SVAR: – Jeg kommer gjerne på besøk til skoler, fritidsklubber og moskeer for å snakke med minoritetsungdom. Fordi det er viktig å snakke «med» dem heller enn å snakke «om» dem, skriver Hassan Ali.

SVAR: – Jeg kommer gjerne på besøk til skoler, fritidsklubber og moskeer for å snakke med minoritetsungdom. Fordi det er viktig å snakke «med» dem heller enn å snakke «om» dem, skriver Hassan Ali. Foto: PRIVAT

Debatt

Politimann Hassan Ali svarer: – Minoritetsungdom er ikke problem-ungdom!

Dersom kronikken min i VG brukes for å fremme negative fordommer mot minoritetsgrupper, har jeg ikke lykkes med å formidle budskapet mitt tydelig nok: Vi må i fellesskap arbeide for et trygt, godt og inkluderende Oslo

HASSAN ALI, politibetjent i Oslo politidistrikt og styremedlem i Islamsk Råd Norge

Jeg skrev en kronikk som ble publisert i VG sist lørdag. Kronikken handlet om mine opplevelser av enkelte minoritetsungdommers bruk av ordet rasist overfor politiet. Kronikken skapte mye engasjement. Faktisk så mye at VG valgte å følge opp med en artikkel dagen etter. Der ble det skrevet at politiet i Oslo opplever mindre respekt i møte med minoritetsungdommer nå enn tidligere.

les også

Kjære minoritetsungdom. Ikke kall kollegaen min for rasist!

Dette er nok til dels riktig, men det er nødvendig å nyansere bildet. Dersom kronikken min brukes for å fremme negative fordommer mot minoritetsgrupper, har jeg ikke lykkes med å formidle budskapet mitt tydelig nok: Vi må i fellesskap arbeide for et trygt, godt og inkluderende Oslo. Mitt ønske er at minoritetsungdommen skal føle at politiet jobber for dem, ikke mot dem. Jeg startet med å slå et slag for kollegene mine, og avslutter nå med å slå et slag for minoritetsungdommen.

Jeg baserte kronikken på mine personlige erfaringer som operativ politibetjent i Oslo politidistrikt. Mitt anliggende var ikke å frikjenne politiet for feil, men å gjøre minoritetsungdom oppmerksom på at det er svært mange redelige og tolerante politifolk der ute som kun ønsker dem godt. Det var nettopp derfor jeg delte den gode historien om politikollegaen min og hans møte med en minoritetsungdom.  

les også

– Ikke rart unge kaller politimenn rasister

I den oppfølgende artikkelen ble det skrevet at politiet i Oslo opplever stadig mindre respekt i møte med minoritetsungdom. At en del ungdom mangler respekt for politiet, er imidlertid et landsomspennende fenomen – på tvers av etnisk bakgrunn. Denne mangelen på respekt er ofte fremtredende i politiets kontakt med ungdommer på ungdomsfester- og arrangementer hvor alkohol er involvert. 

Når det gjelder Oslo spesifikt, så vil selvfølgelig politiets opplevelse og erfaring med ungdommen være avhengig av deres geografiske tilknytning. På østkanten i Oslo hvor innvandrergrupper er overrepresentert i flere ulike bydeler, vil politiet naturligvis oftere komme i kontakt med minoritetsungdom enn etnisk norsk ungdom. Er man på andre siden av byen, altså Vestkanten, så vil situasjonen være annerledes. Vi har sett hvordan politiet på Majorstuen politistasjon flere ganger har omtalt sin bekymring om narkotikabruk blant ungdommen der.

Det som likevel skiller minoritetsungdommen fra etnisk norsk ungdom er at de har mindre tillit til politiet. Det er denne manglende tilliten som i noen tilfeller forårsaker problematisk oppførsel i kontakt med politiet – som at de gir politifolk et ufortjent rasismestempel. Det første en må gjøre når en vil adressere dette tillitsunderskudd er å finne ut hva det skyldes. En mulighet er at minoritetsungdommens oppførsel er et uttrykk for at de føler avmakt, frustrasjon og utenforskap. I mangel på andre måter å uttrykke sitt sinne på, blir rasistbegrepet et skjellsord de lettvint tyr til i møte med maktpersoner.

les også

Politiet opplever stadig mindre respekt fra unge: – Det er et samfunnsproblem

En del av utenforskapet handler om vanskelige sosioøkonomiske kår. Det er ingen tvil om at ressurssvake familier med trange levekår og dårlig økonomi gir et dårlig utgangspunkt. En annen del av utenforskapet handler om at en ikke føler seg akseptert.   Dette henger sammen med at muslimfiendtlige, høyreekstreme og rasistiske holdninger og ytringer brer om seg. Undersøkelser viser at minoritetsgrupper blir utsatt for diskriminering i arbeids- og boligmarkedet, og at en av fire minoritetselever blir møtt med rasisme. Dette er med på skape en «oss mot dem»-holdning.

Hva med politiet i alt dette?  Den manglende tilliten til politiet kan skyldes at man føler politiet er en del av et maktapparat som forskjellsbehandler og er ute etter å ta en. Man har tapt av syne at politiet er et stort og sammensatt apparat, og skjærer alle politifolk under en kam: Politibetjenten som stanser en på gata blir med slike briller den samme politibetjenten som bistår barnevernet eller uttransporterer barn til Afghanistan. Politiet kan selv være med på å bygge opp tillit ved å unngå forskjellsbehandling. Det handler om å skape relasjon og gå i dialog med ungdommen. Undersøkelser viser at ungdommens inntrykk av politiet ofte ikke er basert på egne opplevelser, men på hva venner har fortalt om sine opplevelser med politiet.

les også

Zeshan Shakar om «Tante Ulrikkes vei»-suksessen: - Jeg ble helt kjørt mentalt

Så min oppfordring til alle der ute er og ikke skape et bilde av minoritetsungdom som problemungdom eller «de andre».  Det vil bare øke våre samfunnsutfordringer. Vi vet dessuten at de fleste klarer seg bra og mye bra blir gjort av minoritetsungdommen som aldri får medienes oppmerksomhet. Et godt eksempel er den frivillige organisasjonen Sakeena som arrangerer aktiviteter, temakvelder, kakesalg og utdeling av mat til trengende i Oslos gater. Dugnadsbrødrenes innsats i lokalmiljøet på Bjørndal har også fått mye oppmerksomhet. En gjeng med fine lokale minoritetsungdommer som rydder og plukker opp søppel for å ta vare på sitt lokalmiljø. Noen av de samme ungdommene arrangerer sosiale pizzakvelder i lokalmoskeen deres.

Vi må anerkjenne og støtte slik frivillig innsats av minoritetsungdom. Det må gis ros og det må gis oppmerksomhet. Og vi trenger mer av slik frivillig innsats, fordi min erfaring er at minoritetsmiljøene selv best kan ta tak i utfordringene de har. De kjenner og forstår ungdommene sine best og vet hva som må til for å hjelpe dem i riktig retning.

Jeg kommer gjerne på besøk til skoler, fritidsklubber og moskeer for å snakke med minoritetsungdommen om dette. Fordi til syvende og sist så er det viktig å snakke «med» dem enn å snakke «om» dem. Men akkurat nå går jeg inn i ramadanmodus sammen med flere andre norske muslimer. Jeg skal lade batteriene mine og kommer sterkere tilbake.
Vi snakkes!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder