Kommentar

Selvsagt var det en maktkamp

Av Astrid Meland

To forskere har gått gjennom hele Giske-saken. Få saker har splittet norsk offentlighet mer.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Så er vi her igjen. Det er vinterferie. Og i Trøndelag er Trond Giske aktuell i en ny posisjon i Arbeiderpartiet. Som i fjor.

Det påfallende etter å ha lest den nye boken «Giskesaken» av forskerne Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret, er at boken bare kunne fortsatt. Denne saken er ikke ferdig. Vi har ikke kåret noen vinner.

Og kanskje er det bare tapere her.

Det som kunne virke som en relativt liten sak, en tre uker lang prosess fra flere varsel mot Giske ble omtalt før jul 2017 til han gikk av som nestleder i januar 2018, har satt dype spor. For Giske selv og varslerne, selvsagt. Skyttergravene er også fylt opp med «collateral damage».

Partisekretær Kjersti Stenseng ble anklaget for å være partisk. Anniken Huitfeldt mistet støtte som kvinnepolitisk leder i partiet. Hadia Tajik ble beskyldt for intriger. Hans Kristian Amundsen trakk seg. Jonas Gahr Støres støtte krympet. Fagforbundet mistet to fagorganiserte. Sofie Bakkemyr havnet i en mediestorm. VG endte opp med det mest omfattende PFU-tapet i historien.

Samtidig har vi fått en ny, litterær sjanger. Konene til metoo-mennene, både Haddy Njie og Katarina Frostenson, har utgitt sine dagbøker. I Sverige har Fredrik Virtanen utgitt bok om å bli anklaget for metoo. Den svenske «Klubben» tar for seg metoo-journalistikken. I USA har Ronan Farrow skrevet om hvordan han fikk hull på Weinstein-saken, til tross for at han ble sterkt motarbeidet av sine egne sjefer.

Alt dette er partsinnlegg. I «Giskesaken» skriver forskerne at det trengs et forskningsbasert utenfrablikk på saken. Samtidig tar de klart side med metoo. Det vil sikkert folk som ikke liker konklusjonene problematisere.

Men bokens intervjuer og analyse av mediedekningen, avkler flere metoo-myter.

Forfatterne kategoriserer debatten om Giskesaken i tre grupper, der «heksejakt» står mot «sexisme» og mellomposisjonen «trakasseringssak i Ap».

Forskerne mener alle tre har viktige perspektiver, men at det blir ensidig om man bare vektlegger en.

De finner ikke slagside i lekkasjene og bruken av de anonyme kildene i Giske-saken. Det var mange som lakk, men lekkasjene kom fra alle leire.

Påstanden om at varslene ikke ble motsagt, stemmer heller ikke.

Det var kun den leiren som mente det var snakk om heksejakt, som problematiserte at andre koblet Giske-saken til seksuelle overgrep. Andre brukte ikke begrepet.

At saken dreide seg om maktkamp, mente blant andre Giske selv det var vanskelig å få frem. Men dette var faktisk hyppigst nevnt i dekningen.

Forskerne mener anklagen om å drive maktspill, som kom fra alle sider, fungerte som et våpen for å ødelegge for meningsmotstandere.

Haddy Njie har vært tydeligst her. Hun skrev i sin bok om det hun mente var uriktige varsler, noen formidlet av Hadia Tajik. Andre som har kritisert maktkampen, har siktet til at det dreier seg om en skjult agenda.

Det er ikke noe galt i maktkamp, mener forskerne.

- Demokratiske maktkamper er nødvendig for at samfunnet skal bli mer rettferdig, og det må være legitimt, skriver de.

Samtidig er det ikke til å komme fra at det også finnes skitten maktkamp i politikken.

Det er nærliggende å tenke at denne saken ikke hadde blitt så stor, var det ikke for at Giske søkte nye maktposisjoner høsten 2017. Giske ble finanspolitisk talsmann på bekostning av Marianne Marthinsen, noe som irriterte mange. Etter det mislykkede valget, begynte ryktene også å gå om at han ville prøve seg på topplederjobben.

Men det i seg selv sier ingenting om skitten opportunisme. Flere mente tvert om det var en plikt å varsle i en slik situasjon.

Forskerne har flere anbefalinger for å få metoo på rett spor.

I Ap gjorde Jonas Gahr Støre metoo til en sak om tillitsbrudd. Men tillit fungerer dårlig som målestokk for å vurdere trakasseringsanklager. Dette resulterte i at diskusjonen om Giske ble overlatt til folkedomstolen. Vi fikk omkamper som fortsatt pågår.

Det er ikke galt av en arbeidsgiver å ta stilling til trakassering. Det er en plikt.

Seksuell trakassering virker samtidig om en av de verste anklagene du kan få på deg. Korrupsjon, tyveri og til og med vold, kan ses på som dumme engangsforeteelse. Trakassering blir så vanskelig å innrømme, fordi det sier noe om hele din person.

Men trakassering burde ikke være en politisk dødsdom så lenge man erkjenner og endrer seg.

Etter metoos etterlengtede gjennombrudd, synes det noe paradoksalt å ville fjerne noe av stigmaet rundt seksuell trakassering.

Men forfatterne mener, som andre fremstående feminister, at det er bedre for alle parter.

Det tror jeg de kan ha rett i.

Flere har kalt Trond Giske mye stygt. Det er godt mulig de har rett. Jeg kjenner ham ikke. Men de som i offentlig debatt tar i bruk det verste ordene de vet om for å ta ham, bruker i tilfelle de samme virkemidlene selv.

Når aviser slipper gjennom kraftuttrykk vi tidligere aldri har sett på trykk, er det med på å ødelegge for metoo-debatten. Og det er ingen tjent med.

Les også

  1. Trondheim Ap vil ha Giske som fylkesleder

    Trondheim Arbeiderparti vedtok torsdag kveld å foreslå Trond Giske som ny fylkesleder i Trøndelag Ap, melder…
  2. Kilder til VG: Giske vraket av eget lokallag

    Styret i Trond Giskes eget lokallag har forkastet ham som kandidat til styret i Trøndelag Arbeiderparti, ifølge VGs…
  3. Giske-varsler til Haddy Njie: Du tråkker på meg

    Line Oma slår tilbake mot Trond Giskes kone Haddy Njie, som hun mener kaller henne en løgner.
  4. Sliter med å bli kvitt trakasserings-stempelet

    En Trond Giske på offensiven mener han ikke har trakassert noen seksuelt.

Mer om

  1. Astrid Meland
  2. Giske
  3. Metoo
  4. Trond Giske
  5. Trøndelag
  6. Arbeiderpartiet (Ap)
  7. Seksuell trakassering

Flere artikler

  1. Ny bok vil «knuse myter» om Giske-saken

  2. Det ynkelige Trondheim-syndromet

  3. Nå haster det, Høie!

  4. Med en russisk pistol mot tinningen

  5. Skylder på rykter, hat og metoo

Fra andre aviser

  1. Forfatterne svarer på kritikken: Journalistikken under #metoo var ikke plettfri

    Aftenposten
  2. Ny bok vil «knuse myter» om varslersakene mot Giske

    Aftenposten
  3. Klossete Støre-uttalelser

    Fædrelandsvennen
  4. «Giske kan få eit tillitsverv. Men er han ein tillitsmann?»

    Bergens Tidende
  5. Stor spenning rundt mulig Giske-comeback

    Bergens Tidende
  6. Jeg skulle ønske dette var mitt første møte med trakassering. Det er det ikke.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder