DYSTRE TALL: – I løpet av 40 år har Norge gått fra å kriminalisere og sykeliggjøre homofili til å sikre gruppen en rekke grunnleggende rettigheter. Likevel opplever LHBT-personer fremdeles langt mer hatytringer, trusler og trakassering enn befolkningen for øvrig, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Debatt

Hatet mot LHBT-personer

Så mye som en av fem LHBT-personer har blitt utsatt for hatytringer det siste året. Det er nødvendig med en opptrapping i arbeidet mot diskriminering og hatkriminalitet mot denne gruppen.

ADELE MATHESON MESTAD, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Nylig ble et lesbisk par slått ned på vei hjem fra stevnemøte i London. De nektet å følge kravet fra en guttegjeng om at de skulle kysse på kommando. Bildene av parets blodige neser og klær tok av på nettet. I Polen er landets homofile utpekt som samfunnsfiende og over halvparten av dem har opplevd trusler eller diskriminering det siste året.

Hva med Norge? Selv om aksepten og synliggjøringen av LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) vokser, og deres rettigheter står sterkere enn før, finnes det fortsatt utfordringer. En ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at en av fem LHBT-personer i Norge har opplevd å bli utsatt for hatytringer. 15 prosent har fått konkrete trusler. Hat og fordommer florerer på nett og i sosiale medier.

Adele Matheson Mestad. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

En undersøkelse fra fagorganet Bufdir i 2017 viser at 8 prosent av befolkningen «grøsser» ved tanken på transpersoner, og 20 prosent ville vært ukomfortable med en statsminister som er transperson. 

I Norden har hver tredje transperson forsøkt å begå selvmord. Mange unngår hverdagslige aktiviteter som andre tar som en selvfølge, i frykt for diskriminering. Hatkriminalitet, trakassering og diskriminering mot LHBT-personer er en menneskerettslig utfordring, også i Norge.

 En sentral del av Pride er å gjøre LHBT synlig i samfunnet og jobbe for at deres rettigheter likestilles med den øvrige befolkning. Dette innebærer å kunne leve åpent, gifte seg, ikke bli forbigått ved ansettelser og slippe krenkende ytringer. I Norge er diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven, og ikke-diskrimineringsprinsippet følger av Grunnloven § 98.

les også

Derfor er Pride fortsatt viktig

Menneskerettighetene beskytter LHBT-personer, og i Norge står likestillingen av LHBT-personer sterkere enn i mange land. I løpet av 40 år har Norge gått fra å kriminalisere og sykeliggjøre homofili til å sikre gruppen en rekke grunnleggende rettigheter. Det er altså likevel slik at LHBT-personer fremdeles opplever langt mer hatytringer, trusler og trakassering enn befolkningen for øvrig, også i Norge.

Hets og hatytringer går hardest ut over den og de som utsettes for dette. Flere undersøkelser viser at det i tillegg til å ramme dem personlig, også skremmer dem fra å delta i det offentlige ordskiftet. Dette rokker ved vår grunnlovfestede ytringsfrihet og demokratiet. Når grupper av stemmer skremmes fra å delta i det offentlige ordskiftet, blir vår offentlighet fattigere. Da undergraves en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten så sterkt som vi gjør – nemlig verdien av at flest mulig stemmer brytes mot hverandre til enhver tid. Når LHBT-personer utsettes for hets, sjikane og trakassering i større grad enn andre, får vi et demokratisk underskudd av deres stemmer.

Norge har en menneskerettslig forpliktelse til å hindre at diskriminerende og hatefulle ytringer mot utsatte grupper spres. Norge fikk også tidligere i år kritikk i FNs menneskerettighetsråd for å mangle ressurser til å forebygge og etterforske hatkriminalitet mot minoritetsgrupper. 

les også

Se – en KrF-statsråd på Pride-markering

Mørketallene for hatkriminaliteten antas å være høye, og foreningen FRI for kjønns- og seksualitetsmangfold melder om at mange LHBT-personer unnlater å anmelde hatkriminalitet, og at politiet mangler ressurser til å ta hatet på alvor. I dag er det bare Oslo politidistrikt en spesialisert gruppe som jobber med hatkriminalitet. NIM har gjentatte ganger uttrykt bekymring for politiets kapasitet til å følge opp ulovlige hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet, sist i NIMs årsmelding.

Myndighetene bør derfor sørge for å etablere hatkrimgrupper i flere politidistrikter for å intensivere bekjempelsen av hatytringer og annen hatkriminalitet. Dette er også fastslått i regjeringens egen strategi mot hatefulle ytringer.

les også

KrF-topp: Derfor går jeg i Pride

Norge falt nylig ned fra tredje til femteplass på ILGA-Europes kåring over europeiske lands likestilling av LHBT-personer. Svakheter i lovverk og handlingsplaner for å kunne bedre beskytte LHBT-personer mot hatkriminalitet er noen av årsakene.

I år markeres 50 år siden Stonewall-opprøret, som ble selve startskuddet for Pride. I tillegg til å være en fantastisk feiring av kjærligheten, minner Pride oss om den diskrimineringen skeive har måtte oppleve og fortsatt utsettes for i dag.

Norge har kommet lenger enn de fleste land på LHBT-rettigheter. Men for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser overfor denne gruppen, må forebyggingen av hatefulle ytringer generelt og hatkriminalitet mot LHBT-personer spesielt trappes opp.

Først da kan vi være ordentlig stolte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder