VINDKRAFT: – Statsråd Kjell-Børge Freiberg demonstrerer på nytt den nedlatende arrogansen den sittende regjeringen viser overfor folk som bor og lever i distrikts-Norge, hevder Hogne Hongset. Foto: NTB Scanpix

Debatt

Folket sa nei til mer vindkraft!

Regjeringens skroting av den nasjonale vindkraft-rammen er en hån mot distrikts-Norge.

HOGNE HONGSET, vindkraftmotstander

NVEs «Nasjonal ramme» for vindkraft ble slaktet i 5000 høringsuttalelser. Det fikk regjeringen til å skrote hele ramme-prosjektet. Statsråd Kjell-Børge Freiberg sier at skrotingen var «å lytte til folket».

Det er en nesten utrolig frekkhet. For «folket» sa ikke nei til NVEs ramme, folket sa nei til mer vindkraft!

Men over 5000 innspill, basert på ti-tusenvis av arbeidstimer av folk i distrikts-Norge, ble rett og slett dumpet i søpla. Det må være rekord i regjeringsarroganse overfor en befolkning som blir bedt om å uttale seg!

Freiberg vil nå se på og forbedre konsesjonssystemet. Det er den nye strategien for å få aksept for mer vindkraft. I tillegg vil nok Freiberg også komme opp med noen skattemessige gulrøtter, som skal motivere kommunene til å godta mer vindkraft. Et klart nei til mer vindkraft fra distrikts-Norge skal tydeligvis omgås med alle midler. 

Vindkraftbransjen er rimeligvis sjokkert og frustrert over den folkelige motstanden mot mer vindkraft på land i Norge. Derfor dras «klimakortet» på nytt og på nytt for alt det er verd, av Vindbaronene og deres bransjeorganisasjon Norwea. Problemet for klimaprofitørene er at strategien blir gjennomskuet av stadig flere. Den påståtte klimaeffekten av vindkraft i Norge holder ikke for en nærmere kontroll, og profittmotivet blir stadig mer grelt synlig. 

Vi trenger nemlig ikke mer vindkraft for å fase ut det som kan fases ut av fossil energibruk her i landet. (Transportsektoren på land og sjø, landbruk, industri.) Vi har overskudd av vannkraft, de senere årene har vi årlig eksportert opp mot 20 Twh. Med bruk av tilgjengelig vannkraft, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, aktiv energieffektivisering og økende bruk av solkraft, jordvarme o.l., kan vi helelektrifisere Norge uten mer naturraserende vindkraft. Ny vindkraft betyr derfor økt strømeksport, og det er denne eksporten av vindkraft som klimaprofitørene panisk prøver å definere som et viktig klimatiltak.

At økt eksport av elkraft til EU er et viktig klimatiltak er imidlertid en udokumentert påstand. Og den påstanden blir ikke mere sann om den gjentas, gjentas og gjentas. Til nå har ingen kunne dokumentere at den eventuelle klimaeffekten av ny vindkraft er i nærheten av å rettferdiggjøre den raseringen av urørt natur som nye vindkraftverk på land i Norge gir. 

Økt krafteksport gir ingen automatisk reduksjon av fossil energi i EU, fordi vi er tilknyttet EUs klimakvotesystem ETS. Kortversjonen av sammenhengen er at det er EUs tak på antall klimakvoter som styrer presset for å redusere bruken av fossil energi. EU har nå redusert antall kvoter, og det har fått umiddelbare og positive konsekvenser i form av reduserte utslipp. Når kvoter inndras, stiger nemlig kvoteprisen. Dette vrir fossil energiproduksjon over fra kull til naturgass, noe som halverer utslippene pr kwh produsert. Dette har nå gitt betydelig reduserte klimautslipp, bl.a. i Tyskland. 

Ny vindkraft i Tyskland var i 2018 bare halvparten av ny vindkraft i 2017, og ny vindkraft første halvår 2019 var igjen bare halvparten av ny vindkraft i første halvår 2018. Fallet i ny produksjon har klar sammenheng med en kraftig økt motstand mot mer vindkraft i Tyskland. Reduserte tyske klimautslipp i år er i all hovedsak en effekt av det mer velfungerende kvotesystemet, ikke et resultat av økt mengde vindkraft.

Miljødirektoratet administrerer Norges tilknytning til EUs klimakvotesystem ETS. Påstandene om klimaeffekt fra vindkraftforkjemperne gjorde at jeg tidligere i år sendte dette spørsmålet til Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet: «Vil økt eksport av fornybar energi fra Norge til EU gi reduserte CO2-utslipp.» Jeg fikk dette svaret, formidlet av Hambros rådgiver: «Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.» 

Vindbaronene hevder også at NVE har «dokumentert» klimaeffekten av økt norsk krafteksport. Men det er pent sagt en overdrivelse å kalle NVEs bidrag «dokumentasjon». NVEs sjef Kjetil Lund har selv beskrevet NVEs analyse slik i en artikkel: «Våre modellbaserte analyser, som selvsagt er usikre og basert på forutsetninger, tyder på at 10 TWh norsk vindkraft kan erstatte rundt 5 millioner tonn CO2 utslipp hvert år.» Kursiveringene i sitatet er gjort av meg, for å vise at dette er en samling løst funderte synsinger, og ikke i nærheten av å fortjene betegnelsen «dokumentasjon».

Når statsråd Freiberg rett og slett dumper 5000 innspill i vindkraftsaken i søpla, er det en ny demonstrasjon av den nedlatende arrogansen den sittende regjeringen viser overfor folk som bor og lever i distrikts-Norge. Det er all grunn til å tro at denne saken vil føye seg pent inn i rekken av saker som får velgere til å vandre fra regjeringspartiene og over til Senterpartiet.

Det er nesten så en kunne spekulere i om Kjell-Børge Freiberg er en hemmelig agent for Trygve Slagsvold Vedum.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder