OBLIGATORISK: – Det gir ingen mening å begrense skoleplikten til ti år, når alle må ha 13. Plikt til videregående skole for betyr også plikt til å få dem gjennom fra fellesskapet.

OBLIGATORISK: – Det gir ingen mening å begrense skoleplikten til ti år, når alle må ha 13. Plikt til videregående skole for betyr også plikt til å få dem gjennom fra fellesskapet. Foto: Solum, Stian Lysberg / Scanpix

Debatt

På tide med obligatorisk videregående skole

Det koster samfunnet store penger når barn slutter på skolen. Derfor bør de ikke få lov.

SIGRUN GJERLØW AASLAND, fagsjef i Tankesmien Agenda

Russetiden er på nærmeste over for de heldige. Russebuss og overdrevet alkoholinntak eller ei, veien til et godt liv går gjennom fullført videregående skole. Og altså russedress.

Noen mindre heldige stiller hverken i rød eller blå dress i mai. Forrige uke kunne vi lese om kostnadene samfunnet har av at unge mennesker faller utenfor skole og arbeidsliv. Det er Kommunenes Sentralforbund (KS) som har stått for utviklingen av verktøyet. Det er nyttig fordi alle kostnader ved å unngå lav yrkesdeltakelse, dårlig helse eller andre sosiale problemer typisk kommer før problemet oppstår, mens gevinstene, eller kostnadene ved å reparere, kommer senere. Det er heller ikke nødvendigvis samme del av forvaltningen som sparer penger senere på at penger brukes nå.

Derfor bruker vi alltid for lite på å forebygge problemer, selv om det lønner seg.

Sigrun G. Aasland.

Regnskapet tallfester og viser det vi egentlig allerede visste: At investeringer i mennesker lønner seg. Når noen står utenfor arbeid, er det dårlig for helsa og livet til den enkelte men det er også dyrt for samfunnet. De har en dobbel slagside på statsbudsjettet i form av både tapte skatteinntekter og økte trygdeutgifter.

I fjor regnet Tankesmien Agenda på gevinsten av å få ett enkelt menneske inn i arbeidslivet som nå står utenfor. Våre konservative beregninger viste at vi hvert år kan tjene om lag 349.000 kroner per person vi klarer å hente inn i arbeidslivet. Øker vi arbeidstilbudet med 10 prosent ved å bringe noen av dem som i dag mottar uføreytelser inn i jobb, medfører det en gevinst på 16 milliarder. Hvert år. I tillegg kan vi anta besparelser til kriminalomsorg, helsevesen, og andre sosiale kostnader. Av de omtrent 100 000 unge under 25 som i dag står utenfor arbeidsliv og skole har omtrent to av tre ikke fullført videregående. Det er altså et godt sted å begynne.

les også

Kritisk til russetiden: – For trøtt til å pugge og for bakfull til å gå på skolen

Men må vi tvinge alle gjennom videregående dersom de ikke har forutsetninger for det, spør noen. Kan vi ikke bare akseptere at ikke det samme passer for alle? Jo da, alle er ikke like. Men et liv uten videregående opplæring betyr mindre sjanse i arbeidsmarkedet, og sannsynligheten øker for uføretrygd, dårligere levekår og helse gjennom livet. Det er stadig færre jobber til den som ikke har minst 13 års skolegang.

Det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget skrev i sin rapport for 2019: «Uten fullført videregående opplæring kan unge møte betydelige problemer med å få stabil og god jobbtilknytning, og denne tendensen vil trolig øke fremover.»

Likevel slutter alt for mange, og det er ikke tilfeldig hvem. Blant dem som sluttet i 2012-kullet, var det dobbelt så mange elever med foreldre som selv ikke hadde utdanning etter grunnskole som det var ungdom med foreldre som hadde enten universitets- og høyskoleutdanning eller videregående opplæring. Av elever som har foreldre med høyere utdanning, fullfører åtte av ti på normert tid. Men hvis mor og far kun har grunnskoleutdanning, vil bare fire av ti fullføre på normert tid, og tre av ti slutter. Det er altså ikke deg, men like mye dine foreldre og din oppvekst, som bestemmer hva du skal klare. Det virker urettferdig, og antakelig også sløsing med talent.

Det er merkelig at et av de viktigste valgene vi gjør i livet, det gjør vi før vi blir voksne og med helt ulike forutsetninger for å velge riktig. For det finnes egentlig ingen gode argumenter for ikke å begynne på og fullføre videregående skole. Og det er langt fra tilfeldig hvem som lykkes med akkurat det.

les også

Disse studieretningene gir «jobbgaranti» etter videregående

Det er forsket mye på frafall fra videregående skole og hva som forårsaker det. Lite tyder på at kognitive evner er problemet og mye tyder på at problemene begynner tidlig. Forskere ved NTNU fant i en studie i 2015 at den viktigste årsaken til at elever sluttet, var ensomhet, altså sosiale grunner. Vi burde ikke snakke om frafall, men om utstøting, uttalte forskerne bak denne rapporten. Det viktigste argumentet fra dem som vil ha frivillig videregående opplæring, virker å være at frafallet allerede er så stort, og derfor at videregående skole åpenbart ikke passer for alle. Men hvem sin skyld er det? Det er mange barn som strever i grunnskolen også. Heldigvis er svaret da at de må følges opp bedre, ikke at de bør få velge å slutte.

Det er et ubetinget dårlig valg å ikke fullføre videregående skole, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også et valg som i stor grad styres av foreldres utdanningsnivå. Likevel lar vi altså barn foreta dette valget, før de er gamle nok til å drikke alkohol, kjøre bil, eller stemme ved valg. Vi regulerer mange valg på vegne av enkeltmennesket. Enda flere på vegne av barn.

Det gir ingen mening å begrense skoleplikten til ti år, når alle må ha 13. Plikt til videregående skole for betyr også plikt til å få dem gjennom fra fellesskapet. Det må være læreplass til alle som studerer til fagbrev. Det må være hjelp å få om ungdom strever med å henge med i undervisningen. Det må være oppfølging av elever som sliter på skolen. Og problemene må forebygges tidlig. Vi bør som samfunn ha plikt til å styre barna våre unna dårlige valg. Da har vi også plikt til å få dem gjennom den skolegangen de trenger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder