Kommentar

Kina vil forandre Norge

Av Hanne Skartveit

Hvis Kina lykkes i å bli den ledende supermakten, er vi alle i trøbbel. En verden styrt etter kommunistpartiets autoritære prinsipper, er ikke et godt sted å være.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Kinas president, Xi Jinping, har satt som mål at Kina skal bli en global supermakt innen 2050 - eller kanskje til og med den globale supermakten. Økonomisk, teknologisk, politisk og militært.

Denne uken advarte etterretningssjef Morten Haga Lunde mot Kina i sin årlige trusselvurdering. Han er både opptatt av det stadig tettere samarbeidet mellom Kina og Russland, og av Kinas egen oppførsel overfor Norge.

Hverken e-sjefen eller noen andre tror at Kina vil angripe Norge militært. Bekymringen handler først og fremst om Kina som teknologisk stormakt - og hvordan landet kan bruke denne makten til å nå sine mål. Nå, og i fremtiden.

Selvsensur

Kineserne ønsker å utbre sin samfunnsmodell. Skal de klare det, må de også forsøke å undergrave vestlige demokratier og de verdiene våre samfunn bygger på.

Kineserne jobber målrettet med å spre sine antidemokratiske verdier i våre samfunn, blant annet på universiteter og høyskoler.

Bekymret etterretningssjef: Morten Haga Lunde la denne uken frem sin trusselvurdering. Den handlet mye om Kina Foto: HELGE MIKALSEN

I mange land, som USA og Australia, forteller akademikere med Kina som spesialfelt at de opplever ulike former for press fra kinesiske myndigheter. Mange beskriver selvsensur, fordi de er redde for å ikke få visum neste gang de skal til Kina, eller få andre problemer med det kinesiske kommunistpartiet. En annen problemstilling er kinesiske studenter som ikke våger å si noe i klasserommet fordi de er redde for at andre kinesere skal rapportere tilbake til myndighetene det de har sagt.

Kina utøver også sin «myke makt» gjennom såkalte konfutse-institutter ved universiteter spredt over hele den vestlige verden. Det kommuniststyrte utdanningsdepartementet sender lærere til sentrene, betaler lønnen deres og legger rammer for arbeidet. Sentrene har etter hvert blitt omstridt i mange land. Flere av sentrene er stengt, blant annet i Sverige og i Canada.

Universitetet i Bergen

I Norge har læresteder stort sett sagt nei takk til tilbudet om et slikt Kina-finansiert institutt. Unntaket er Universitetet i Bergen. Konfutse-instituttet her åpnet i 2008. Universitetet i Bergen betaler kun husleie og lønnen til den norske instituttlederen. Den kinesiske staten betaler lønnen til den kinesiske direktøren og de som underviser.

De ansvarlige ved Universitetet i Bergen har avfeid alle som har kritisert dette samarbeidet med Kina. De mener også at det er annerledes enn tilsvarende sentre i andre land, fordi det er organisert som en stiftelse. Styreleder ved konfutse-instituttet, professor Asbjørn Strandbakken, er opptatt av at de gir god opplæring i kinesisk språk for en billig penge. Både Norge og regionen er tjent med at folk kan kinesisk, sier han.

Det er grunn til å spørre om Universitetet i Bergen er blinde for det Kina vi i dag står overfor. Og ikke minst - det Kina vi kan komme til å stå overfor i løpet av de neste tiårene.

Presidentmøte: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møttes på G20-toppmøtet i Osaka, Japan, i fjor sommer Foto: Kevin Lamarque / X00157

Gjennom de siste årene har Kina gått i en stadig mer autoritær retning, med overvåking og kontroll med egne borgere. Både i Kina - og i utlandet. Ved hjelp av blant annet ansiktsgjenkjenning og kunstig intelligens kan kommunistregimet overvåke sine borgere, nær totalt. Ved hjelp av et system med sosiale poeng kan myndighetene belønne oppførsel de liker, og straffe det de ikke liker.

Splittelse i Europa

Vi står overfor et autoritært overvåkingssamfunn verden aldri har sett maken til. Kina kan utvikle sin teknologi uten de etiske og moralske sperrene forskere og utviklere i vår del av verden opererer under. Dette, kombinert med en voldsom økonomisk vekst de siste tredve årene, gjør at Kina har gått fra et folkerikt, men innadvendt land i verden, til å bli en stormakt vi må regne med.

I USA har de for lengst innsett problemene Kinas utvikling kan skape for maktbalansen i verden. Dette er kanskje det eneste området i amerikansk politikk demokratene og republikanerne er enige om - trusselen fra Kina, og behovet for mer rettferdig handel. Det de er uenige om, er hvordan de skal håndtere situasjonen.

I Europa har det tatt mye lenger tid før alvoret har seget inn. Men også her er mange i ferd med å våkne - med Tyskland i spissen. Likevel, e-sjefen peker i sin trusselvurdering på splittelsen blant europeiske land i synet på Kina, og på hvordan det kinesiske regimet legger press på enkeltland i Europa. Både økonomisk og politisk.

En todelt verden

Konflikten mellom USA og Kina angår oss mer enn det er behagelig å tenke på. Det er en kamp mellom to verdenssyn, og to verdisyn - syn på mennesket, rett og slett. Det landet som til enhver tid er mektigst vil legge rammene for hvordan landene skal oppføre seg overfor hverandre, hvilke regler som skal gjelde, og hvilke verdier som skal veie tyngst.

Dersom Kina lykkes i å bli den dominerende stormakten, er vi for første gang i moderne historie i den situasjonen at et ikke-demokratisk land står for verdens største økonomi.

Det kan bety, som professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høyskole påpeker, at vi går mot en enda mer todelt verden, med USA og andre demokratier på den ene siden, og Kina med andre autoritære regimer på den andre siden. Mens vi i dag er tett sammenvevd på tvers av landegrenser, vil det i større grad bli to ulike modeller, økonomisk, politisk og teknologisk.

Den gjensidige avhengigheten mellom de to systemene forsvinner ikke, men blir mindre. Spørsmålet er hvordan Norge skal forholde seg til denne situasjonen. Våre myndigheter må starte med å få et samlet overblikk over ulike typer kinesisk engasjement i Norge.

Det vil ikke alltid være slik at norske økonomiske interesser er sammenfallende med vitale nasjonale interesser.

Blir Norge for tett sammenvevd med Kina, risikerer vi også at verdens mest overvåkende og kontrollerende autoritære regime tar seg til rette, også hos oss.

Hør podcasten Skartveit med Kina-ekspert og professor Øystein Tunsjø her:

Les også

  1. Klarer verden å stå imot Kina?

    I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda…
  2. Erna må slutte å smiske med Kina

    Det kler Norge dårlig å være bestevenn med et av verdens verste diktaturer.

Mer om

  1. Kina
  2. Norge
  3. Universitetet i Bergen
  4. Demokrati
  5. Overvåking
  6. Xi Jinping
  7. Økonomi

Flere artikler

  1. Langversjon: En båt i et opprørt hav

  2. En båt i et opprørt hav

  3. Kina er ikke en ideologisk fiende

  4. Akademisk samarbeid med kinesiske institusjoner er viktig, men ikke uproblematisk

  5. Kina sett fra en forskningsaktivist

Fra andre aviser

  1. USA langer ut mot «Kinas nye tyranni». Kinas ledere har sine grunner til å oppføre seg som de gjør.

    Aftenposten
  2. Kina lot viruset spre seg ukontrollert i flere uker. Slik snudde landets PR-maskin virusfiaskoen.

    Aftenposten
  3. Koronavaksinen var ikke klar for mennesker. Likevel satte flere i firmaet sprøyten i armen.

    Aftenposten
  4. Kina tek kvelartak på Hongkong

    Bergens Tidende
  5. Forholdet Kina - USA er på frysepunktet. Nå presses andre til å velge side.

    Aftenposten
  6. Forholdet mellom supermaktene har ikke vært verre på over 40 år. Nå presses land til å ta et valg de ikke vil ta.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no