STRUKTURELL RASISME: – Det er enkeltindivider som sier rasistiske ting eller gjør rasistiske handlinger, men summen av alle kommentarene, blikkene og holdningene blir et mønster, skriver Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Annemor Larsen

Debatt

Rasisme? Ikke mot meg

Som hvit, middelaldrende, heterofil og konservativ mann opplever jeg langt mindre hets enn en del av mine kolleger. Tilfeldig? Neppe.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

TORBJØRN RØE ISAKSEN, arbeids- og sosialminister (H)

Dette er ikke et modig innlegg. Det har egentlig ikke noen stor kostnad overhodet.

Dette innlegget er heller ikke en teoretisk øvelse. Egentlig er det bare en enkel konstatering og en påstand som følger med.

Den enkle konstateringen er at jeg som hvit, middelaldrende, heterofil mann får mindre hets enn hvis én av karakteristikkene ble endret.

Det har kommet påstander om at rasisme knapt finnes i Norge. Og for meg, rettet mot meg, er det nok riktig. Ingen ber meg pelle meg tilbake til der jeg kommer fra, selv om jeg jobber i Oslo, men kommer fra Porsgrunn. Ingen har antydet at mitt medlemskap i Den norske kirke og min kristne bakgrunn, gjør meg uegnet som politiker, ei heller ateister eller de som tilhører en annen trosretning.

les også

Når er det nok?

Jeg har også opplevd hets, selvfølgelig, men også denne er annerledes enn hvis jeg for eksempel var en norsk politiker med pakistansk eller somalisk bakgrunn. Da vi innførte fraværsgrensen i videregående skole, fikk jeg mange sinte kommentarer. Noen meldinger tippet over. Men ingen av dem angrep min bakgrunn, egenskaper ved meg som menneske, min tro eller mine foreldres bakgrunn.

Selv da var det ingen som skrev slikt til meg:

«Dra hjem dit du kom fra», som om jeg ikke hørte hjemme i mitt eget land.

«Farlig med muslimer på Stortinget», som om min tro eller kulturelle bakgrunn gjorde meg uegnet som politiker.

Eller «Burde hatt blink i pannen», i et innlegg som handlet om en helt annen, politisk sak.

Politikere med minoritetsbakgrunn opplever slike ting skremmende ofte, enten de skriver om kommuneøkonomi eller skatt.

les også

La oss lytte og lære

Og her kommer påstanden: Dette er ikke tilfeldig. Det skyldes rasisme og fremmedfrykt, og det noen norske politikere med minoritetsbakgrunn opplever, speiler bare opplevelser som mange andre i samfunnet vårt har eller har hatt på andre områder: På jobben, på fritiden, i skolen eller i idretten.

Rasisme er ikke et politisk argument. Det er ikke det samme som å bli rasende på en politiker eller komme med en ubetenksom og krass kommentar. Det er en systematisk nedvurdering av andre mennesker.

Det er enkeltindivider som sier rasistiske ting eller gjør rasistiske handlinger, men summen av alle kommentarene, blikkene og holdningene blir et mønster.

Vi har rasisme i Norge. Selvfølgelig har vi det. Vi har homofobi også, selv om jeg aldri har merket det på kroppen selv. Og vi har menn som hater kvinner.

Selv om det ikke alltid er like lett å merke for en hvit, middelaldrende og heterofil mann.

Mer om

  1. Rasisme
  2. Torbjørn Røe Isaksen

Flere artikler

  1. Ut mot Frp-Amundsen etter rasisme-innlegg

  2. Rasisme er tabu

  3. Byttet navn på grunn av hverdagsrasisme: – Det knekker oss. Du bare ser det ikke

  4. Geelmuydens modige erkjennelse

  5. Veien fra stygge blikk til vold er kortere enn vi aner

Fra andre aviser

  1. – Er det hudfargen min, hijaben eller begge deler?

    Bergens Tidende
  2. Da en ung kvinne fikk en stygg kommentar på bussen, reagerte sjåfør Kristian kraftig

    Aftenposten
  3. Hans Geelmuyden erkjenner rasistiske kommentarer – Umar Ashraf roser beklagelsen

    Bergens Tidende
  4. Før du blir sint av denne teksten, stopp litt, og tenk over hvorfor du føler deg så truffet

    Aftenposten
  5. Beskriver rasismen som et større problem for skeive minoriteter enn homofobi

    Aftenposten
  6. Debatt: – De fleste i Norge er rasister, og Norge er et rasistisk land

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder