POLITIKK: – Vi må diskutere det som ikke fungerer bra nok nå, og hvorfor vi som nasjon ikke var bedre forberedt på pandemien, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Debatt

Bedre beredskap neste gang

Det er mye som ble gjort riktig i denne krisen da den inntraff. Men la oss være ærlige: Det har også vært utfordringer. For Norge er fortsatt sårbart.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 78 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

INGVILD KJERKOL, stortingsrepresentant (Ap)

Norge håndterer nå en nasjonal krise. Vår felles helsetjeneste sørger for at koronapasienter får hjelpen de trenger. Folk flest gjør en stor innsats, følger helsemyndighetenes smittevernråd og holder avstand.

Regjeringen innførte 12. mars inngripende tiltak for å holde viruset i sjakk. Stortinget har brukt den siste måneden på å snekre sammen brede kompromisser. Vi har laget økonomiske ordninger som skal sikre arbeidsfolk og bedrifter trygghet i en vanskelig tid. Nå er viruset under kontroll, ifølge helsemyndighetene. Vi kan gradvis begynne å lette på noen tiltak.

Men i påvente av en vaksine, om ett år eller mer, vil det ta lang tid før vi kan være tilbake til hverdagen slik vi kjente den før mars 2020. 

Det er mye som ble gjort riktig i denne krisen da den inntraff. Men la oss være ærlige. Det har også vært utfordringer. Som opposisjonspolitiker og helsepolitiker får jeg daglige henvendelser fra fagfolk i frontlinjen – i både kommuner og sykehus. Bekymringer for svikt i systemet, mangel på utstyr, personell og medisiner. Frykt for at utilstrekkelig testing gjør at vi ikke har kontroll på smitten.

les også

Sp-Vedum vil granske norsk beredskap etter corona-krisen

Selv om vi sammen håndterer en nasjonal krise, må vi fortsatt ha rom for en offentlig debatt om håndteringen. I alle fall nå som den første og mest uoversiktlige fasen er over. Vi må diskutere det som ikke fungerer bra nok nå, og hvorfor vi ikke var bedre forberedt.

At regjeringen har svart bekreftende på Stortingets krav om en uavhengig granskning er riktig og viktig. 

Pandemi var et scenario våre beredskapsmyndigheter hadde merket med høy sannsynlighet. Men vår beredskap var ikke god nok i møte med koronaviruset. Vi må kunne lære av dette. For en ting er sikkert. Dette vil høyst sannsynlig skje igjen. På særlig fire områder mener jeg vi må diskutere regjeringens beredskap og smittehåndtering.

Kapasiteten på intensivdøgn er vårt bristepunkt. Det er dette som avgjør hvor mange liv vi klarer å redde. Sviktende intensivkapasitet har skapt enorme lidelser i Nord-Italia – et skrekkeksempel for resten av Europa. Norge er på bunn i Europa på antall intensivplasser på sykehus relativt til befolkningen. Fagfolk har protestert og arrestert helsemyndighetene for å presentere tall som helsearbeiderne på gulvet overhodet ikke kunne kjenne seg igjen i.

Man kom også for sent i gang med å bestille respiratorer, og de tusen nødrespiratorene Solberg presenterte på pressekonferanse 31. mars er i aller høyeste grad en nødløsning. Norges Sykepleierforbund kalte det en aprilsnarr. De vet hvor skoen trykker. Tilgangen på anestesileger og intensivsykepleiere begrenser vår intensivkapasitet. I alt for lang tid har vi bygget opp en mangel på viktig helsepersonell, særlig intensivsykepleiere. En respirator uten helsepersonell til å håndtere den er ingen intensivplass, men bare en respirator.

les også

Stefan Löfven innrømmer at beredskapen ikke har vært god nok

Pandemien har også vist hvor sårbar Norge er for mangler på viktige legemidler. Produksjonen av legemidler i andre land ble satt tilbake da antallet smittede økte. Hele forsyningskjeden ble satt ut av spill og vi måtte tidlig i gang med rasjonering. Norge er ikke et spesielt kommersielt attraktivt land for legemidler, og vi trenger derfor å sikre oss med egen produksjon og beredskapslagre.

Mangel på smittevernutstyr har hele veien vært en reell trussel, og er det fortsatt. Den kritiske mangelen kom til overflaten allerede i januar og helseministeren var ærlig på at vi ikke har beredskapslager for nødvendig smittevernutstyr, slik de har i Finland.

Dette til tross for signaler man burde tatt på alvor: evalueringen fra influensapandemien fra 2009 og Verdens helseorganisasjons sjekkliste for lands pandemiberedskap. Sykehusene er kanskje dekket for en kort periode fremover med de siste forsyningene, men i våre kommuner, på sykehjem og institusjoner som skal ta vare på de mest utsatte i denne epidemien, er mangelen fortsatt stor.

Sykepleiere, leger og helsefagarbeidere har hele veien etterspurt konkrete svar på status for arbeidet med å skaffe tilstrekkelig utstyr og hva som kan forventes av tilførsel. De er redd for å smitte pasienter, eller bli plassert i karantene som ikke tillater dem å bidra. Noen helsearbeidere er pårørende for eldre eller mennesker med underliggende sykdom. Det øker bekymringen for smitte.

Når helsepersonell skal stille seg til disposisjon for samfunnet, utover det normale, er det en tilleggsbyrde å ikke vite om man er sikret helt nødvendig beskyttelse. Nylig ble vi presentert for nyheten om at Norge siden 2014 har forsømmet mulighet for å innlemmes i EUs felles innkjøpsordning. Når vi så ble hasteinnmeldt 20. mars hadde toget forlatt stasjonen. Vi var tre dager for seine til å få del i en større leveranse av smittevernutstyr og respiratorer som kunne gitt oss den tryggheten vi trenger. Det er for dårlig.

En siste utfordring er testing og smittesporing. Hvis vi skal klare å holde smitteutbredelsen lav i tiden som kommer, og samtidig la barn komme tilbake på skolen, må vi både teste mer og ha en langt mer effektiv sporing av hvordan smitten sprer seg i befolkningen.

Det mest effektive tiltaket mot smittespredningen er å finne og isolere de smittede så fort som mulig. Men vår kapasitet på testing og systemene for smittesporing er fortsatt for dårlig. Selv om vi fikk en viss økning for noen uker siden, har testkapasiteten faktisk sunket de siste ukene. Det er mangel på viktig utstyr for å påvise smitte og immunitet. Det svekker våre muligheter til å få hjulene i samfunnet i gang igjen.

Disse fire punktene må vi lære av. Bli bedre på. Vi skal være glad for at vi, til tross for humper på veien i krisehåndteringen, har en befolkning som har tillit til myndighetene og håndteringen av pandemien. Det er en utrolig viktig verdi.

Regjeringen og helsemyndighetene gjorde mye riktig da krisen rammet, og samarbeidet med Stortinget har vært konstruktivt. Det er nå håp om at ting vil å gå i riktig retning, men det krever at vi fortsatt er maksimalt skjerpet. Assisterende helsedirektør uttalte før påske «Vi må skjerpe oss.»

Det er ord som øker tilliten, ikke svekker den.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Beredskap
  3. Respirator
  4. Legemidler
  5. Solberg-regjeringen
  6. Arbeiderpartiet (Ap)
  7. Ingvild Kjerkol

Flere artikler

  1. Vi må «slå ned», og ikke «bremse» coronaviruset

  2. Pluss content

    «Vi har hatt det første dødsfallet på avdelingen»

  3. Hva lønner seg egentlig i kampen mot viruset?

  4. Norge må rasjonere smittevernutstyret: Kritisk, mener Høie

  5. Innkalling til dugnad

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder