bedre. Mangel på lærlingplasser er en unødvendig blindvei vi som samfunn har satt opp i skolesystemet, som rammer gutter i større grad enn jenter. For det første er det flere gutter enn jenter som velger yrkesfag. For det andre er det vanskeligere å få læreplass på de yrkesfagene med flertall av gutter, fordi flere av disse sokner til konjunkturutsatt privat sektor.

Utvalget foreslår å innføre en lovfestet rett til læreplass for alle som består, hvor fylkeskommunen er pliktig til å framskaffe læreplasser. Dette er en ny innfallsvinkel til debatten om lovfestet rett til læreplass, som tidligere har handlet om hvilken plikt man kan pålegge bedriftene. Spørsmålet blir da i større grad hvilke virkemidler fylkeskommunen skal ha for å stimulere til flere læreplasser i markedet – en parallell til den offentlig-private dugnaden om full barnehagedekning.

I tillegg til å forsøke å inngå kontrakter fylkeskommune-bedrift allerede når elevene starter på vg1 – dimensjonert etter elevtall – og økning av lærlingtilskuddet til bedriftene, er det ett tiltak utvalget burde tatt inn: Innføring av Telemarksmodellen. I Telemark har man klart å øke antallet lærekontrakter på byggfag med 40 prosent. Her blir bedrifter, og deres underleverandører, pålagt å være aktive lærlingbedrifter for å få kontrakter med det offentlige. Flere kommuner har kommet sterkt etter. Oslo, hvor utfordringene i byggenæringen også er størst, har kommet sterkt etter med Raymond Johansen i spissen. Nå er det på tide at modellen fra Telemark og Oslo innføres over hele landet.

les også

Ansvarligheten som forsvant

2. Hvordan gjør vi overgangen fra barnehage til skole bedre?

Også i motsatt ende av skolestarten, for seksåringene, er det behov for grep. Dette bør være blant diskusjonene når vi etterhvert får en evaluering av skolestart for seksåringer, som vi har hatt siden 1997-læreplanen. Kanskje er skolerammen for trang for seksåringene, og da spesielt guttene. Overgangen fra leken i barnehagen til det ofte svært strukturerte skolemiljøet har kommet skjevt ut. Det må rettes opp i.

En innfallsvinkel her, er å diskutere hvordan man kunne legge opp en heldagsskole på 1.-4. trinn, som uten å utvide timetallet tilpasser skolen til at ungene faktisk er unger, og som kan bidra til mer læring for særlig gutter og elever med færre bøker i bokhylla hjemme. En del av denne diskusjonen bør være hvilken rolle maten spiller for ungene. Vi vet at det sitter 50 000 barn uten skolemat hver dag i den norske skolen. Det rammer både gutter og jenter. Men det bør innføres et gratis, felles måltid i skolen. Skikkelig mat har mye å si for konsentrasjonsevne og bør være en naturlig del av denne diskusjonen.

Stoltenberg-utvalget har gitt oss et helhetlig bilde av guttenes plass i skolen, som vi ikke har hatt tidligere. Vi kan forvente oss at debatten om skolen vil få mer piff framover – for i rapporten er det mye krutt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder