Foto: Roar Hagen

Kommentar

På randen av krig

To millioner mennesker i Gaza er berøvet både frihet og fremtidshåp. Palestinernes økonomi kollapser og nød avler desperate handlinger. Krigsfaren er alltid overhengende.

Mandag morgen traff en rakett fra Gaza et hus i det sentrale Israel. Syv israelere ble såret. Israel svarte hurtig med å angripe mange mål i Gaza. En ny og farlig runde i dødsdansen er i gang.

Hamas erklærte våpenhvile mandag kveld. Men det ble skutt raketter mot israelske landsbyer nær grensen. Israel fortsatte bombardementet av mål i Gaza til tidlig tirsdag morgen. En spent, men rolig, dag tok slutt da tre raketter ble skutt fra Gaza på kvelden. Israel svarte med nattlige luftangrep

Opptrappingen må stanses i tide, før Gaza blir en slagmark for tredje gang på ti år. En krig vil kreve mange liv og påføre en traumatisert befolkning ytterligere lidelse. Det vil forsterke den økonomiske krisen.

les også

Natt til tirsdag: Nye luft- og rakettangrep mot Gaza og det sørlige Israel

Da jeg første gang møtte palestinernes tidligere president Yasir Arafat i Tunis i desember 1993 snakket han om Gazas fremtid: “Enten vil vi få et nytt Somalia eller et nytt Singapore.” Mer enn 25 år senere er det ikke noe ved Gaza som minner om den rike asiatiske bystaten.

Det er absolutt ingenting igjen av optimismen fra Oslo-avtalens første dager. I Gaza er den grelle virkelighet at to millioner mennesker lever i dyp fattigdom uten reelle muligheter til å komme seg ut av elendigheten. Det siste året har palestinere ukentlig demonstrert ved grensen mot Israel. Flere ganger er steinkasting og brannbomber blitt besvart med skarpe skudd. Nær 200 mennesker er blitt drept.

Men sinnet retter seg også innover, mot Hamas som styrer i Gaza.

les også

Hamas melder om våpenhvile, men bombene faller fortsatt

Tidligere i mars var det store demonstrasjoner på kyststripen. -Vi ønsker å leve, ropte demonstrantene før Hamas´ sikkerhetsstyrker angrep dem med køller. Flere hundre ble pågrepet. Det kom urovekkende rapporter om at medlemmer av den uavhengige menneskerettighetskommisjonen ble brutalt banket opp av sikkerhetsstyrkene og at de også gjennomført raid mot deres hjem.

FNs spesialkoordinator i Midtøsten, Nickolay Mladenov, sa det som burde være en selvfølge: Folket i Gaza har lidd lenge. De har rett til å protestere i en kritisk økonomisk situasjon, uten frykt for å bli straffet. Mladenov fordømte Hamas´ arrestasjoner og vold mot demonstranter. Hamas skylder på sine palestinske rivaler Fatah, som de mener står bak demonstrasjonene.

En mer nærliggende forklaring er at matmangel og nød driver unge og frustrerte palestinere ut i gatene. Økte avgifter på nødvendighetsartikler skal ha vært den utløsende årsak for protestene. De gikk under slagord som “De sultnes oppstand” før sikkerhetsstyrkene angrep dem med metallstenger og køller.

les også

Utenriksministeren til Midtøsten: – Situasjonen er svært utfordrende

Gaza grenser mot Israel i nord og øst og Egypt i sør. Begge land har i praksis stengt grensen for innbyggerne på det overbefolkede kyststripen. Både Israel og Egypt oppgir sikkerhet som begrunnelse. Når det ikke er krig kan godkjente vareleveranser og enkeltindivider med tillatelse passere ved tre grenseposter.

De sivile lider også under maktkampen mellom de palestinske myndighetene (PA) på Vestbredden, ledet av Fatah, og Hamas i Gaza. PA har innført økonomiske sanksjoner for å presse Hamas til politiske innrømmelser.

Det er aldri blitt fred i Gaza. I beste fall er det en skjør våpenhvile eller en konflikt med lav intensitet. I blant blusser det opp i krigshandlinger som nå. Slik vil det være så lenge desperasjonen er rådende i Gaza.

Hamas anerkjenner ikke Israel og den islamistiske bevegelsen er i bitter maktkamp med palestinske myndigheter i Ramallah.

Dagens konflikt kommer i en situasjon der Hamas møter indre opposisjon og Israels statsminister Benjamin Netanyahu kjemper for å bli gjenvalgt. Det påvirker de politiske valg som nå må gjøres.

les også

Et krigsvarsel i Israel

En ny krig med Israel kan muligens på kort sikt styrke Hamas´ posisjon i egne rekker og stanse en gryende intern kritikk. Men Hamas var tidlig ute med å erklære våpenhvile, kanskje i erkjennelse av at en ny krig også kan true deres makt i Gaza.

Netanyahu vil vise at han er best skikket til å ivareta Israels sikkerhet, mindre enn to uker før det israelske valget. Han er blitt kritisert for svakhet av sin hardeste rival, tidligere general Benny Gantz. Men USAs president Donald Trump har gitt Netanyahu en stor gave som overskygger opposisjonens kritikk. Trump anerkjenner israelsk suverenitet på Golanhøydene, som tilhørte Syria før seksdagerskrigen i 1967.

Det meste tilsier at begge parter vil forhindre en opptrapping av konflikten på dette tidspunkt. Men lite skal til før det går galt. Èn rakett kan skyte i stykker en våpenhvile. Nye sammenstøt ved grensen i forbindelse med årsdagen for massedemonstrasjonene kan ha samme virkning. Slik forholdene nå er kan en gnist starte en storbrann.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder