Når Arbeiderpartiet møter seg selv i døra

Det er vondt å være vitne til nedturen til Arbeiderpartiet. Men partiets radikalisering er selvvalgt.

JENS SCHEI HANSEN, kommunikasjonsdirektør i Espira og tidligere Ap-medlem.

Jeg sa farvel til Arbeiderpartiet fordi jeg fikk nok av nedrakkingen på private bedrifter. Jeg kan ikke stemme på et parti som snakker ned hardt arbeidende mennesker i privat sektor som leverer velferdstjenester av god kvalitet. 

I Arbeiderpartiets storhetstid sa partiet nei til høyrepolitikk, nei til ytre-venstrepolitikk, og ja til gode løsninger. Nå lar Arbeiderpartiet seg presse mot venstre både politisk og retorisk, og partiets tradisjonelle evne til å se nyanser og løsninger har blitt vasket bort. 

Jeg kunne vist til mange ulike saker hvor Arbeiderpartiet har snudd seg mot venstre, i stedet for å søke kompromisser og samlende løsninger. Barnehagedebatten er et eksempel jeg kjenner godt. Kvalitet i barnehager bør oppta det tidligere barnehagepartiet Arbeiderpartiet. Dette er dessverre blitt et sjeldent tema i ordskiftet. Fordi spørsmål om hvem som eier barnehagene, og om de tilhører en kjede eller ei overskygger spørsmålet om hvorvidt barn har et godt barnehagetilbud. Det merkeligste er kanskje at de har fått det for seg at store aktører ikke er bra. I resten av utdanningssektoren har man forlengst forstått at størrelse og kvalitet henger sammen. 

Det finnes både gode og dårlige private barnehager i Norge. På den annen side, det finne både gode og dårlige kommunale barnehager også. Dette perspektivet har dessverre forsvunnet helt i Arbeiderpartiets nyskapte retorikk hvor såkalte private konsern defineres som noe i nærheten av ondskapens akse. Retorikken er unyansert, og noen ganger direkte feil. La meg slå fast en gang for alle: Vi i Espira sender ikke penger ut av landet, vi har tariffavtaler og gode pensjonsordninger i alle våre barnehager. Vi har, i motsetning til de aller fleste kommunale barnehager, et eget system for å følge opp kvaliteten i alle våre barnehager slik at vi sikrer at alle barn får det tilbudet de har krav på.

Et godt eksempel på hvor krevende den nye linjen til AP kan være å overholde, vil være i spørsmålet om gratis skolemåltid for alle landets elever. Det er etter min mening en riktig og klok satsing. Forskning viser at variert og næringsrik kost er viktig for barns utvikling og læring, derfor satser Espira på dette, og våre barnehager er fullkostbarnehager. Mange av våre barnehager har ansatt egen kokk, i tillegg til at vi har et samarbeid med Mat For Minsten (Asko) som leverer sunn og god mat til både barn og voksne.

Arbeiderpartiet går til valg på mat i skolen. Hvor mye av de tre milliardene Arbeiderpartiet skal bruke på dette synes de skal gå til profitt for de som bidrar til at partiets valgløfte kan bli en realitet? Vi vet en del om hva som må til av rutiner, kompetanse og logistikk siden vi serverer tre måltider til 10 000 barn hver eneste dag. Jeg regner med at partiet ikke ønsker at det offentlige skal ta over produksjon av mat, utkjøring av mat, lage løsninger for oppbevaring og servering av mat? Jeg vil tro at maten handles inn hos private bedrifter, logistikken vil sikkert involvere private bedrifter og utstyret som trengs kjøpes sikkert inn hos private.

Regner Arbeiderpartiet at alle som skal bidra her skal være ideelle organisasjoner? Det finnes nok av private aktører som har biler, kompetanse og systemer som kan bygges ut for å sørge for mat til skolene. Kanskje trenger noen å investere i utstyr og nye løsninger for å delta i dette arbeidet. Kanskje er det interessant for private investorer å bidra her.

Skal ikke de som investerer kunne regne med en avkastning på investeringen?

Vil vi se en gjentakelse av situasjonen etter barnehageforliket? Den gangen inviterte Arbeiderpartiet inn til en dugnad, og takket være at også private aktører bidro til å bygge ut barnehagetilbudet kom vi i mål med full barnehagedekning. Skal private bidra i en dugnad for å få på plass skolemåltider nå, før Arbeiderpartiet vil snu i fremtiden og angripe disse aktørene for å profitere på velferd?

Jonas Gahr Støre har gjentatt gang på gang under valgkampen sagt at «skattepenger skal ikke gå til profitt». Mener han det her også?

Jeg savner Arbeiderpartiets evne til å peke på de viktige politiske retningene for landet vårt og komme opp med de gode, bærekraftige løsningene for å realisere politikken. Billig og slagordpreged retorikk som «velferdsprofitører», «utbytte er for amatører» osv håper jeg de kan overlate til fløypartiene, som må uttale seg slik for å få oppmerksomhet.