Kommentar

Vårt mangelfulle forsvar

Av Hanne Skartveit

I flere år ble våre myndigheter advart om at en pandemi ville komme. Hvordan var det da mulig å ikke kjøpe inn nok av noe så enkelt som gummihansker?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 190 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Mye tyder på at våre myndigheter har vært mer opptatt av datavirus enn av coronavirus. Både avansert militært utstyr og digitale forsvarsmidler er langt dyrere enn hansker og masker. Likevel ser vårt helsevesen ut til å mangle det mest elementære.

Vi har et forsvar som så langt som mulig skal forberede oss på hendelser som er usannsynlige, men likevel ikke helt utelukket. Som en invasjon fra Russland. Eller et altomfattende hackingangrep med ukjent avsender. For ikke å snakke om en atomhendelse. I januar ble det fordelt jodtabletter til alle skoler i Oslo.

Reservelagrene

Det brukes store ressurser på å beskytte oss mot trusler utenfra. Derfor er det vanskelig å forstå at både vi og andre land i vesten var så dårlig forberedt på en global pandemi. Myndigheter i alle land har visst at den ville komme på et tidspunkt. De har bare ikke visst når.

SE OGSÅ: Forsker på immunologi og vaksineutvikling, Gunnveig Grødeland, forklarer hvorfor en vaksine mot coronaviruset ikke vil bli lansert med det første.

Vi ser nå at beredskapen innen dette feltet har store mangler. Det er ikke nok grunnleggende beskyttelsesutstyr. Det har vært kuttet i forskning og beredskap. For eksempel i Folkehelseinstituttet, som har ansvar for smitteberedskap og forskning på feltet. I kjernevirksomheten her er det i løpet av de siste årene tatt bort langt over hundre årsverk.

Det er lenge siden krigen. Vi har bygget ned reservelagre. Man har tenkt at det er dyrt å lagre for mye, det blir utdatert. Og man har trodd at vi dessuten kan handle inn det vi trenger. Når vi trenger det.

Italia som skremmebilde

Men nå fungerer ikke dette. Nå kan vi ikke kjøpe alt det vi trenger. For det er ikke nok. Og de som har, vil ikke selge til oss. De må bruke det selv. EU har stengt grensene. De vil ikke eksportere nødvendig utstyr ut av unionen. Det frie markedet kollapser.

Fra Italia rapporteres det om ektefeller og barn som ikke får komme inn og ta farvel med sine nærmeste, fordi det ikke er nok masker og hansker til å beskytte de besøkende. Sykehus må forbeholde det lille de har igjen av utstyr til leger og sykepleiere. Italia er skremmebildet på hvordan det kan gå, også her i Norge.

Milano for drøyt to uker siden. Etter det har ting blitt mye verre. Foto: Helge Mikalsen

Nå, etter en drøy uke med avstand og tidvis isolasjon, er det lett å glemme hvordan Norge så ut før alt dette. De aller fleste av oss hadde ingen kriseforståelse de første ukene. Ekstrem-eksemplet var ungdommene som trosset anmodningen om å ikke dra til skifestivalen i Holmenkollen. Men de var ikke de eneste. Svært mange tok det rolig. Corona var i noen få uker noe som herjet langt herfra, i Kina. Og etter hvert i Italia.

Fånyttes?

Så snudde det her hjemme – i løpet av få dager. Det folkelige presset gjorde det umulig for regjeringen ikke å handle. De stengte skoler og barnehager, på tross av sprikende faglige råd. Vi vet ennå ikke hvor effektivt dette tiltaket er i forhold til smittespredning, eller hvor store kostnadene blir på andre områder. Hverken økonomisk i form av redusert arbeidskapasitet på arbeidsplasser og hjemmekontor, eller i form av økt sårbarhet for de barna som allerede er utsatt.

Først i ettertid vil vi forstå mer av hvilke tiltak som var riktige, og om noen tiltak gjorde vondt verre. Det er interessant å lese om historiske erfaringer fra andre epidemier. De viser blant annet at stengte grenser er til liten nytte etter at smitten først har kommet inn i landet. Mens kostnadene av slike tiltak for verdensøkonomien kan bli dramatisk, i lang, lang tid. Å beskytte økonomien er også en del av en nasjons forsvarsverk.

Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Jan Tore Sanner (H), Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) må ta tøffe valg i en vanskelig tid. Foto: Lise Åserud

Ingen misunner dem som må ta de vanskelige beslutningene i disse dager. De må fatte de rette vedtakene, på riktig tidspunkt. Målet er å spre epidemien utover, og samtidig gjøre den så kort som mulig. Det er en usedvanlig krevende øvelse.

Læringspunkter

De som sitter med ansvaret, trenger vår støtte. Men det betyr ikke at vi må slutte å stille de kritiske spørsmålene. Om det som skjer akkurat nå. Og ikke minst – om det som har skjedd i forkant. Eller rettere sagt – ikke skjedd. Om beredskapen, om å være forberedt på en lenge varslet krise.

Etter Gjørv-kommisjonens rapport om terrorangrepet 22. juli og svikten i beredskapen den gangen, ble ordet “Læringspunkter” gjentatt til det kjedsommelige. Kultur og ledelse ble trukket frem som kritiske punkter. Ledelse handler også om å se farene som kommer, og å ta de nødvendige forholdsreglene.

Forsvar er mer enn kuler og krutt. Det kan også handle om noe så enkelt som masker og gummihansker. Det er et viktig læringspunkt. Til neste gang.

Les også

  1. Solidaritet i coronaens tid

    Vi er på vei inn i ukjent landskap. Nå settes vi alle på prøve.
  2. Verden ble advart

    Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona.
  3. Italia: portforbudet forlenges

    Italienere nord i landet rekker ikke å gi sine kjære en anstendig begravelse. Rekordmange dør hvert eneste døgn.
  4. Ingen av oss er trygge

    At folk tidlig i 20-årene er innlagt på intensiven etter å ha blitt smittet av corona, gjør pandemien ekstra skremmende.
  5. På vegne av 120 000 sykepleiere: – Vi blir på jobb for deg. Du blir hjemme for oss!

    Coronautbruddet har satt Norge og verden i det som best kan beskrives som en unntakstilstand.

Mer om

  1. Forsvar
  2. Coronaviruset
  3. Beredskap
  4. Italia
  5. Folkehelseinstituttet

Flere artikler

  1. Dette er ikke den siste pesten

  2. Behov for krisefond

  3. Ap utfordrer regjeringen: Ber om flere corona-tiltak

  4. Alt om beredskapen må frem

  5. Bent Høie: - Planlegger at hovedepidemien kan vare i ett år

Fra andre aviser

  1. Ekstreme smitteverntiltak kan få uante sosiale konsekvenser

    Aftenposten
  2. I et rom her satt opprørte leger. De hadde fått vite at de hadde brukt piratkopierte beskyttelsesmasker.

    Aftenposten
  3. Legene trodde de hadde trygt smitteutstyr. «Jeg er inderlig forbannet», skrev intensivlegen

    Bergens Tidende
  4. Helsevesenet var ikke engang forberedt på en moderat smittetopp, til tross for flere planer for å sikre nettopp dette

    Bergens Tidende
  5. 26 personer er døde, og over 830 er bekreftet smittet. Dette vet vi om det nye lungeviruset.

    Aftenposten
  6. Myndighetene mangler smittevernkompetanse og vilje til å ta denne epidemien seriøst

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no