UNDERTRYKKELSE: – Jeg har sett undertrykkelsen av rohingyaene med egne øyne. Denne pågående konflikten har dehumanisert flere hundre-tusener mennesker inkludert kvinner og barn, skriver kronikkforfatteren. Foto: Omar Gilani

Brutaliteten kan ikke ties ihjel

Brutaliteten mot rohingyaene i Myanmar kan ikke ties i hjel. Er Aung San Suu Kyi i ferd med å legitimere forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar?

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

OMAR GILANI, kriminolog

Fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi benektet nylig at det foregår etnisk rensing i Myanmar. Jeg har vært i campene hvor rohingya-muslimene bor innesperret i piggtrådgjerde-leirer. Menneskerettighetsbruddene som FN rapporterer om er en realitet.

Jeg har sett undertrykkelsen av rohingyaene med egne øyne.

Omar Gilani.

Rapportene fra FN spesialrapportør Yanghee Lee og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) om at det foregår alvorlige brudd på menneskerettigheter mot rohingyaene, stemmer. Jeg har sett det selv. Jeg har hørt det selv fra kvinner, menn og barn i Myanmar. Mange menneskerettighetsforkjempere blir nektet adgang til Rakhine-staten, men jeg kom meg inn i leirområder utenfor Sittwe i 2016. I leirene lever internt fordrevne rohingyaer. De er statsløse og har ingen rettigheter. Rohingya-folket er uønsket og blir stigmatisert som terrorister eller ulovlige innvandrere selv om de har bodd i Myanmar i generasjoner.

Barn tror verden består av leire innhegnet av piggtråd. «Hva heter leiren din», spurte noen barn meg. Flere av barna hadde aldri vært utenfor leiren. Jeg svarte at den heter Norge, men der er husene litt annerledes og jeg kan bevege meg fritt. De skjønte kanskje ikke hva det vil si å bevege seg fritt, men de smilte allikevel. De ville høre mer om Norge og spurte om de kunne bli med meg hjem. Jeg reiste hjem alene bestemt på at det jeg hadde sett og blitt fortalt måtte bli hørt. Derfor kan jeg ikke tie når fredsprisvinneren benekter at etnisk rensing av rohingya-muslimene skjer i Myanmar. Jeg har sett det FN rapporterer om.

Les også: Suu Kyi benekter etnisk rensning i Myanmar

I flere samtaler med rohingyaer i leiren var det vanskelig å holde tårene tilbake. De beskriver tortur, lemlestelse, voldtekt, massedrap, målrettet befolkningskontroll, slaveri, konfiskering av landområder, fornektelse av statsborgerskap og identitet, strenge restriksjoner på bevegelsesfrihet og manglende tilgang til helsetjenester, mat, utdanning og arbeid. Denne pågående konflikten har dehumanisert flere hundre-tusener mennesker inkludert kvinner og barn.

Barna, som leker når sola skinner på himmelen, er redde når nattemørket faller over leiren. Flere fortalte meg om militæret og politiet, som kler seg i sivile klær om kvelden når de kommer til leirene på jakt etter «terrorister». Sammen med lokale menn kommer de ofte beruset og forgriper seg på kvinner og barn. Når tyverier og drap skjer i området får rohingyaene etter sigende alltid skylden.

Les også: Slått voldtatt, drept og brent: Dette må du vite om rohingyaene

Barn som aldri har vært utenfor leiren får skylden for kriminelle handlinger som har skjedd utenfor leiren. De kunne fortelle om personer, inkludert barn, som forsvinner fra leiren om natten. De kommer aldri tilbake. De kunne fortelle om nedbrente hus og at de hadde vitnet voldtekt og brutale drap av egne familiemedlemmer begått av militæret og politiet.

Militæret med General Min Aung Hlaing styrer fortsatt landet med sine 25 prosent seter i parlamentet. I henhold til grunnloven har militæret full kontroll over forsvars- og sikkerhetspolitikken. Buddhistiske ekstremister blir ofte brukt til å utføre grenseoverskridende aksjoner mot rohingyaene. Aung San Suu Kyi og hennes National League for Democracy (NDL) parti har mislyktes med å stå opp mot Min Aung Hlaing og militærregimets brutalitet i Myanmar.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Myanmars egne menneskerettighetskommisjon nekter å se på den utsatte gruppen som ofre. I stedet er ordet «rohingya» forbudt, og regjeringen i Myanmar anerkjenner ikke rohingyane som en av de 135 etniske gruppene i landet. Den nye regjeringen har siden den tok styringen i 2016 vært tause. Den har også opprettholdt fritt spillerom til ekstremistgrupper.

Flere sivilsamfunns-aktører og menneskerettighetsforkjempere har blitt drept i Myanmar de siste årene. I januar ble menneskerettighetsforkjemperen og høyesterettsadvokat U Ko Ni skutt og drept på flyplassen i Yangon.

Aung San Suu Kyi var lenge taus. På tross av sterke bevis fra flere menneskerettighetsorganisasjoner og FNs menneskerettighetsråd i Genève, velger den tidligere fredsprisvinneren å benekte sannheten. Ifølge henne er etnisk rensing for sterkt ord for å beskrive den pågående situasjonen i landet og mener at det internasjonale samfunnet overdriver.

Det internasjonale samfunnet overdriver ikke. Jeg har sett det selv. Det internasjonale samfunnet har vært tause for lenge om denne brutale virkelighet som dehumaniserer, tar liv og driver våre medmennesker på flukt.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder