FEIL RETNING: – Normen i Norge i dag er ikke kjønnssegregering. Det sporet har vi med rette forlatt for lenge siden, skriver Dagfinn Nordbø. Foto: VG

Debatt

Å melde seg ut av Norge

Politikerne må revurdere statsstøtten til menigheter som bevisst ønsker å unngå reell integrering

DAGFINN NORDBØ, forfatter og satiriker

På 80-tallet utdannet jeg meg til barnevernpedagog, en tre års høyskoleutdanning som spesialiserte meg i å arbeide med barn og ungdom. Skolen holdt det første året til i et lokale på Romsås i Oslo, som jeg nå gjenkjenner i det som har kommet frem om «muslimsk SFO». Det lokalet er foreløpig ikke godkjent for overnatting slik eierne ønsker det, og det er da også en rekke spørsmål som reiser seg når det nå oppstår slike enklaver i flere norske byer. Over 100 millioner kroner er foreløpig brukt på eiendommer som planlegges brukt på denne måten.

Alle kjenner vi til problematikken rundt ungdom som oppfattes som «for norske», og blir sendt til mer eller mindre tvilsomme skoler i blant annet Somalia. Den tyrkiske menigheten som Aftenposten forteller om, bedriver i så måte en tilsvarende virksomhet som de somaliske «skolene», bortsett fra at det holdes i betydelig mer ordnede former og uten det voldelige elementet som er grundig beskrevet i mediene.

Men hensikten er den samme: Oppdra barn og unge innenfor en konservativ tolkning av islam. Gutter og jenter adskilt. Vekt på religionsundervisning, å bli en såkalt god muslim, og i tillegg hyppig overnatting som betyr at du tilbringer store deler av døgnet ikke i et flerkulturelt, men et én-kulturelt miljø.

les også

Må kunne håndhilse på kvinner

Hva vil denne virksomheten føre til? Naturligvis til en dårligere integrering. Barn og ungdom sosialiseres inn i et samfunn ved å oppta våre normer. Og normen i Norge i dag er ikke kjønnssegregering. Det sporet har vi med rette forlatt for lenge siden. Gutteskoler og pikeskoler blir i dag sett på som en historisk etterlevning. I dag er vi et av verdens mest likestilte land, der kvinner og menn skal gis like forutsetninger i oppveksten. Islamsk Kultursenter bidrar derfor negativt med sitt brede initiativ. At hundrevis av barn og unge hvert år blir holdt utenfor det norske samfunnet, vil kun føre til styrking og vedlikehold av mer eller mindre isolerte parallellsamfunn. Og hva skjer med parallellsamfunn? Jo, de innvandringsfiendtlige kreftene vil få ytterligere vann på mølla. SIAN kommer til å intensivere sin demonstrasjonsvirksomhet, og stå på torget og rope «Hva var det vi sa»?

Frps Jon Helgheim vil komme med enda flere rasistiske uttalelser, og bygge den mørke delen av Frps base enda større. I parallellsamfunnet vil tendensen til ideologisk og kulturell innavl øke ytterligere, ved at man - når man først er oppdratt til «god muslim», fortsetter i det samme løpet ved å hente ektefeller fra hjemlandet. Dermed importeres på jevnlig basis de konservative islamske holdningene hit, for opprettholdelse av status quo.

les også

De vet prisen på alt, men ikke verdien av noe

Norge har i flere tiår vært arena for sterke debatter og også en tydelig frigjøringsprosess blant ungdommer med røtter i muslimske land. Vi har faktisk ett av de landene det er lettest å gjøre opprør i, på grunn av vårt liberale levesett og velutviklede demokrati. Dermed har det her i landet vært lettere å kjempe mot den runddansen av sosial kontroll og diskriminering som lukkede, religiøse og kulturelt konservative systemer fører med seg. På 00-tallet gjorde en rekke unge jenter revolt og fortalte blant annet om imam som prediket at kjønnslemlestelse var noe jenta skulle finne seg i. Utstrakt vold og sosiale kontrollmekanismer er fremdeles et faktum i mange miljøer, og disse jentene fortalte da også helt bramfritt hva de hadde opplevd. Det har ført til forandring, det har medført debatter, og det har gitt langt flere ungdommer armslag til å skape seg sin egen virkelighet og sitt eget selvstendige liv, på tross av de konserverende kreftene.

Derfor er Det Islamske Kultursenter i Norge sin virksomhet kontraproduktiv. Integreringen kommer til å gå langsommere, og etterhvert blir det stadig lettere å ikke integrere seg i det hele tatt. Man kan bo i sin egen lille muslimske boble og gi en god dag i hele Norge.

Derfor bør politikerne nå revurdere statsstøtten til menigheter som på en slik måte bevisst ønsker å unngå reell integrering. Integreringen er en dynamisk og toveis prosess, og slike totale institusjoner har kun én hensikt: Å «unngå at barna blir for norske». Det lover ikke godt for framtida, og det er å håpe at politiske avgjørelser kan begrense denne virksomheten så mye som overhodet mulig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder