Kommentar

De som sloss for vår frihet

Av Hanne Skartveit

Hvis vi ikke står opp mot ekstremistene, svikter vi våre modigeste og mest utsatte borgere. Unge kvinner som Amal Aden bærer våre viktigste verdier.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Ved årsskiftet krysser to jubileer hverandre. I år har vi markert at det er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett. Neste år feirer vi 200-årsjubileet for Norges grunnlov. Begge disse jubileene handler om vår historie, om hvem vi er, og om hvordan vi ble slik.

Det nærmeste vi kommer de norske grunnverdiene, er likestilling og likeverd. Norge er et av de landene i verden med minst forskjeller i levekår. Vi har få ekstremt rike mennesker, sammenlignet med andre land, og få ekstremt fattige. Ingen trenger å sulte i hjel i Norge. Alle har klær og tak over hodet. Velferdssamfunnet sørger for dem som ikke kan sørge for seg selv.

Hellig krig

Men Norge har forandret seg radikalt siden Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll i 1814. Den gangen hadde jøder og jesuitter ikke adgang til riket. Først knappe hundre år etter Eidsvoll ble kvinner fullverdige samfunnsborgere. Vår tids ambisjon må være å sørge for at også nordmenn uten foreldre og besteforeldre fra Norge skal føle seg som fullverdige medlemmer i det norske samfunnet.

Slik er det ikke for alle i dag. Noen opplever at de blir holdt utenfor. Andre ønsker ikke å delta. Vi ser en økende radikalisering blant unge muslimske nordmenn. Ekstremister rekrutterer norske ungdommer til hellig krig i Syria. Politiets sikkerhetstjeneste er bekymret - med rette.

På den andre siden har vi unge nordmenn med innvandrerbakgrunn som står opp for våre verdier, men som ikke alltid får den beskyttelsen de trenger. Som somalisk-norske Amal Aden, forfatter og samfunnsdebattant. Hun reiser rundt og møter ungdommer, blant annet på videregående skoler, og argumenterer mot ekstremismen.

Levde på gata

Amal Aden er i seg selv en provokasjon for de trangsynte autoritære. Hun er en åpent lesbisk muslim, en fri kvinne som utfordrer ekstremistenes påståtte sannheter. Hun kjenner miljøene og tankegangen. Aden kom alene til Norge som 13-åring, og ble tatt hånd om av barnevernet. Hun kunne hverken lese eller skrive. I perioder levde hun på gata, i Oslos rusmiljøer. Nå er hun en av de mest klarsynte og modige forfatterne vi har.
Aden vet hva det vil si å være på utsiden av storsamfunnet, å lete etter identitet og tilhørighet. Hun snakker slik at utsatte ungdommer forstår. Det er antagelig en av grunnene til at ekstremister er så rasende. De ser henne som en trussel mot deres virksomhet.

Ekstremistene må møte motstand innenfra. Fra muslimer som kan vise ungdommer at det finnes andre svar og andre livsvalg. Det er et problem at islamistene fritt kan spre sin gift, uten motstand. Mens noen av de modige som tar til motmæle, blir forsøkt truet til taushet. Spørsmålet er hva politiet gjør for å beskytte dem.

Politiets oppgave

Det er vel kjent at Amal Aden mottar trusler. Hun har ved tidligere anledninger fått beskjed om at politiet ikke kan garantere hennes sikkerhet dersom hun opptrer offentlig. Det politiet egentlig har sagt da, er at hun må holde en lav profil, og ikke provosere. Mitt bestemte inntrykk er at unge kvinner som Amal Aden ikke får den bevegelsesfriheten de trenger for å kunne delta fullt ut i samfunnsdebatten.

Hvis vi ikke er i stand til å beskytte dem - hvilket signal sender vi da til andre unge mennesker som ønsker å stå opp mot ekstremistene? Eller til muslimske ungdommer som ønsker seg en kjæreste eller livspartner som ikke er akseptert i miljøene der de vokste opp?

Når mennesker som Amal Aden blir forsøkt truet til taushet, må vi mobilisere det vi har. Politiet må beskytte dem. Det må være en prioritert oppgave. Hvis vi tillater at noen av de som tar til motmæle ikke får delta i debattene, har vi alle tapt. Da lar vi mobben vinne.

2013 og 2014

Dersom politikere eller andre fremstående samfunnsaktører blir truet på livet, får de politivakt døgnet rundt. Som Erna Solberg da hun var truet av Mulla Krekar. Eller tidligere Aschehoug-sjef William Nygaard etter at han ble forsøkt drept i et politisk attentat. Han hadde gitt ut Salman Rushdies bok «Sataniske vers», som hadde provosert muslimer over hele verden.

Det er bra at politiet beskytter dem. Ingen ville finne på å be Solberg eller Nygaard om å dempe sin deltagelse i samfunnsdebatten på grunn av truslene. Tvert om. Det ville vært å gi etter for ekstremistene.

Men jeg er bekymret for hva som skjer med mindre prominente nordmenn, ofte unge kvinner med røtter langt fra Norge. Som skribenten Kadra, komikeren Shabana Rehman, og forfatteren Amal Aden. De har gjentatte ganger blitt truet på livet. Både Kadra og Amal Aden har blitt overfalt.

De som trues, må få den beskyttelsen de trenger. Vi trenger dem i den viktige prosessen vi står midt oppe i, med å forme det nye Norge. De forsvarer kjerneverdiene i vårt samfunn; ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet fra undertrykking og trakassering, frihet til å velge sitt liv, til å elske hvem man vil.

For meg binder disse unge kvinnene sammen stemmerettsjubileet og grunnlovsjubileet. I dem møtes 2013 og 2014. Hvis de vinner, så vinner vi alle.

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Statsministeren til Amal Aden: - Ikke demp deg

  2. Tydelig beskjed fra regjeringen: Politiet må sikre Amal Aden's ytringsfrihet

  3. Når ble det farlig å si det «alle» mener?

  4. Amal Aden: Politiet har bedt meg dempe meg

  5. Forfatter Amal Aden: Ytringsfriheten er under press

Fra andre aviser

  1. Hatvold på lyse dagen

    Bergens Tidende
  2. Kvinnene som stilna

    Bergens Tidende
  3. - For mange unge innvandrere er jeg deres eneste håp. Om håpet glipper, er alt tapt.

    Bergens Tidende
  4. - Han ringte for fem minutter siden, han sa jeg burde steines

    Fædrelandsvennen
  5. Sorry. Det går et skille mellom et «dem» og «oss» | Hans Rustad

    Aftenposten
  6. Hvorfor jeg stilnet

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder