LISENSORDNING: – Er det ikke på tide at noen flere tør å snakke høyt, saklig og faktaorientert om de gode sidene ved en lisensordning, uten å stemples som illojale eller umoralske, spør Henrik Carlsen. Foto: Martin Sorge Folkvord

Debatt

Henrik Carlsen: – Det norske spillmonopolet fungerer ikke

Nordmenn trenger en felles «knapp» for å stenge seg ute fra problemspill hos alle operatører. Og hvor ansvarlig er egentlig et spillmonopol som oppfordrer nordmenn til å spille mer, slik at det blir mer penger til idretten og grasrota?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HENRIK CARLSEN, pappa og manager for Magnus Carlsen

For ett år siden raste debatten for fullt om Norges Sjakkforbund skulle la seg sponse av Kindred Group, et internasjonalt, børsnotert konsern som eier spillmerkevarer som Unibet.

Magnus Carlsen og jeg støttet forslaget fra sjakkforbundets ledelse, men ja-siden møtte hard motbør. Debatten var tøff, preget av stigmatisering og harde fronter. Tilslutt avviste sjakk-kongressen forslaget med stort flertall. Men, viktige nyanser og poenger forsvant i stormen – momenter som i dag, ett år senere, har enda større aktualitet.

En av grunnene til at Magnus støttet forslaget, og senere også har inngått en personlig sponsoravtale med Unibet, er hans egen erfaring med pokerspill på nettet. For mange år siden benyttet han muligheten til å stenge seg selv ute fra et pokernettsted i seks måneder. Det var ingenting som ville hindret ham i å registrere seg hos en annen spilloperatør dagen etter, og spille videre om han ønsket det.

Det er det heller ikke i dag, i den «ansvarlige», norske spillmodellen. Det finnes ingen felles regler eller tiltak, ingen deling av informasjon.

les også

Et snev av hykleri

I våre naboland Sverige og Danmark har myndighetene innført en lisensmodell som gir utenlandske spillselskaper mulighet til å etablere seg, mot å følge et strengt regelverk for hva som er lov å tilby og reklamere for, og for oppfølging av spillere.

I Sverige er det opprettet et felles nettsted – Spelpaus.se – der man kan registrere seg for å stenge seg ute en lengre periode fra alle spillselskaper som har lisens. Mer enn 50.000 svensker har allerede benyttet dette tilbudet. Vi trenger en slik felles stoppknapp i Norge også.

I Norge, som presumptivt skal ha verdens strengeste regulering for pengespill, stiger fortsatt antall problemspillere, ifølge en fersk rapport Lotteritilsynet har bestilt fra Universitetet i Bergen. Det er lov å hevde at dette viser at monopolet ikke fungerer, når antall problemspillere ser ut til å øke både hos Norsk Tipping og utenlandske spillselskaper.

Det viser behovet for en spillestopp-knapp som fungerer på tvers av alle selskaper og spillkategorier.

les også

Lettvint om den norske spilldebatten

I fjorårets debatt savnet både Magnus og jeg en strukturert sammenligning av Norsk Tipping og de utenlandske spillselskapene. Konkurransen fra utlandet har tvunget Norsk Tipping til å øke tilbudet og betale mer tilbake enn før, men fortsatt foretrekker veldig mange de utenlandske selskapene, der tilbud, odds og tilbakebetaling er flere, bedre og høyere. Den digitale tidsalderen vi lever i er grenseløs, og det oppleves urealistisk å forsøke å stenge disse grensene.

Vi må heller ikke glemme at selve hjørnesteinen i monopolordningen er beskyttelse, ikke finansiering av idretten.

Det å tillate bruk, men samtidig beskytte brukere, gjelder for en rekke varer og tjenester. Som samfunn tillater vi muligheter til spenning, underholdning og annen kortsiktig nytelse, men helst i passe porsjoner for å begrense skadene.

Derfor har vi regler på en rekke områder som skal balansere frihet med skadebegrensning. Det kan være gøy å kjøre fort med bil, men vi får opplæring og har fartsgrenser som skal hindre ulykker. Vi har begrensede åpningstider på Vinmonopolet og på skjenkesteder, og vi setter begrensninger på lån, kredittkort – og på hvor mye vi har anledning til å spille for – og tape – hos spillselskapene.

Når det gjelder pengespill er balansen vanskelig i dagens situasjon. De utenlandske selskapene er i liten grad underlagt norsk lovgivning, og Norsk Tipping tøyer grensene for reklame og spillprodukter for å møte konkurranse fra utlandet.

les også

Kraftig økning av problemspillere: – Viser at monopolet ikke fungerer

Senest i forrige uke skrev VG om en ny analyse, som viste at Norsk Tipping har økt sin markedsføring kraftig under corona-krisen, for å få oss til å spille mer. Det er neppe bare jeg som reagerte på deres reklamefilm der det underliggende budskapet synes å være at «..det nå, mer enn noen gang var viktig å stå sammen, og spille mer, for at grasrota skulle få sin finansiering».

Et hovedargument mot lisensmodell har jo nettopp vært finansiering av idretten. Selv om Norsk Tipping i et system som omfavner alle seriøse spillselskaper, vil beholde sitt monopol på de viktigste inntektskildene (som f.eks alle spill gjennom kommisjonær - Tipping, Lotto mm) frykter mange at Norsk Tipping, og dermed norsk idrett skal miste inntekter.

Det at Svenska Spel har hatt en positiv utvikling etter innføring av lisensmodell, selv etter at svenskene har blitt underlagt et strengere ansvarlighetsregime gjennom blant annet Spelpaus, bør dempe mye av frykten. Men enda viktigere: Det må gå an å lage en norsk lisensmodell som sikrer idretten midler gjennom skattlegging og øremerking, der alle som søker lisens må forplikte seg for å få lov til å operere i Norge.

les også

Henrik Carlsen: – Magnus har selv smakt på å ha behov for å kutte ut å spille

Dersom de utenlandske spillselskapene får drive fra Norge, er jeg overbevist om at den totale spillomsetningen vil øke. Grunnlaget for beskatning øker – det blir mer å fordele til idrett og frivillighet. Et lisenskrav kan til og med være en prosentandel av omsetningen øremerket alle aktører innen idrett og frivillighet, ikke bare de som tilhører paraplyorganisasjonen NIF.

En lisensmodell vil også komme Idretten til gode på annen måte. Utenlandske spillselskaper kan tilby sponsormidler og annen støtte som mange innen Idretten ønsker seg. Som Unibet har gjort med Magnus og toppfotballen og ishockey i Sverige, og som Kindred Group har gjort med Offerspill sjakk-klubb. I norsk idrett vet jeg mange er fascinert av tanken om en ny kran som åpnes, men som ikke tør å snakke høyt om det på grunn av den sterke tilknytningen og avhengigheten til Norsk Tipping.

Se på sjakken: Den har, som en egnet online-sport, fått et oppsving denne ellers så vanskelige våren. Magnus har sterke sponsorer og støttespillere som har gjort at han kan bruke tid og krefter på å bidra til en rekke, nyskapende online-turneringer. Dette hjelper profesjonelle spillere, og gir underholdning for et stort publikum i en tid med lite annen sport. Offerspill tiltrekker seg også nye sjakkspillere hver eneste dag gjennom sine prosjekter og engasjementer.

Er det ikke på tide at noen flere tør å snakke høyt, saklig og faktaorientert om de gode sidene ved en lisensordning, uten å stemples som illojale eller umoralske?

Mer om

  1. Pengespill
  2. Idrettspolitikk
  3. Sjakk
  4. Magnus Carlsen
  5. Norsk Tipping

Flere artikler

  1. Henrik Carlsen: – Magnus har selv smakt på å ha behov for å kutte ut å spille

  2. Kraftig økning av problemspillere: – Viser at monopolet ikke fungerer

  3. Vil snu Høyre i debatten om spillmonopolet

  4. Stortinget vil stoppe betting-reklame: – Politisk mageplask

  5. Spillavhengighet Norge åpner for å vrake monopolet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder