KRITISK: – Heldigvis er den gjengse leser reflektert nok til å gjennomskue slik retorikk, skriver Sulman Hussain, om Vebjørn Selbekks utspill i VG den 26. november. Foto: Privat.

Debatt

Advokat om koranbrenning-saken: – Skivebom fra Selbekk

Selbekks kritikk mot norske myndigheters håndtering av koranbrenningen er fullstendig skivebom. Det er helt selvsagt at norske myndigheter må ta avstand fra koranbrenningen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

SULMAN HUSSAIN, Advokat og partner i Advokatfirmaet Actio

Den 26. november 2019 skriver Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen (en avis med en tydelig kristen profil), at den norske ambassadøren i Pakistan står med lua i hånda, når ambassadøren tok avstand fra koranbrenningen som skjedde i regi av den høyreekstreme gruppen SIAN – Stopp Islamiseringen Av Norge. 

Kronikken er gjennomgående preget av Vebjørns særdeles kritiske holdning til islam og muslimer, og feil premisser blir lagt til grunn som en rød tråd i hele kronikken. Alt dette for å bygge oppunder Selbekks virkelighetsforståelse; at norske myndigheter har gjort et knefall for islam, ved å ta avstand fra koranbrenningen. Dette blir ytterligere underbygget da Selbekk stiller spørsmål med følgende formulering; ”For meg er det helt uforståelig hvorfor en norsk ambassadør skal stå med lua i hånda når et sånt regime vil belære oss om ytringsfrihet.”

les også

Vebjørn Selbekk ut mot Solberg: – Står med lua i hånda hos islamistene

Det siktes da til den norske ambassadøren i Pakistan sin uttalelse om at norske myndigheter tar avstand fra koranbrenningen. Jeg tolker ambassadørens uttalelse mer som at man beklager den provokasjonen, som i ytringsfrihetens navn skjedde, herunder en beklagelse til de millioner av mennesker som ble dypt såret av å se noe av det  de anser som det aller helligste bli brent av noen få høyreekstreme. Dette er etter min mening verken et knefall for islam, islamistiske regimer eller en situasjon der man står med ”lua i hånda” slik Selbekk beskriver. Norske myndigheters håndtering av situasjonen minner meg mer om kongens berømte og rørende tale i 2016 der samhold, gjensidig respekt og medmenneskelighet ble fremhevet. Videre må ambassadørens uttalelse ses på som en tydelig beskjed om at det kun var titalls personer som stod for denne brenningen, herunder at majoriteten av det norske folk heller ønsker en saklig og anstendig debatt om religionskritikk enn en slik meningsløs handling. 

Selbekk skriver videre at Jonas Gahr Støre tidligere har drevet med ”kryping for islamistiske diktaturer”. Denne type retorikk og formuleringer har vi etter hvert blitt mer vant til i det offentlige ordskiftet, men da har som regel Sylvi Listhaug vært involvert. Vi husker alle hennes formulering om at Knut Arild Hareide ”sleiker imamer oppetter ryggen”. I likhet med Listhaug er også Selbekk en dyktig retoriker. Han vet nøyaktig hvilke knapper han trykker på hos leseren, og vet godt hvordan han kan få kommentarfeltet til å koke blant tastaturkrigerne fra livets harde skole; Ved å male et bilde av at Norge gir etter for religionen islam. 

les også

Retten til å brenne bøker

Heldigvis er den gjengse leser reflektert nok til å gjennomskue slik retorikk. Det skal også sies at jeg verken har stemt, eller kommer til å stemme på Arbeiderpartiet, og befinner meg et godt stykke unna venstresiden i norsk politikk. Det må likevel være mulig å føre en anstendig debatt, med anstendige formuleringer, tross politisk uenighet.

Selbekk, som videre i sin kronikk omtaler Pakistan som et islamistisk diktatur, må nok minnes om at Pakistans nåværende statsminister Imran Khan er demokratisk valgt, i et valg der 106 millioner pakistanere var stemmeberettiget. Imidlertid forstår jeg at dette ikke passer inn i Selbekks virkelighetsforståelse der Pakistan og demokratiske valg ikke kan være forenlige.

For å spore tilbake til koranbrenningen og debattens kjerne; ytringsfriheten skal selvsagt vernes om. Det blir imidlertid fullstendig galt å forvente at norske myndigheter skal støtte oppunder enhver ytring. Spesielt gjelder dette ytringer som anses som rene provokasjoner og bygger på intet annet enn ren hat mot en hel religion. På dette punktet må Selbekks kritikk mot norske myndigheter sies å være fullstendig skivebom.

Norske myndigheters oppgave er å tillate ytringer, å legge til rette for arenaer der ytringsfriheten som er innenfor straffelovens rammer kan ytres, også når det gjelder upopulære ytringer og religionskritikk. Dette gjorde man da man tillot SIAN å holde en islam-kritisk appell. Dette er imidlertid ikke sammenfallende med at norske myndigheter må støtte oppunder enhver ytring i den offentlige debatten, spesielt når ytringene kommer fra ekstreme grupperinger. Det er da bare som forventet og helt selvsagt at norske myndigheter, herunder den norske ambassadøren i Pakistan, tar avstand fra denne type ytringer. Dette handler mer om at norske myndigheter ikke ønsker å støtte handlinger til ekstreme grupperinger, enn at det handler om å ikke tråkke andre land på tærne slik at Norge kan få innpass i FNs Sikkerhetsråd slik det blir antydet fra Selbekk.

les også

Ny politiordre etter omstridt koran-brenning

At Selbekk derimot ønsker at Norge skal støtte en ytring som brenning av koranen, bør imidlertid ikke overraske noen. Man husker fremdeles at han trykket de nedverdigende karikaturene av muslimenes hellige profet Muhammed i 2016, tross at han må ha vært fullstendig klar over (og det var kanskje derfor han gjorde det?) hvor dypt såret muslimer verden over var over denne krenkelsen. 

Når det er sagt skal ytringsfriheten vernes om, og man må selvsagt kunne stille kritiske spørsmål til religion, også islam. De aller fleste muslimer har heller ingen problem med dette, tvert om ønsker den gjengse muslim en slik debatt velkommen. Det er de siste årene dukket opp en rekke profilerte muslimske samfunnsdebattanter, som har tatt denne debatten uten å nøle. At vi kan diskutere, være uenige og kritisere hverandre er kjernen i ytringsfriheten. Brenning av hellige bøker må imidlertid anses som meningsløse handlinger, som ikke har hensikt annet enn å provosere, og er med på å forsøple en ellers viktig debatt om religionskritikk. At Sians leder Lars Thorsen, som for øvrig er tidligere straffedømt for hatefulle ytringer, ikke klarer å føre en anstendig debatt om religions- og/eller islam-kritikk overrasker imidlertid ikke. 

Som advokat vet jeg, slik justisministeren også til slutt uttalte, at brenning av hellige skrifter ikke rammes av straffelovens § 185 som omhandler hatefulle ytringer. Den såkalte blasfemiparagrafen er for lengst avviklet. Brenning av hellige bøker er således i seg selv ikke ulovlig. Noe annet enn en forsøpling av debatten er handlingen likevel ikke. En forsøpling norske myndigheter selvsagt og med god grunn ikke kan støtte oppunder, og med rette har tatt klar avstand fra. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder