ETTER STOVNERREVYEN: – Nei, vi leter ikke etter rasisme. Vi har snarere ikke nok kunnskap, kompetanse og språk til faktisk å snakke om rasisme på en fruktbar måte, skriver forfatteren. Foto: PRIVAT

Debatt

Kamzys begrensede forståelse av rasisme

Oslos varaordfører spør: Leter vi etter rasisme? Spørsmålet vi heller bør stille er: Vet vi hva rasisme er?

BINTA-VICTORIA JAMMEH, lektorstudent og VGS-lærer

Er det slik at elever med minoritetsbakgrunn i kraft å være minoriteter i Norge ikke kan være rasister? Hvem kan egentlig være rasist? Og hva er rasisme? Dette er spørsmål en bør stille seg i en diskusjon om rasisme i Norge i dag. Særlig, når diskusjonene omhandler satire, humor og skolerevy.

For det første er det problematisk å slå fast at noen er «rasister» i en slik setning. Det vi derimot kan diskutere og løfte frem er rasistiske forestillinger, rasistiske tankegods og uttrykksformer som fremmedgjør og ikke minst opprettholder undertrykkende forestillinger om grupper, identiteter, «raser» og mennesker.

les også

Kamzy Gunaratnam: Leter vi etter rasisme?

Dette kan imidlertid «alle» gjøre. Uavhengig av om du er en minoritet i Norge eller ei. Samtidig blir det viktig å huske at rasisme er tett forbundet med maktrelasjoner og strukturer i samfunnet. I så måte  kan ikke «alle» være rasister.

Men der Kamzy Gunaratnam i VG gir uttrykk for hvor «absurd» det er at elever på en skole med 95 prosent elever med det vage begrepet «minoritetsbakgrunn» blir kalt rasister, er det neppe dette hun refererer til. Ved å sette elevenes egen bakgrunn i sentrum av sin logikk, argumenterer jeg for at Kamzy opererer med en begrenset forståelse av rasisme. Og nei, vi leter ikke etter rasisme. Vi har snarere ikke nok kunnskap, kompetanse og språk til faktisk å snakke om rasisme på en fruktbar måte.

Jeg vil i denne sammenheng ta til ordet for en interseksjonell forståelse av hva som skjer når Kamzy stiller dette spørsmålet. Jeg sier meg helt enig i Kamzy i det hun påpeker at man ikke må være muslim for å snakke om islam. Man må heller ikke være kvinne for å snakke om kvinnekamp. Følger vi denne logikken og argumentasjonsrekken, er argumentet om elevsammensetningen på Stovner Videregående irrelevant.

Det som er av betydning er både elevenes opplevelse av revyen og ikke minst diskusjonene som har oppstått i kjølvannet av hendelsen.

les også

Urimelige rasismeanklager fra Oslo SV

Som fremtidig lektor i samfunnsfag og lærer ved en videregående skole som ikke er så altfor annerledes en Stovner, mener jeg dette løfter frem viktig spørsmål og inviterer til en undervisning som er av betydning for dagens ungdom. Dette er en gylden mulighet til å løfte frem og diskutere rasistisk tankegods, ideologier og stereotype fremstillinger. Og hva som skjer når fortellinger som «annerledesgjør» folkegrupper blir brukt i revy skaper følelsesladde debatter.

Det åpnet også opp for en tilnærming der vi må reflekterer over hva det vil si å være en «minoritet», og ikke minst se på maktrelasjonene mellom alle mennesker. Er det slik at «jeg» som minoritet aldri kan ta del i undertrykkende praksiser? Jeg tror ikke det. Betyr dette at satire skal knebles? På ingen måte.

Men det betyr at vi må stille nye spørsmål:

Hva vet ungdom i dag om rasisme? Hvordan forstår ungdom rasisme? Hva er rasisme? Og ikke minst: Hvordan kan vi ruste unge mennesker til å møte rasisme, ha evnene og støtten til å utøve motstand når urett oppleves?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder