VOKSEN JENTE: – Signy Henden Rustlie begynte å løpe maraton da hun var 55 år. Nå er hun 78 år og VG kalte henne for en «løperjente». Det er faktisk en hersketeknikk, skriver Sanna Sarromaa. Foto: FRODE HANSEN VG

Voksne, glatte jenter

Det er blitt vanlig å omtale voksne kvinner som jenter. Det ufarliggjør og tilintetgjør voksne kvinners erfaringer og kompetanse.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

SANNA SARROMAA, finne, feminist og forfatter

Hver gang jeg gjør en mann oppmerksom på at han bruker betegnelsen jente på en voksen kvinne, ser mannen betuttet på meg. Han har ikke engang tenkt over at han gjør noe rart eller feil. Og hvorfor skulle han det? Mannen har føttene sine godt plantet i patriarkatet. Der finnes det menn og jenter.

Nedlatenheten mot kvinner er så dagligdags og så innebygd i språket og kulturen at vi ikke engang tenker over det.

Sanna Sarromaa.

«Jente er jo en hedersbetegnelse», sa en mann til meg etter å ha omtalt sin nye kjæreste i 50-årene som en «aktiv jente». Jenta hans hadde fått merke i Birken.

«Bare dialekt»

Ofte legitimeres språkbruken, slik som så mye annet, med dialekt. Dialekter betraktes som så fantastiske og altovervinnende i Norge at man, med dialekt som alibi, kaller kvinner for kjerringer også. «Det er jo bare dialekt», sier mannen og dermed er enhver diskusjon om likestilling avsluttet. Dialektbruk trumfer både likestillingen og forståelsen, og alle andre hensyn, i enhver anledning, fordi dialekter er forhøyet til det normativt riktige.

For noen år siden deltok jeg i et seminar for kvinner i politikken arrangert av Likestillingssenteret. En mannlig ordfører fra Nord-Gudbrandsdalen innledet om hvorfor vi trenger «flere jenter i politikken».

Jeg hisset meg opp. Han skyldte på dialekten sin. Jeg skyldte på mannssjåvinismen hans. Gjennom å kalle kvinner for jenter, infantiliserer og ufarliggjør vi dem. Jenter i politikken innebærer en mindre risiko for de meningsdannende og makthavende mennene enn kvinner. Det er neppe noen som vil ha en ordførerjente i kommunen sin.

Les også: Fakta om Finland

Livsglade jenter

Det er dessverre ikke bare mennene og mannssjåvinistene som kaller kvinner for jenter. Også kvinner selv kan finne på å gjøre det. Middelaldrende kvinner drar på jenteturer, arrangerer jentefester og jenteweekender. I kontaktannonser på nettet kan man finne livsglade jenter på 50 og 60 år. De søker imidlertid en mann, aldri en gutt.

Å kalle seg selv for en jente selv om man for lengst har passert 18 år, foregår i en kultur der kvinner helst ikke skal aldres. Kvinner som blir 40, 50, 60 eller 70, går gjerne rundt og sier at de ikke føler seg som alderen sin. Jeg lurer på hvordan de tror at de andre på deres alder har det når de ikke vil sammenligne seg med dem. Tror de for eksempel at andre 50-åringer føler seg som halvveis gravlagt allerede?

Jeg føler meg som 37 år. Tilfeldigvis er jeg også 37 år. Jeg husker ikke hvordan det føltes å være 20, jeg husker ikke engang hvordan det føltes å være 30, for den saks skyld. Jeg husker, og føler, bare hvordan det føles nå. For meg er 37 alderen på en voksen kvinne halvveis i livet. Jeg er ingen jente lenger, ikke har jeg noe ønske om det heller.

Kanskje henger ønsket om å være en jente sammen med ønsket om å være evig ung. Kvinner sprøyter vekk rynker for å se glatte og jentete ut. Det glatte er idealet selv i underlivet. Kvinner i 30-, 40- og 50-årene vil se ut som 10-åringer nedentil. Er det ikke litt trist?

Les også: Den avslappede nasjonen

Løperjenter og Strai-jenter

Signy Henden Rustlie begynte å løpe maraton da hun var 55 år. Nå er hun 78 år og VG kalte henne for en «løperjente». Hun er altså intet mindre enn en jente som snart er i ferd med å passere gjennomsnittlig levealder for kvinner i Norge.

Lokalavisen på Lillehammer la nylig ut en reklamevideo for en blomsterbutikk som fylte 25 år. Det var «jentene» på butikken som stod i fokus.

Denne typen infantilisering av voksne kvinner er dessverre svært vanlig i disse såkalte dialektområdene. Ved å kalle kvinner for jenter, ufarliggjør man dem. På blomsterbutikken Tornerose finner man altså jenter som pusler litt med blomster. Er de noen man kan ta på alvor? Kjøkkenleverandøren Strai reklamerer på sin side med at det hos dem er «Strai-jentene» som tar saken. Hvem er det som vil ha et nytt kjøkken satt sammen av jenter? Jenter er så unge at de ikke har rukket å skaffe seg fagbrev engang.

Les også: Jeg elsker Norge!

Kvinner ved døden?

Mitt eget morsmål har et eget ord for dette: «Tytöttely» som substantiv og «tytötellä» som verb. Tytöttely betyr jentegjøring og jentekalling. Tytötellä er handlingen, verbet, når dette gjøres. Det er faktisk en hersketeknikk.

«Er det så farlig da?», spør både mennene og de som liker å kalle seg selv for jenter for å føle seg yngre. Det er en farlig situasjon når det ene kjønnet begrepsliggjøres som mindre verdt og mindre viktig enn det motsatte kjønnet. Det danner en struktur og er med på å bygge opp under skeivfordelingen der menn dominerer og kvinner skal være søte og glatte; unge og ufarlige.

Jeg lurer på: Når den tiden kommer, begraves man også som jente? «En jente på 88 år døde.» Eller er det først ved døden at vi kvinner endelig får lov til å være kvinner?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder