INGEN «NATURLIG» RASISME: – Fremmedfrykt er virkelig ikke det som definerer oss som art. Vi er hypersosiale. Vi samhandler kontinuerlig i aggregater og andre tilfeldige grupper, uten at det bryter ut i vold og frykt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Thomas Nilsson / VG

Debatt

Rasisme er ikke en del av vår natur

Fra et evolusjonspsykologisk perspektiv er det utenkelig at vi ville ha evolvert psykologiske mekanismer for å identifisere og diskriminere andre medlemmer av samme art på bakgrunn av «rase».

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

LEIF EDWARD OTTESEN KENNAIR, professor i psykologi NTNU

Både biologer og sosialantropologer vil av og til ha det til at fremmedfrykt er normalt for mennesker. Dette er typisk synet også i sosialpsykologien. I mange år har det vært tatt for gitt at vi obligatorisk koder informasjon om «rase» når vi møter andre mennesker. Straks vi observerer og vurderer et annet menneske, registrerer vi kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Hevdes det.

Fra et evolusjonært perspektiv er det ikke relevant å vurdere raser. Gener for lys hud er svært nye. Estimater foreslår seks til tolv tusen år. Lys hud slapp til mer sollys i huden for å fremstille nok D-vitaminer, etter hvert som menneskegrupper vandret nordover. De fleste befant seg i nærheten av grupper som var svært lik dem selv, og de var nokså nært i slekt med medlemmene i andre konkurrerende grupper.

Nesten ingen innen-gruppe- eller mellom-gruppe-konflikt var basert på etniske forskjeller.

Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Ingunn Saltbones

les også

Det er nok no

Fra et evolusjonspsykologisk perspektiv er det derfor utenkelig at vi ville ha evolvert psykologiske mekanismer for å identifisere og diskriminere andre medlemmer av samme art på bakgrunn av «rase».

Hvorfor er det da slik at forskning har funnet at vi spontant registrerer andre menneskers «rase» eller hudfarge? Tar evolusjonspsykologien feil? Er vi grunnleggende rasistiske? En gruppe evolusjonspsykologer undersøkte akkurat dette. For å teste automatikken og hvor obligatorisk vi koder rase, brukte de et spennende forskningsdesign.

De undersøkte hvordan vi feilkategoriserer når vi husker mennesker som har kommet med uttalelser. Forsøkspersoner så snutter med en rekke skuespillere som kom med forskjellige uttalelser. Disse skuespillerne hørte til to grupper. I det første eksperimentet var det begrensede verbale tegn til hvilken gruppe deltakerne hørte til. Så telte man opp hvilke feil som ble gjort: husket man feil gruppe, men riktig «rase», så er det slik at det er «rase» som er kodet. I første eksperiment var «rase» kodet sterkere enn gruppe, slik man har funnet i tidligere forskning.

les også

– Vi er mennesker vi også. Akkurat som du. Vi har drømmer, ambisjoner, stolthet, og mål.

I eksperiment to gjorde de noe veldig enkelt, men noe fotballfans vet er veldig effektivt. De tredde gule og grå lagskjorter på deltakerne fra de to forskjellige gruppene. Plutselig var effekten av gruppetilhørighet langt viktigere enn «rase», og effekten av «rase» signifikant redusert. For første gang i forskningen hadde man dokumentasjon for at «rase» er en tilfeldig kategorisering av gruppetilhørighet, og ikke en primær sosial kategori.

Kjønn, derimot, antar de fleste evolusjonspsykologer er langt mer sosialt og evolusjonært relevant informasjon. Kunne man redusere effekten av kjønn signifikant med samme intervensjon? Svaret var nei. Og det overrasker selvsagt ikke. Effekten av kjønn holder seg høy, og høyere enn gruppe, og forskerne konkluderer at i motsetning til «rase» så er kjønn en primær sosial kategori.

Det fascinerende er hvor liten den eksperimentelle manipulasjonen var, og hvor fort effekten kom. Den eneste rimelige konklusjonen er at sosialpsykologisk forskning tok feil: det er ikke slik at mennesker koder rase like sterkt på tvers av situasjoner. Oppfattelsen av rase som sosialt relevant informasjon kan raskt og enkelt endres ved å presentere mer relevante, men like tilfeldige gruppetilhørighetssignaler.

les også

Den usynlige rasismen

Xenofobi er frykt for folk som ikke er lik oss, og slikt finnes. Fremmedfrykt er derimot virkelig ikke det som definerer oss som art. Vi er hypersosiale. Vi samhandler kontinuerlig i aggregater og andre tilfeldige grupper, uten at det bryter ut i vold og frykt.

Tenk på en helt vanlig ferie: du kjenner ingen på flybussen, utenom familien, men slapper av og gleder deg. På flyet legger du nok en gang hendene i livet til ukjente, og lar deg sperre inn i et metallrør med fremmede. Når du lander, står du selvsikkert midt i menneskemengden i fargerike klær og venter på bagasjen. Du kjører deretter til et ukjent sted, der fremmede mennesker tar imot deg, mater deg og tar godt vare på deg, før du drar tilbake igjen med noen nye fremmede. Vi viser gang etter gang at vi ikke er spesielt fremmedfiendtlige. Selv de vi er skeptiske til, blir vi mindre skeptiske til dersom vi ser dem som medmennesker, fremfor tall eller medlemmer av konkurrerende grupper.

Det finnes samtidig psykologiske oss–dem-prosesser. Vi er ikke alltid hyggelige. Vi definerer klare inngrupper som vi liker og utgrupper som vi misliker, mistror, hater, forfølger og undertrykker. Men det er ikke rase som avgjør. «Rase» er bare en tilfeldig markør for inn- og utgruppe. Det er ingenting med rase som fenomen som faktisk gjør rase mer informativt enn for eksempel lagskjorter. Og dette vet alle fotballinteresserte. Motstanderlagets spillere blir hetset for rase, sminke, legning, rødt hår og fregner. Eget lags spillere vurderes sjelden ut fra slike trekk.

Vi kan, dersom konkurranse, mistro eller fiendskap kan etableres, være svært så onde mot dem vi anser som utgruppens medlemmer. Rase er fremdeles kun en tilfeldig markør for inn- og utgrupper, allianser eller koalisjoner. Det skaper en rekke paradokser. For å bygge ned enkelte oss–dem-linjer må vi kanskje lage nye inn- og utgrupper. Det kan skape nye problemer.

Det er derfor viktig å være seg bevisst også våre mindre attraktive tilbøyeligheter. Samtidig er det jo ganske greit å vite at rasisme ikke er en del av vår natur.
- - -

En lengre versjon av denne kronikken ble opprinnelig publisert på psykologisk.no

Mer om

  1. Rasisme
  2. Forskning og vitenskap
  3. Biologi
  4. Psykologi

Flere artikler

  1. Tillitsfull dugnad eller pålagt solidaritet?

  2. Bærum-angrepet: Politiet ble villedet av Google Maps - tok 20 minutter etter alarmen

  3. Pluss content

    Ute etter den store kjærligheten: Funker nettdating?

  4. Pluss content

    Vil ha ny borgerkrig: Derfor kaller de seg «boogaloo bois»

  5. Pluss content

    Tarjeis eksperiment

Fra andre aviser

  1. Leder om mangfold: – Velger vi de samme type ledere vi har hatt til nå, risikerer vi at jorden går under

    Bergens Tidende
  2. Messay (27) ble stoppet av poli­tiet nesten hver uke før han skulle på jobb

    Fædrelandsvennen
  3. Identitetspolitikk ligger bak vår tids mest betente debatter. Men hva er det egentlig?

    Aftenposten
  4. Kronikk: Den som vil forstå jorda, må forstå havet

    Aftenposten
  5. Det er ikke greit å si at hudfargen din er irrelevant for meg

    Aftenposten
  6. Disse bildene skapte debatt i USA. Nå truer Trump med boikott om det gjentar seg.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder