Foto: Tegning: Roar Hagen

Kommentar

I ferd med å forandre velferdsstaten

Tom Staavi
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Kan næringslivets logikk gi barn, unge, sosialt utstøtte og rusavhengige i alle fasonger et bedre liv? Bak det kryptiske uttrykket «sosialt entreprenørskap» står en av Norges rikeste menn og tror han kan tilføre velferdsstaten mye.

Johan H. Andresen reiser landet rundt og snakker om «sosialt entreprenørskap». Hashtaggen #sosent blir heiet frem på twitter av det mye omtalte hyldningskoret i raushetens tid.

Er dette bare en alt for rik mann som vasker hendene sine og kjøper seg sosial kapital, eller er Andresen en filantrop som satser fordi han som økonomisk uavhengig har mulighet?

Som styreleder i sitt eget investerings- og industrikonsern Ferd, behandler Andresen forretningsområdet sosialt entreprenørskap på lik linje med sine fem andre forretningsområder. Skjønt forretning, dette er ikke forretning i tradisjonell forstand, den direkte avkastningen i kroner er skrøpelig for Ferd.

Gir myke lån

Gjennom å bidra med garantier, lån som kanskje blir betalt tilbake, driftsstøtte, et forpliktende engasjement over tid og Ferd-konsernets kompetanse i det å eie og utvikle bedrifter, sørger man for å bringe sosiale forretningsideer over dødsdalen. Det vil si perioden fra oppstart til prosjektet eller bedriften har bevist sosial verdiskapning og helst flyr på egne vinger.

Sosiale entreprenører kommer i mange fasonger. Du kjenner antagelig ett eksempel, men du vet ikke at Ferd står bak. På 900 barneskoler i Norge og snart i resten av Skandinavia, velger barna flere av sine egne til å være såkalte trivselsledere. De kurses og får ansvaret for å organisere felles lek i skolegården. Ingen skal holdes utenfor. Prosjektet er nå selvfinansierende og anerkjent som effektivt mot mobbing og sosial utstøtning, og for å øke aktivitetsnivået for elevene.

Konsulentselskapet Unicus er et annet suksesseksempel. Det ansetter kun konsulenter med Asperger syndrom. De sliter med sosialt samspill og er ofte isolerte, men deres egenskaper som detaljfokus, nøyaktighet, struktur og systematisk tilnærming er midt i blinken når nye dataprogrammer skal testes og bugs skal ryddes vekk i millioner av programlinjer. Dette har vist seg som en så god ide at bedriften tjener penger og Ferds engasjement er over. En av de ansatte har til og med kommet seg på sin første date, humrer Andresen.

Flere av prosjektene vil aldri gå med overskudd i tradisjonell forstand, de er avhengig av offentlige innkjøp eller samarbeid med næringslivet. «Forandringsfabrikken» er et eksempel. Den bruker unge med en fortid i PP-tjenesten, psykisk helsevern, kriminalomsorgen og barnevernet som «proffer» som gir det offentlige apparatet nødvendige råd for forbedring.

Selv mener Andresen at Ferds bidrag kan veksles inn i at de tiltrekker seg etisk bevisste ansatte som er mer verdt enn en lang etisk regelbok. Og for Ferd, hvis virksomhet også handler om å kjøpe opp og utvikle selskaper, er det eksempler på selgere som gjerne overlater selskapet til Ferd nettopp på grunn av det sosiale engasjementet.

De av oss som har sett ham foredra om temaet, ser at det er noe mer. Andresen snakker oppriktig engasjert om sosialt entreprenørskap. Det er ikke så vanskelig å forstå at det gir mening å bidra til samfunnet og de som faller utenfor. For hva gir mening når du er en av de rikeste i et av verdens rikeste land? Én ekstra milliard i verdijustert egenkapital?

Næringslivets logikk øker suksessraten

På tross av at forretningsområdets resultater i hovedsak ikke måles i kroneavkastning, er det besnærende hvordan næringslivets tankegang øker suksessraten i prosjektene.
Når bidragsyter legger sin og Ferds prestisje i prosjektene, forplikter det dem som det forplikter mottager. Og særlig mottager. Det gjør noe med deg som gründer når du må rapportere til en erfaren styregrossist om fremgang og resultater i prosjektet ditt. At gründerne også sikres bidrag over tid, er viktig. Andre finansieringskilder, som legater og stiftelser, har stort sett årlige utdelinger. Når pengene er brukt opp, brukes tiden på stadig pengejakt.

Nåverdien for samfunnet av å flytte et menneske fra utenfor arbeid til innenfor, er minst 11 millioner kroner. Likevel har ikke entusiasmen for sosialt entreprenørskap vært veldig smittsom i det offentlige, forteller Andresen. Det offentlige krever dokumentasjon for resultater når det skal gi kontrakter eller bevilge penger. Men det ligger i sosialt entreprenørskap at man er innovativ. Det er umulig å bevise noe uprøvd. Også det en grunn til at næringslivets logikk passer godt for denne type sosialt arbeid. Vilje til å ta risiko er sentralt for å lykkes.

Har du en million eller milliard til overs, skal du vite at Andresen og Ferd ikke er redd for konkurrenter. Det er nok menneskelig potensial til alle.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder