KRITISK: Leder av Pensjonistforbundet, Jan Daviden. Fotograf Johnny Syversen

Debatt

Regjeringen gjør enkene fattigere

Regjeringen somler med å ta stilling til hvilken etterlattepensjonsordning vi skal ha for yngre alderspensjonister i folketrygden. Er planen egentlig å snikavvikle hele ordningen?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

JAN DAVIDSEN, Leder Pensjonistforbundet

Fra og med i år får årskullene født i 1954 og senere stadig større kutt i retten til å arve alderspensjon fra avdød ektefelle. Fortsetter det slik, er hele ordningen avviklet inn fem år. Det er helt uakseptabelt at det gjennomføres store pensjonskutt uten at Stortinget har fått saken til behandling. 

Dersom du er alderspensjonist og ektefellen din dør, kan du arve deler av pensjonen til avdøde, og dermed få økt pensjon med såkalt gjenlevendefordel. I 2017 mottok 120 000 alderspensjonister alderspensjon med gjenlevendefordel, med i gjennomsnitt 39 000 kroner i økt årlig pensjon.

les også

Det dreier seg om pensjonen til 200 000

Med pensjonsreformen innføres nye regler for beregning av alderspensjon gradvis for dem som er født i 1954 og senere. Men regjeringen har ikke fått på plass regler som tilpasser gjenlevendefordelen til de nye alderspensjonsreglene. Dermed forsvinner gjenlevendefordelen for yngre pensjonister, som vil stå uten noen sikringsordning i folketrygden når de mister ektefellen.

Pensjonskommisjonen vurderte i 2004 at det var gode grunner for å videreføre ordningen med gjenlevenderettigheter til alderspensjonister i ny folketrygd. Blant annet trakk de frem at det i hovedsak ville være kvinner med lav egenopptjent pensjon som ville bli hardest rammet uten denne ordningen.
I 2015 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg for å utrede etterlatteytelsene i lys av pensjonsreformen. Utvalget anbefalte, stikk i strid med pensjonskommisjonen, å avvikle gjenlevenderettighetene ved å ikke opprette nye regler for yngre pensjonister. 

les også

Onsdag kan 200.000 få bedre pensjon

Pensjonistforbundet protesterte kraftig mot forslaget fordi det ville føre til store tap av rettigheter for mange kvinner, og fordi det vil være behov for å videreføre en ordning med etterlattepensjon i tiden fremover. Samfunnet har endret seg, men kjønnsforskjellene er fremdeles store. Kvinner har lavere lønn og jobber oftere deltid. Dette gir også utslag i pensjonsopptjeningen. Kvinners gjennomsnittlige alderspensjon i folketrygden er kun 79,8 prosent av menns pensjon, og det er inkludert gjenlevenderettigheter. 

De aller fleste som mottar alderspensjon med gjenlevenderettigheter er kvinner. Om lag en av tre kvinnelige alderspensjonister er enker. En avvikling vil derfor øke kjønnsforskjellene i alderspensjon. Vi anslår at kvinnelige pensjonister i gjennomsnitt vil få om lag 4,5 prosent lavere alderspensjon fra folketrygden uten gjenlevendefordelen. 

Somler regjeringen med vilje? Det har ennå ikke kommet noe lovforslag fra regjeringen, selv om det er tre år siden utvalgets utredning ble sendt på høring. Vi er nå på overtid når det gjelder å få på plass en avklaring. Mange har allerede fått et kutt i rettighetene fra og med i år. Departementet sier at det skal komme et reformforslag, men det lar vente på seg. Når regjeringen utsetter å lage nye regler, har de samtidig snikinnført egen kuttpolitikk uten at forslaget er behandlet i Stortinget.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder