GODT STREIKE-KLIMA: Her fra en av årets mange skolestreiker for klimaet foran Stortinget i Oslo. Foto: Gisle Oddstad

Debatt

«25 under 25»: Streikerett PÅ skolen

Det finnes mange veier til å gjøre Norge grønnere, men å få barn til å tie fordi voksne mennesker sier det er ikke en av dem.

RACHA HANINE (20), Student ved UiO

De siste dagene har vi diskutert elever og studenters streikerett, og til dels deres legitimitet i samfunnsdebatten. En side som umyndiggjør alle unge stemmer uten høyere utdanning og en halv livstid bak seg, og en annen som støtter verdien av ungt engasjement, men problematiserer fravær fra skolen som et virkemiddel til politisk opprør.

Et enkelt, men gjentagende motargument er hvor uvillige barn og unge er til å selv innføre klimatiltak i egen hverdag, og dermed ikke har noen rett til å kreve tiltak av regjeringen og Stortinget. «Ingen unge i dag tar kollektivt, ønsker mindre kjøttforbruk, handler brukt, kildesorterer» osv. Om de allerede gjør det, må de i så fall finne enda flere tiltak. For det er jo forbrukerens ansvar å fikse klimaproblemene og nå 1,5-gradersmålet før 2030.

Noen mener ungdommene gjerne må vise engasjement, men at elever og studenter ikke har direkte økonomisk verdi, og dermed ikke vil få noe handlekraft gjennom skolestreik. Så lenge ingen verdiskapning går tapt, er det ingen som føler seg presset til å lytte eller handle heller. For det er jo ikke sånn at de unge er den viktigste verdiskapningen vi har, med utdanning for fremtiden. Verdiskapningen måles idag etter kroner og øre, og den norske skolen kjenner ikke lommeboken krympe av noen elevers fravær på skolebenken.

Racha Hanine (20)

les også

«25 under 25»: – Jeg er blitt radikalisert av Greta Thunberg

Uten stemmerett har man heller ikke mye man skulle sagt. Manglende politisk kunnskap, økonomisk forståelse, historisk perspektiv og konsekvenstenkning er alle egenskaper som elever og studenter mangler. Ikke at dette er et krav for politikere og alle over 18 år som kan måtte ha en innflytelse på politikken. Men det er jo ikke barn, så det gjør det enklere å bortforklare.

Det faktum at dagens unge vil rammes hardest av klimaendringene og ønsker å være med på å ta valg som de vil måtte ta de verste konsekvensene av, kan vi se bort fra.

Til syvende og sist er det lite man får gjort med streikeretten, dersom Stortinget ikke skulle bli overbevist idag. Men å holde elevene på skolen trenger ikke å bety slutten på klimaopprør.

Streiken og opprøret trenger bare flyttes til nettopp skolen. Nye krav må til. Gjennom lokale opprør, og for å påvirke trinnvis, kan man gjøre sitt eget lokalmiljø mer miljøvennlig. Gå til streik for en mer bærekraftig skole. Krev kildesortering, tiltak for redusert matsvinn, krav til mer informasjon om klima og miljø, mer kollektivtransport i nærmiljøet så færre trenger å bli kjørt til skolen.

Trinnvis kan man gjøre hele Norge grønnere ved at alle elever mobiliserer sitt eget lokalmiljø. Det er også mye mer effektivt å påvirke sin kommune, eller bydel, da det er færre ledd å jobbe gjennom. Det finnes mange veier til å gjøre Norge grønnere, men å få barn til å tie fordi voksne mennesker sier det er ikke en av dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder