Kommentar

Farlig forbud mot atomvåpen

Et internasjonalt forbud mot atomvåpen kan gjøre verden til et farligere sted. Likevel kan Ap komme til å gå inn for et slikt forbud.

Spørsmålet behandles på Aps landsmøte i dag. AUF og flere fylkeslag i Ap ønsker at Norge skal signere FN-avtalen om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. De jobber hardt for å få flertall for et slikt vedtak. Lykkes de, vil resultatet bli at Ap bryter med den trygge og ansvarlige sikkerhetspolitiske linjen partiet tradisjonelt har ligget på.

Det er lett å ønske seg at atomvåpen ikke fantes. Og at ingen hadde kunnskap om hvordan slike våpen lages.

Men atomvåpen finnes. Mange land har dem. Noen land truer med å bruke dem. Våpnene i seg selv er en trussel. Når to motparter har atomvåpen, vet begge at prisen for å angripe er høy. Beskjeden er klar: Angriper du oss, ødelegger vi deg. Det er dette vi kaller terrorbalanse.

les også

Et alvorlig varsel: Rust opp!

Farlig kappløp

Under den kalde krigen, frem til Berlinmurens fall i 1989, var det terrorbalansen som gjaldt. Øst sto mot vest. Daværende Sovjetunionen og de andre kommunistlandene i øst, sto mot Nato-landene i vest, med USA i spissen. Begge sider hadde store arsenaler atomvåpen. Men ikke en eneste atombombe ble sluppet. Ledere både i øst og vest visste at deres egne storbyer kunne bli utslettet. Landene deres kunne bli ødelagt. Ingen ville risikere noe slikt.

Likevel – rustningskappløpet under den kalde krigen var farlig. I min generasjon var vi mange som demonstrerte for nedrustning. Mot atomvåpen. For fred. Vi var mange som var redde – hele tiden. Men la oss tenke oss at bare Sovjetunionen hadde hatt atomvåpen den gangen. Eller hvis Nato-landene hadde kvittet seg med sine, uten at kommunistlandene gjorde det samme. Da hadde vi kanskje snakket russisk nå.

ADVARER: Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer landsmøtet mot å vedta at Norge skal signere FN-avtalen om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Foto: Trond Solberg

Det er dette det handler om i debatten om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. For tror noen virkelig at verstingene i verden vil kvitte seg med sine våpen? At Nord-Korea vil slutte? At Russland vil fjerne sine nye og avanserte våpen fordi det er vedtatt et forbud i FN?

Hiroshima

Forbudstilhengerne argumenterer som om de som ikke ønsker et slikt forbud, liker atomvåpen. Slik er det selvfølgelig ikke. Alle som har sett bilder av ødeleggelsene slike våpen forårsaker, vil ha et intenst ønske om at atombomber aldri mer blir brukt.

Jeg var i Hiroshima for et par år siden. Hiroshimas mange minnesmerker og utstillinger viser hva som skjedde da amerikanerne slapp atombomber over Japan to augustdager i 1945. Det er vanskelig å finne ord for lidelsen og brutaliteten som speiles i bilder og fortellinger. Det nøkterne begrepet «masseødeleggelse» er kanskje det mest dekkende. Vi ser forkullede lik i tett omfavnelse. Store områder der alt har rast sammen. Skadde mennesker som står forvirret tilbake, åpenbart ute av stand til å forstå hva som har rammet dem.

les også

NATOs uforutsette farer

Ensidig nedrustning er ikke svaret på hvordan vi kan hindre at dette skjer igjen. Tvert om. Ensidig nedrustning er farlig. Og uansvarlig. Særlig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Vi er nabo til Russland, som stadig tester oss. Russerne krenker norsk luftrom, bryter viktige nedrustningsavtaler og bruker store beløp på å ruste opp. Også når det gjelder atomvåpen.

Undergraver Nato

Nato har et langsiktig mål om en verden fri for atomvåpen. Men det er stor forskjell på en uforpliktende viljeserklæring og på å signere en internasjonal avtale om forbud. Det er alvorlig hvis Norge som eneste Nato-land signerer en slik avtale, i strid med både medlemslandenes interesser og Natos egen politikk. Det undergraver Nato. Og det undergraver Norges sikkerhet.

De som argumenterer for forbud, synes å glemme at det pågår viktig nedrustningsarbeid i dag. Det står i stampe, det er vanskelig. Men det jobbes grundig og seriøst. Og ikke minst – forutsetningen er balansert nedrustning. Arbeidet hviler på gjensidige forpliktelser. På at når den ene ruster ned, så gjør motparten det samme. I dette arbeidet bør Norge presse enda hardere på.

les også

Fredsprisen og atomvåpen

Idealisme vs. kynisme

Tilhengerne av et internasjonalt forbud mot atomvåpen fremstiller gjerne sitt syn som det gode. De fremstår som idealistene i en kynisk verden. Til dette er det å si at idealisme i seg selv ikke nødvendigvis er bra. Det er ikke nok å mene godt, dersom disse meningene fører til en farligere verden. Det er naivt å tro at aggressive autoritære regimer vil forsvinne fra jordens overflate. At verden blir et godt sted der det bare er vennligsinnede demokratier som vil hverandre vel.

Historien har lært oss at det ikke er slik. Stormakter vil stå mot hverandre også i fremtiden. Totalitære ideologier i ulike forkledninger vil stå mot frihet og demokrati. Vi må alltid være forberedt på å forsvare oss selv og våre verdier. Så lenge atomvåpen finnes, er det bra at vår side også har dem. Så vi kan skremme de andre fra å true oss.

les også

NATO er bærebjelken

Støre advarer

AUF har stått i spissen i kampen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sammen med partiets venstreside. Ungdomsorganisasjonen har alltid presset grenser i sikkerhetspolitikken. Men det har som regel vært mange nok voksne hjemme til at friske debatter likevel har endt med ansvarlige vedtak.

Fra landsmøtets talerstol advarte Jonas Gahr Støre i går sterkt mot å vedta forslaget om forbud. Han viste til hvordan Norge hadde drevet aktivt nedrustningsarbeid mens han selv var utenriksminister. Men da innenfor rammene Nato-medlemskapet legger.

Ap har gjennom hele etterkrigstiden, på tross av mye indre strid, stått på riktig side i forsvaret av Norge. I dag får vi svaret på om dette fortsatt gjelder, eller om Aps landsmøte trosser sin egen partileder. I så fall skifter Ap linje i spørsmålet om Norges trygghet i en urolig verden. Intet mindre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder