Nakne nordmenn - finnes de?

** Nakne, unormale, uretusjerte kropper i alle former og fasonger - ser vi dem lenger? Det nakne og naturlige er blitt det skamfulle og skjulte.

Sanna Sarromaa, finne, feminist, forsker og blogger på gd.no

Nakne, normale, uretusjerte kropper i alle former og fasonger - ser vi dem lenger? Det vi ser er perfekte, photoshoppede kropper i glossy ukeblad. På treningssentre og svømmehall tør folk ikke lenger å dusje naken og det bygges båser i i hele landet. Både bloggerne og alminnelige facebook-brukere kjører filtre på bildene for å få vekk hudfoldene, rynkene, sellulittene. Det nakne og naturlige er blitt det skamfulle og skjulte. Men hva er prisen?

Brennende spørsmål!

I årets første utgave av magasinet Foreldre & barn stod en fascinerende artikkel: «Naken med barna - hva sier ekspertene?» I Teknisk ukeblad-stilen som Foreldre & barn kjører, blant alle tester av overalls, vintervotter («Se opp for giftige votter!») og bæremeis, har man intervjuet en rekke eksperter, selvsagt barnepsykologer og sexologer, om slike brennende og vanskelige spørsmål som «Hvor lenge kan mor og sønn gå sammen i garderoben i svømmehallen?» og «Kan far og datter bade nakne sammen i badekaret?»

Ser ut som ekspertråd trengs. Alle foreldre er jo potensielle pedofile bare de får av seg klærne! En mor forteller at det ikke føles riktig å være naken i badekaret med en sønn på åtte måneder - altså med en baby som for åtte måneder siden kom ut av den samme kroppsdelen hun nå ikke kan la sønnen se.

Høflighetsregel

En annen mor forteller at datteren på seks år ikke lenger får se sin far naken. Den tredje rapporterer om at Nora på tre år kommer borti pappas tiss når de bader i badekaret og det er ubehagelig - for henne, altså. Ikke for Nora eller for pappa.

Hvor er det bladet finner disse mødrene? Ikke vel her i Gudbrandsdalen, hvor jeg bor? Jeg hadde skjønt morens ubehag om pappa hadde ligget i badekaret med en kjempeereksjon, men bekymringen ligger ikke der. Bekymringen ligger i selve fenomenet nakenhet. Den er blitt så fjern for så mange.

Jeg jobbet som forsker i USA forrige vinter. På treningssenteret der jeg trente var det en «courtesy rule», høflighetsregel, om ikke å vise bryster eller kjønnsorganer når man dusjet (i båser, selvsagt!) og kledde på og av seg. Dette stod som en plakat på veggen. Ikke veldig lett forresten å ha på bh-en uten at brystene synes!

Det var altså ikke nakne kropper å se i damegarderoben på treningssenteret i San Diego. Jeg innbilte meg at det var annerledes i Norge, men kanskje tok jeg feil. Svømmehallen på Gjøvik skal nå bygge båser på grunn av «sterkt kroppspress, sjenanse og religion». Skolene organiserer «dusjegrupper».

Det nakne mindretall

Jeg er finsk, så jeg er vant til å være naken. Jeg kommer fra en familie hvor vi svinser naken eller halvnaken i ekte finsk fjernsynsteaterstil. Når det ringer på døra, så løper jeg slett ikke til døra, men til soverommet - for å kle på meg. Vi er også nakne i garderoben og i dusjen i den lokale svømmehallen, men vi ser ut til å høre til et forsvinnende mindretall der også. Det virker som folk ikke kan lese - digre «Dusj naken»-plakater og -kampanjer fungerer ikke. Folk skynder seg gjennom dusjene med badedrakta på. Min datter på seks år har begynt å lure på hvorfor vi er nakne når alle andre har på seg klær.

Dette har jeg brukt som en inngangsbillett til en ytterst pedagogisk diskusjon om at flertallet ikke alltid har rett. Det endte opp med at hun spurte om det var derfor jødene var nakne i gasskamrene.

Som forsker har jeg intervjuet tenåringsjenter om nettopp kropp og utseende. Summen av komplekser hos helt vanlige, aldeles flotte, unge norske jenter er skremmende. De 20 jentene jeg fulgte i nesten en toårsperiode var minst fornøyde med puppene sine! Og hvem som helst som har sett pupper til en 16-18-åring, kan med stor autoritet konstatere at det er objektivt sett de fineste puppene som finnes.

Ekte nakenhet

Min enkle hypotese er at jo mindre ekte nakenhet vi ser, dess mer innviklet forhold får vi til kroppen. Egentlig er svømmehall ideelt sett pedagogiske fora der man kan vise at kropper finnes i alle former og fasonger. Men det starter mye tidligere: At mor og far er trygge på sine egne kropper og sin egen nakenhet, gjør barna også mer rustet til å se seg selv i speilet - og akseptere det de ser.

Jeg konkluderer likt med ekspertene i Foreldre & barn: Man kan bade sammen med barna helt til badekaret blir for lite. Men trenger vi virkelig eksperter til å innse det? Trenger vi heller ikke et oppgjør?