COMEBACK-KID: Sebastian Piñera (i midten med hvit skjorte) ser ut til å allerede ha innkassert seieren i søndagens valg i Chile. Her fra hans siste valgkampmøte i Santiago torsdag denne uken. Foto: Martin Bernetti AFP

Kommentar

Nok et nederlag for venstresiden i Latin-Amerika

I søndagens valg i Chile ligger den konservative og omstridte eks-presidenten Sebastian Piñera an til å gjøre comeback. Optimismen rundt venstresiden i Latin-Amerika er borte.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Av AXEL STØREN WEDÉN, debattjournalist og kommentator i VG.

Før chilenerne går til urnene, tyder det meste på at den styrtrike, konservative forretningsmannen Sebastian Piñera blir landets nye president. Om han ikke blir det i første runde søndag, blir han det nok i en eventuell andre runde i desember. Han vil med det etterfølge den sosialistiske presidenten Michelle Bachelet, som har blitt upopulær på grunn av økonomiske nedgangstider og et knippe korrupsjonsskandaler.

At Chile ser ut til å gjenvelge Piñera (satt fra 2010-2014), burde ikke være selvsagt. Selv om det var økonomisk vekst under perioden hans, er det ikke mange andre politikere i det søramerikanske landet som har vært mindre likt enn Chiles sjette rikeste person.

Da jeg bodde i landet i 2014, var det blant unge, utdannede chilenere stort sett forakt å spore hver gang temaet gled over på Piñera. Ikke noe sted var dette tydeligere enn ved det samme katolske, private universitetet som han selv studerte ved.

Piñeras forrige presidentskap var preget av enorme studentdemonstrasjoner som krevde et sterkere offentlig utdanningstilbud. Selv ved de selverklærte statlige universitetene i Chile må du betale svindyrt for å få innpass. Ved Universidad Católica gjorde unge chilenere seg bankerotte ved å betale for studiene med kredittkort – som Piñera selv importerte til Chile på slutten av 80-tallet.

Axel Støren Wedén, debattjournalist. Foto: Frode Hansen VG

En av de som kan bremse Piñeras valgskred i første runde, og som kan vinne de prosentene av stemmene som mener han ikke går langt nok til høyre, er José Antonio Kast. Den blonde sønnen av tyskere som utvandret til Chile på 50-tallet er sterk abortmotstander, vil la chilenere bære våpen, stenge grensen til Bolivia og har uttalt at «dersom Pinochet var i live, ville han stemt på meg». Selv om han la til at det kun var den økonomiske fremgangen under Pinochet han støttet, så er det å lefle med et av de mest brutale diktaturene Latin-Amerika har sett, Chiles 17 år lange nasjonale traume, ikke hverdagskost.

Chile er bare det siste av en rekke land i Latin-Amerika hvor pendelen har gått fra venstre til høyre de siste årene.

I Argentina tapte venstrepopulisten Christina Kirchner mot nyliberalisten Mauricio Macri. I Brasil ble Dilma Rousseff avsatt til fordel for en (svært upopulær) konservativ regjering. Til tross for at de klamrer på makten, har det radikale sosialistprosjektet i Venezuela kun støtte blant et mindretall av befolkningen. I Bolivia tapte populistlederen Evo Morales i fjor en folkeavstemning som ville latt han bli ved makten til 2025. Peru valgte i fjor også en konservativ president.

Nå er riktignok Bachelets sosialisme i Chile usammenlignbar med den radikale venstrepopulismen i Venezuela, Bolivia eller Argentina, men fenomenet er likevel interessant.

Venstresidens fall skyldes altså ikke en større tiltro til høyresiden. Det er venstresidens prosjekt som har feilet. Oppturen de eksportbaserte økonomiene opplevde grunnet historisk høye råvarepriser på 2000-tallet er vekk. Lave råvarepriser har gjort at statsfinansene er skrapt, og svak økonomisk styring og korrupsjon har sendt flere av landene, og da Venezuela i særskilt stilling, inn i dype økonomiske nedgangstider. Løftene om mindre sosial ulikhet har i det store ikke slått til.

I tillegg til den økonomiske forklaringen, har det også blitt stadig mindre toleranse for den omfattende korrupsjonen i regionen. Det har også venstresiden blitt rammet av. På tvers av høyre- og venstreregjeringer regionen over, har latinamerikanere aldri hatt mindre tillit til de politiske institusjonene, og aldri før har færre vært fornøyd med eget demokrati, ifølge en ny meningsmåling.

Lav tiltro fører også til lav valgdeltakelse. Det ser også ut til å bli tilfelle i Chile, hvor et ja til høyresiden er mer et nei til venstresiden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder