SLUTT PÅ ANONYME SKATTESJEKK: Etter ett år i regjering, innfører Erna Solberg og Siv Jensen noe de har ivret for lenge: Fra og med i år kan du ikke lenger søke i andres ligningstall anonymt.
SLUTT PÅ ANONYME SKATTESJEKK: Etter ett år i regjering, innfører Erna Solberg og Siv Jensen noe de har ivret for lenge: Fra og med i år kan du ikke lenger søke i andres ligningstall anonymt. Foto:Helge Mikalsen,VG

Skattesjekk av naboen er over

MENINGER

I år kan du for første gang få vite hvem som har vært inne
og sett på dine ligningstall. Det betyr at nysgjerrigheten tøyles en gang for alle.

kommentar
  • Tom Staavi
Publisert: Oppdatert: 17.10.14 05:06

Det var opplagt nødvendig å gjøre noe med den underholdningsindustrien som oppstod når offentlige ligningstall møtte internettet og de mulighetene digital publisering ga. Programsnutter lastet automatisk ned og publiserte ligningstall for Facebook-vennene dine når du gikk inn på programmet. Det ble laget kreative lister over hvilken plass i inntekts- og formueshierarkiet du tilhørte brutt ned på gaten du bor i.

Skattelistene: Dette er Norges 100 rikeste

Dette og en rekke andre eksempler har lite med den opprinnelige grunnen til at disse tallene skulle være offentlig å gjøre, nemlig å bygge tillit til skattesystemet ved at du har mulighet til å bli forsikret om at også de rundt deg bidrar.

Diskuter skatt på sosiale medier, bruk #VGSKATT.

Pressen gikk for langt

Her må vi i pressen innrømme at vi gikk for langt. Men også de som gjorde det til en sport å finne ut hva venner, familie og naboer tjente, bør for sannhetens skyld innrømme at det kun var fordi de var nysgjerrig på vedkommendes inntektsnivå og eventuelle formue. Det hadde lite å gjøre med at man ønsket å forsikre seg om at naboen også bidrar med en fair skjerv til felleskapet.

Dagens digitale verden har gjort behovet for denne allmenne kontrollen mindre. De fleste pengetransaksjoner i dag er sporbare digitalt. Det er derfor vi kan spare veldig mye penger på behandling av ligningstall ved at Skatteetaten samler inn og sender deg utkast på ditt «regnskap fra i fjor». Den gangen lønnen kom i en konvolutt og mesteparten av samfunnet gikk rundt med sedler og mynt, var det selvfølgelig langt enklere å holde hele eller deler av økonomien sin unna kemnerens klør.

I tillegg ga tidligere tiders skattesystemer langt større muligheter for fradrag og kreativ skatteplanlegging. I skattereformen av 1992 utvidet man skattegrunnlaget, fjernet fradrag og reduserte satsene. Skatteligningen ble likere, og behovet for systemkontroll via offentlig skattelister ble også mindre.

Helt ærlig, lurer du virkelig på om din offentlig ansatte sykepleiernabo eller privatansatte ingeniør betaler riktig skatt? Neppe, du lurer på hva han eller hun tjener.

Å stenge helt er for restriktivt

I sum er derfor ikke behovet for fritt å sjekke andres ligningstall like legitimt som det en gang var. Slik sett bør det ikke være noen sorg over at man begrenser mulighetene. Samtidig er det grepet man nå gjør ved at du ikke lenger anonymt kan sjekke naboen, muligens å gå for langt. Det betyr nemlig at ingen lenger vil ha denne muligheten. Det er rett og slett for pinlig for de aller fleste at den du søker opp også kan se deg.

Det er opplagt et visst pressmiddel for den enkeltes skatteiver at ens skattebidrag kan bli søkt opp av hvem som helst. For så lenge alle vet at alle kan se alles tall, selv om man ikke gjør det, kan vi i større grad føle trygghet for at alle bidrar med en fair skjerv. Og dermed bygges den viktige tilliten til systemet.

Fjorårets system var muligens et bedre kompromiss mellom hensynet til å beskytte privatlivet og fjerne underholdningselementet på den ene siden, og samfunnets generelle behov for kontroll av hverandre på den andre. Du måtte logge deg inn i Altinn, men du kunne gjøre 500 skattesøk på andre hver måned anonymt.

Viktig at pressen har tilgang

Hva så med pressens tilgang på alle tallene og ulike lister over politikere, idrettshelter, næringslivstopper, mediefolk, kultureliten eller den lokale bygdas storkarer og damer? Dette må toppene finne seg i. Penger er makt og maktkritisk journalistikk er nødvendig i et demokrati. Svært mye av den kritiske journalistikken handler om og tar utgangspunkt i maktfolkets penger. Derfor må pressen ha tilgang til tallene og derfor må toppene finne seg i at deres inntektsforhold er langt mer interessant for resten av samfunnet enn tallene for den mer anonyme borger.

Men det betyr ikke at det bør være fritt frem for pressen. Pressen har plikt til å presentere dette på en nennsom og god måte for å levere på samfunnsoppdraget, nemlig å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet og se makten i kortene.

Dette hensynet er godt ivaretatt i den avtalen det enkelte presseorgan har undertegnet for å få tilgang til databasen.

Det nylig presenterte statsbudsjettet som inneholdt en lemping av formuesskatten er et meget godt eksempel på hvorfor samfunnet har dette kontrollbehovet. Vil dette bety at de aller rikeste etter hvert ikke bidrar med personlig skatt? Det kan man mene mye om er riktig eller galt, men man kan ikke mene at det er et poeng som ikke bør belyses når vi sammen skal utvikle et skattesystem vi skal oppleve er rettferdig og som derfor vil ha oppslutning.

Rakner skatteiveren, rakner samfunnet.

Her kan du lese mer om