Kommentar

Soloterrorismens epoke

Av Anders Giæver

Foto: Tegning: MORTEN MØRLAND ,

Den farligste mann i verden, det er han som står aller mest alene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

44 år gamle «Frank S.» som angrep og alvorlig skadet Kölns borgermesterkandidat, Henriette Reker, med kniv for to uker siden, ønsket å «å varsle om det han anså for å være et alarmerende høyt antall flyktninger som slapp inn i Tyskland», i følge føderale påtalemyndigheter.

Han er nynazist og skal ha gitt uttrykk for fortvilelse da det viste seg at Reeker vant valget med klar margin to dager senere.

36 år gamle Abraham Ukbagabir, som drepte mor og hennes voksne sønn på IKEA i Västerås i Sverige 10. august, har i avhør sagt at han ville angripe noen som «så svenske ut» fordi han ikke hadde fått opphold i Sverige.

I følge seg selv er han tidligere marinesoldat fra Eritrea, og bekjennende kristen.

21 år gamle Anton Lundin-Pettersson som drepte en lærer og en elev med kniv og sverd i Trollhättan skal i følge politiet ha hatt rasistiske motiver. Han valgte sine ofre etter hudfarge og etterlot seg et brev som politiet mener bekrefter motivet.

Det er flere fellestrekk ved de tre. De har opptrådt alene. De har tilsynelatende planlagt handlingene. De har brukt enkelt tilgjengelige stikkvåpen. Angrepene har en delvis politisk begrunnelse. Det er ikke klarlagt hvilken rolle psykiatrien har spilt.

Alle tre forbrytelsene kan kategoriseres som hatkriminalitet; lovbrudd utført mot personer på grunn av deres overbevisning eller etniske bakgrunn.

To av tilfellene, i Köln og Trollhättan, kan man også snakke om terrorisme, siden gjerningsmennene har vært opptatt av den politiske signaleffekten. Muligens også i Västerås, om Ukbagabirs hensikt ikke bare har vært hevn, men også å skremme svenske myndigheter til å endre sin politikk.

Og i to av tilfellene har ofrene vært tilfeldig valgt, innenfor en bestemt gruppe.

Det som også binder dem de tre angrepene sammen, er at de i teorien kunne ha vært begått av hvem som helst. Planleggingen og forberedelser trenger ikke å ha vært omfattende, i land hvor man ikke har sikkerhetskontroller rundt offentlige steder som skoler og kjøpesentre og hvor lokalpolitikere opptrer uten sikkerhetsvakter.

Fordi vi ikke vet i hvilken grad psykiatrien eller den personlige bakgrunnen har vært styrende, er det enda vanskeligere å forutse denne type angrep. Kan forsmådd kjærlighet, familiær ydmykelse eller yrkesmessig forbigåelse egentlig ha vært den utløsende årsaken?

– Ved drapene i Trollhättan ser vi at det er flere fenomener som henger sammen, sier Tore Bjørgo, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen og en av landets mest erfarne forskere når det kommer til høyreradikal ekstremisme.

– Skolemassakrer, hatkriminalitet, soloterrorisme og muligens mental helse. De kan ha noen av de samme vage indikatorene, men de er vanskelig å detektere på forhånd.

Sammen med kollega og sikkerhetsekspert Cato Hemmingby presenterer han neste uke boken «Exploring the Dynamics of a Terrorist Targeting Process: Anders B. Breivik and the 22 July Attacks in Norway». Et forskerarbeid hvor de har gått gjennom alle ABBs politiavhør og forklaringer i retten. Ikke for å forstå hvorfor massedrapsmannen ble terrorist, men for å prøve å kartlegge hvordan han valgte sine mål, hvorfor han valgte akkurat dem.

Foruten å stå bak de to soloterroristaksjonene som har kostet flest menneskeliv, er også ABB spesiell ved at han overlevet handlingene og har vært så villig til å snakke om dem.

22. juliangrepene var bedre planlagt, krevde større ressurser, var langt mer omfattende og ødeleggende enn drapene i Västerås og Trollhättan eller drapsforsøket i Köln. Men handlingsmønsteret, veivalgene og resultatene kan ha vært styrt av mange av de samme faktorene:

Kapasitet. tidspress, uforutsigbare omstendigheter og dermed behovet for improvisasjon.

Breivik, som ikke en gang hadde gjennomført militærtjeneste, hadde ingen egentlige kvalifikasjoner for å gjennomføre en operasjon av et slikt omfang. Politisk loddet han ikke dypt. Mye av forklaringene hans bærer preg av etterrasjonalisering.

Men ifølge forfatterne kompenserte vilje, utholdenhet og grundighet for hans manglende bakgrunn.

Ettersom sikkerhetsnivået i samfunnet strammes til, vil terroraksjoner som krever flere personer og større organisering bli stadig vanskeligere å gjennomføre.

Og i kampen mot soloterrorisme vil forståelsen av modus operandi kunne bli vel så viktig som forståelsen av ideologi, religion og politikk.

Mer om

  1. Terrorisme
  2. Skoleangrepet i Trollhättan
  3. Sverige

Flere artikler

  1. Høyesteretts mulighet

  2. Kommentar: Trykkokeren Sverige

  3. Terrorens nye ansikt

  4. Morderne i rekkehus og boligfelt

  5. Sverige går en tøff tid i møte

Fra andre aviser

  1. Mystiske hudsår på elgokser i Sør-Sverige

    Aftenposten
  2. Norge, Sverige og Danmark: Så ulikt bosettes flyktningene

    Aftenposten
  3. Aftenposten mener: Bredt flyktningforlik i Sverige viser vei for andre

    Aftenposten
  4. Hvorfor er det så mye mer høyreekstrem vold i Sverige?

    Aftenposten
  5. Slik blir fremtidens verneplikt

    Aftenposten
  6. Så ulikt møtes flyktningene i Norge, Sverige og Danmark

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder