KOMPROMISS: – Arbeidet i Stortingskomiteene gir mer uformell samhandling mellom partiene. Dette gjør at opposisjonen kan få mer påvirkning på utformingen av politikk enn de ville fått ved et rent majoritetsstyre, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum

Debatt

Avgjørende med lukkede møter

VGs reportasje om Stortingets håndtering av koronakrisen viser at lukkede møter mellom politikere er avgjørende for å skape politiske resultater.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ESPEN LEIRSET, stipendiat og universitetslektor i statsvitenskap, Nord universitet Levanger

Helga i midten av mars var høydramatisk på Stortinget. Partiene i finanskomiteen forhandlet 15. mars om sentrale punkter i den første krisepakken. Dette viste VG i den grundige nyhetsreportasjen fra den kritiske helga.

Forhandlingene gikk bak lukkede dører – slik de alltid gjør i Stortingets komiteer.

«Jeg deler ikke interne arbeidsdokumenter fra komitéarbeidet», sa komitéleder Mudassar Kapur til avisen. Dette er vanlig, og helt akseptabelt. Pressen har ikke adgang, så VG må gjennom godt journalistisk kildearbeid finne ut hva som har foregått. I komitémøtene praktiseres det en variant av «Chatham House Rules». Politikerne kan bruke informasjonen der, men det er normalt sett ikke vanlig å dele hva andre politikere sier – heller ikke politiske motstandere. Årsaken er at fortrolig diskusjon forutsetter tillit mellom partene.

Espen Leirset. Foto: Nord Universitet

les også

Les VGs reportasje: Det ukjente dramaet bak kriseforliket

Komiteene i Stortinget er motorrommet i norsk politikk. Dette gjelder i særlig grad for en mindretallsregjering. Komiteene bidrar til at det skapes kompromisser og uformell samhandling der mindretallet også blir involvert. VGs reportasje viser at partiene finner sammen på tvers av posisjon og opposisjon for å løse landets behov i en krise. Selv om man ikke er enig i alt, er det noe demokratisk vakkert over dette.

Arbeidet i komiteene gir mer uformell samhandling mellom partiene. Dette gjør at opposisjonen kan få mer påvirkning på utformingen av politikk enn de ville fått ved et rent majoritetsstyre. Kontakten mellom personer i komiteene og regjeringen er svært viktig i norsk politikk, og dialogen er gjerne ganske uformell. Dette er påpekt av flere norske forskere som Hilmar Rommetvedt, Gudmund Hernes og Kristine Nergaard.

Jeg er nå i sluttfasen av mitt eget doktorgradsarbeid, hvor jeg studerer politiske arbeidsbetingelser og møtearenaer. Jeg har valgt å konsentrere meg om norske kommuner, hvor jeg har funnet et stort paradoks som har fått lite oppmerksomhet: Norske lokalpolitikere mangler gode arenaer for å løse politiske problemer på tvers av partigrensene. Dette skyldes at den norske kommuneloven har svært strenge regler for lokalpolitikernes møtepraksis.

Lokalpolitikerne kan rett og slett ikke møtes slik stortingspolitikerne kan i sine komiteer. Slike møter vil være ulovlig. Loven knesetter et prinsipp om at pressen – og andre borgere – har adgang til alle møter i utvalg og formannskap. Det samme gjelder hvis gruppelederne i et kommunestyre møtes. Mitt doktorgradsarbeid viser at dette bidrar til dårligere politiske arbeidsvilkår for norske lokalpolitikere. De har ingen arena der de kan diskutere fortrolig på tvers av partigrensene.

Den norske kommuneloven forestiller seg at alle politiske kompromisser og løsninger skal snekres sammen i full åpenhet. Uten fortrolig diskusjon. Norske kommuner er alene i Norden med en slik radikal tolkning av åpenhet, og det er på tide å diskutere om dette er hensiktsmessig. Landet trenger et godt lokalt folkestyre. Nå mangler de 9000 lokalpolitikerne her i landet arenaer for fortrolig diskusjon utenfor eget parti.

Man kan forestille seg at politikerne på Stortinget skulle flytte sine fortrolige diskusjoner i komiteene over i et TV-studio. Det er all grunn til å tro at diskusjonene ville vært mindre løsningsorientert. Fordi politikerne i en slik setting har behov for å markere sitt eget parti, og dyrke uenighet mellom partiene.

Det er mye som tyder på at lovkravet om åpne møter fører til flere uheldige konsekvenser i norske kommuner: For det første styrker partiene seg på bekostning av det tverrpolitiske systemet. Dette fører til at konfliktene mellom partiene blir større enn de trenger å være.

For det andre blir det et skille mellom flertallet og mindretallet, som i praksis ekskluderer en stor del av kommunestyrets medlemmer. For det tredje tyder mye på at rådmannens makt øker, fordi kravet om åpenhet fører til at terskelen for å sende saker til politisk behandling blir høyere.

Det norske samfunnet har full tillit til at politikerne på Stortinget får diskutere fortrolig i komiteene for å finne gode politiske løsninger. Bør vi vurdere å gi samme tillit til norske kommunepolitikere?

Mer om

  1. Politikk
  2. Stortinget
  3. Mudassar Kapur
  4. VG

Flere artikler

  1. Pressefrihet i pandemiens tid

  2. Nå gjelder det å bruke pengene riktig

  3. Regjeringens coronamonopol

  4. Tar ikke gjenvalg til Stortinget: – Vil prøve noe nytt

  5. Tilliten som bar oss gjennom våren

Fra andre aviser

  1. «Folk er avhengig av at politikken er mest mulig åpen»

    Bergens Tidende
  2. Nå er tiden inne: Ja til stemmerett til 16- og 17-åringer

    Aftenposten
  3. Rådmannen frikjent: Ikke grunnlag for påstandene om uforsvarlig arbeidsmiljø i Austevoll

    Bergens Tidende
  4. Hvordan får man etterlønn?

    Aftenposten
  5. Støre sliter med rødgrønt kaos. Han kan slappe av og bruke Solbergs metode.

    Aftenposten
  6. Rådmannen om medarbeiderundersøkelse: – Et forferdelig resultat for meg

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder