SATIRIKERE: – Det er ikke alltid like trivelig å bli satt i Tønne & Tusviks gapestokk, men humor trenger ikke å være trivelig. Vil man ikke høre, er det bare å skru av. Foto: Janne Møller-Hansen

Debatt

«Jeg har blitt hengt ut, raljert med og idioterklært av Tusvik og Tønne. Og hva så?»

Tusvik og Tønne speiler det kalde samfunnsklimaet i 2019.

ANDERS HOLSTAD LILLENG, humorkritiker for Adresseavisen

Podkaster bidrar til en råere og mer personfokusert mediehverdag, der hetskampanjer mot enkeltpersoner begynner å bli dagligdags, hevder skribent Erle Marie Sørheim i VG. Vi må ta debatten om hva podkaster kan tillate seg, lyder oppfordringen fra Sørheim.

les også

Ut mot podkast-stjerner: – I Tusvik og Tønnes verbale gapestokk

For komikere er scenen et fristed. Der får de si og tulle med alt, uansett hvor drøyt og kontroversielt det måtte være. Det er deres oppgave. Det er ikke alltid man liker det som blir sagt, men man kan ikke ønske det vekk. Det er en konsekvens av at alle i Norge har friheten til å kunne ytre seg.

Vil man ikke høre, kan man forlate lokalet eller bytte kanal.

Anders Holstad Lilleng.

For komikere er podkast blitt en utvidelse av dette fristedet. De ytrer seg der slik de ville gjort på en scene. På scenen anses det de holder på med som kunst, og dermed skal det særdeles mye til før det reageres rettslig.

Podkasten blir en del av utøvelsen av det komiske virket. I podkaster trenger man ikke å forholde seg til Vær varsom-plakaten, og da blir det fritt fram for det Sørheim kaller grov personharselas.

Men hva skiller egentlig en humorpodkast fra et standupshow? Det er ikke journalistikk de holder på med. Det er fjas og tull, ispedd litt alvor. Heller ikke i annen scenekunst trenger man å forholde seg til prinsippene om samtidig imøtegåelse og ikke å gjengi rykter, eller å måte legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjoner.

Velger vi å stanse en ytring før den fremsettes, kalles det sensur. Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.

les også

Sigrid Bonde Tusvik leste opp drapstrussel i podkast

Jeg er selv blitt hengt ut, raljert med og idioterklært av Tusvik og Tønne. Hva så?

Ja, visst gjenga man en 90 minutter lang samtale vi hadde hatt, og det var ikke alltid jeg kjente meg helt igjen i det som ble fortalt, men det er komikerens rett å overdrive og vri og vrenge på en historie for å få den til å bli morsom.

For Tusvik og Tønne er satirikere. Satire er diktverk som håner og latterliggjør menneskers dårskap og laster. Hvis noen ikke består det Sørheim kaller «damenes moraltest», eller som i mitt tilfelle der jeg hadde skrevet noe de var veldig uenige i, er det deres oppgave å håne og latterliggjøre. Det er ikke alltid like trivelig, men humor trenger heller ikke å være det. Vil man ikke høre det, kan man skru av.

Erle Marie Sørheim hevder også at Tusvik og Tønne bidrar til en råere og mer personfokusert mediehverdag. Her er det bedre å lytte på det Andreas Diesen sa i en episode av podkasten «Rønning»: – Hvis noen sier at humoren nå er kaldere, ja, da er det kanskje fordi det er et kaldere klima, og man må ta til hardere krutt.

les også

Humorpris-debatten: «Ingen kvinner er morsomme nok!»

Tusvik og Tønne speiler det kaldere klimaet. Sigrid Bonde Tusvik ble forrige uke truet på livet, samtidig som at kommentarfeltene er en eneste stor hetskampanje mot henne. Hun må ty til hardere krutt.

Skal vi lage regler for hva man skal kunne si i en podkast? Vi må gjerne ta debatten om hva man kan tillate seg, kanskje man også bør ta det til retten for å se hvor grensene går, men man bør starte med å debattere den samtiden satirikerne harselerer med. Humor er et produkt av sin tid.

Sørheim maler et bilde av en ganske uholdbar situasjon i framtiden, hvor det å være så uheldig å irritere en podkaststjerne kan bety å bli hengt ut og raljert med foran hundre tusen lyttere.

Men igjen: Hva så?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder