UT MOT LAKSEBARONENE: – De skiter i matfatet vårt, med glatt ansikt, men er likevel «urørlige» fordi de har laget en pengemaskin, skriver Dagfinn Nordbø. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Debatt

Ja, laksemillionærer – flagg ut!

Føkker vi opp havet, som industrien og akvakapitalistene nå er i ferd med å gjøre, er menneskeheten virkelig ille ute. Da dør vi.

DAGFINN NORDBØ, forfatter og satiriker

Regjeringen vurderer om norske laksekonger burde betale mer skatt. Det har ført til trusler fra oppdrettsadelen: Øker faren for utflagging, sier Erik J. Osland til NRK.

Stakkars, stakkars Osland hadde i fjor en inntekt på drøye 11 millioner kroner, og formue på 277 millioner. En herr Ola Braanaas, med en lusen lakseformue på én milliard, truer med å flytte ut. Her i huset blir vi hoppende glade av å høre sånt. Endelig en god nyhet! Endelig kan vi bli kvitt dette groteske maskineriet! 

I det norske folk – og en god del andre folk også – er det nemlig nå en voksende bevissthet om maten vår. Og bærekraft. Det skjer fort: Jeg kjenner snart ingen som rører oppdrettslaks: Den feite guffa byr stadig flere i mot, kokker og restauranter nekter å servere den, på tross av reklamekampanjer så monstrøse at det nærmer seg hjernevask. I stadig flere land øker skepsisen dag for dag. 

Dagfinn Nordbø.

les også

VG MENER: Vår felles eiendom

Det hyklerske salgspoenget om «den rene norske fisken» er i ferd med å bli grundig avslørt, og når det gjelder bærekraft kan laksemillionærene vanskelig kalles annet enn verstinger. Hvorfor? Ja, hvor skal vi begynne? 

Soyabønner fra truet regnskog dieselskipes rundt halve kloden – millioner av tonn – for å feite opp disse krypene. Fjordene, vår stolthet, ødelegges. I nærheten av merder fanges villfisk som er totalt buksprengt av medisinert laksefôr.

Stadige rømninger, titusener av gangen, truer villaksstammen, hele økosystemers balanse forrykkes. Elvene våre invaderes. Luseproblemet er ikke løst, og blir det sannsynligvis aldri. Og rekene, hvor ble det av dem i fjor? De døde, av lusebekjempingsmiddel.

Til plasten: Laksefôret tyter ut til merdene gjennom plastrør, og bare disse avgir minst hundre tonn mikroplast til havet hvert år. Tallet er trolig langt høyere. Men det er mye, mye mer: Nylontau, merder, båter, tanker, kar. Og hva pokker er nå disse små plastdingsene, som det plutselig lå millioner av i fjæra i Vindafjord? Kanskje fattiggutten John Fredriksen, som pleier å nyte sin lutefisk på Theatercafeen i disse dager, kjenner dem igjen? De kommer jo, etter alt å dømme, fra hans settefiskanlegg.

Utslipp av tusenvis av tonn giftig kobber – er det lovbrudd? Skulle tro det, på land hadde en brøkdel av slike utslipp ført til anmeldelse og kanskje fengselsstraff. Dessverre har våre myndigheter, som ellers aksepterer alt av EØS-regler, greid å få lakseoppdrett fritatt fra EUs vanndirektiv. Finansavisen meldte i fjor at «hele den ni kilometer lange fjorden fra østsiden av Holsnøy i Meland kommune til vestsiden av Radøy risikerer å få stempelet ’dårlig miljøtilstand’ fordi kobberforurensning fra  oppdrettsanleggene har spredt seg i hele fjordsystemet.»

Og som en liten dessert, kan vi friste med en halv milliard kilo dritt og slam i året, som forskerne i Nofima opplyser til Dagens Næringsliv? Og dritten vil sannsynligvis øke, siden det fra alle hold skrytes av at denne stolte næringen skal flerdobles i fremtiden.

les også

Egon Holstad: Smerteskrikene fra toppen av skattelistene

Kan så disse djevelske lakseproblemene løses ved å drive oppdrett på land? Man kan jo håpe. Om ti år vet vi litt mer, men hva skal de fôre med? Mygg? Problemet er uansett grådigheten, som kjenner ingen grenser. Det har den aldri gjort. Flytter vi det hele på land, kan ikke Hr. Braanaas, Osland og alle de andre i oppdrettsadelen boltre seg i fellesskapets matfat lenger, og destruere det etter eget forgodtbefinnende. For det er hva de gjør. De skiter i matfatet vårt, med glatt ansikt, men er likevel «urørlige» fordi de har laget en pengemaskin. Ingen rører en finger, det bukkes og neies. For den som genererer masse penger, får av en eller annen banal grunn, respekt.

Våre hjemlige nessekonger er uansett for yngel å regne. En av disse er ifølge E24 «laksearving» Gustav Magnar Witzøe, verdens rikeste person under 30 år. Guttevalpen beregnes av Forbes å ha en formue nær 26 milliarder kroner. Han driter visstnok i hele laksen, og vil bare være modell.

Kikk heller på giganten Mitsubishi, som eier en av de største aktørene, Cermaq. Prøv å beskatte dem du, Erna! Lykke til. Og hvorfor skulle de profitterende utlendingene bry seg filla om forurensingen av norske fjorder, så lenge vi skryter i alle kanaler på betalt annonseplass, av vårt såkalt rene hav?

Det er på tide å se skriften på veggen. Laksemilliardærene gir blaffen i om vi nordmenn slutter å spise oppdrettsfisk. Det er nok av folk i verden som ikke har tatt hintet. De får guffa jetfløyet inn i titusenvis av tonn i uka, mens regjeringen klapper selvfornøyd i hendene og snakker om at verden må ha mat. 

Ja, verden må ha mat. Men ikke på bekostning av det mest sårbare økosystemet vi har. I Norge har vi enestående og ubrukte natur- og matressurser, som bare venter på å bli tatt i bruk. I dag kan du få levert toppkvalitets villfisk på døra, velsmakende arter som ørret fra Jølstervannet, (makeløs!) abbor (sprøstek den!), og laksefisken sik (legg den i panna, og du rører aldri en oppdrettsfisk igjen!)

Det er slik vi må leve bærekraftig. Det er lett, det er enkelt, og vi vet alle at vi ikke kan holde på som før. Vi må høste av det naturen gir oss, ikke voldta den. Vi må droppe lavprishelvetet og gå helt nye veier for å skaffe oss mat. Noen som følger NRK-serien «Matsjokket»? Ting skjer: Allerede nå kan du få glimrende, rimelig sauekjøtt og tilhørende herligheter i lokale Reko-ringer. Burgere, fårikålkjøtt, skank, lår, koteletter, kjøttdeig, hva du vil. Rett fra bonden. Det vi ser nå, er bare starten på det som kommer til å bli en struttende folkebevegelse. Reko-ringen på St.Hanshaugen i Oslo passerte nylig 10.000 medlemmer.

This is the end: Føkker vi opp havet, som industrien og akvakapitalistene nå er i ferd med å gjøre, er menneskeheten virkelig ille ute. Da dør vi. 

La meg minne om de tre overleverne som sitter rundt bålet i en hule. Den ene sier: – Ja, vi ødela planeten, men vi skapte jo store verdier for aksjeeierne! 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder