SUTRING: – Kravet om at juryen må bort, står seg dårlig i et land som flere ganger har vært løftet fram av nettopp den. I både 2014, 2015 og 2017 var det takket være juryen at Norge kom blant de ti beste, skriver Kato Hansen. Foto: Henrik Montgomery/TT / TT NYHETSBYRÅN

Debatt

Ja til fagjuryen!

Jammen ble vi krenket innerst i ESC-sjela.

KATO HANSEN, ESC-historiker og forfatter

Noen få minutter før klokka 01 natt til søndag 19. mai kunne vi formelig føle nasjonen rystes i sine grunnvoller: Norges ESC-bidrag anno 2019, som fagjuryen nettopp hadde plassert på en lunken 15.-plass, viste seg å være publikums favoritt! Sammenlagt holdt det til en 5.-plass, et høyst respektabelt resultat i norsk ESC-historisk sammenheng.

Men for dem med kjennskap til folkets, fansens og forståsegpåernes korttidshukommelse, var det bare å stålsette seg. For nå var vi jammen blitt krenket innerst i ESC-sjela.

Kato Hansen. Foto: PRIVAT

I timene og dagene som fulgte, vokste folkekravet seg nesten unisont i sosiale og normale medier: Vekk med fagjuryen i ESC! Det var ikke måte på hvor håpløs den var. Kritikken fikk selvparodiske trekk da Per Sundnes i Dagbladet brukte ord som «katastrofe» og «Norge ble frarøvet seieren». Sundnes satte spørsmålstegn ved juryens kompetanse, en jury han selv mer enn gjerne ville sitte i for et par år siden, men som EBU forlangte ham fjernet fra etter verbale sleivspark mot flere av deltakerne.

les også

KEiiNO ut mot juryordningen i Eurovision: – Rart at noen få skal bestemme

Kravet om at juryen må bort, står seg dårlig i et land som flere ganger har vært løftet fram av nettopp den. I både 2014, 2015 og 2017 var det takket være juryen at Norge kom blant de ti beste. I 2012 skal den til og med ha spart oss for enda en forsmedelig null. Protesterte vi da? Mange andre land har opplevd større sprik enn 14 plasser mellom juryens og folkets dom. Eksempelvis kom Polen i 2016 på 3.-plass hos publikum, mens juryen rangerte dem som nr. 25. De sto i det. Og i fjor opplevde Sverige det motsatte: 2.-plass hos juryene, 23.-plass hos publikum. Hørte vi av den grunn svenskene ta til orde for avskaffelse av publikumsavstemningen?

les også

Hviterusslands jury disket fra Eurovision Song Contest

Protestene nå minner om hylekoret på 00-tallet, da Vest-Europa raste over nabopoeng, emigrantstemmer, spekulativt effektmakeri og østeuropeiske land som på mystisk vis syntes å hjelpe hverandre til seier år etter år. Det var for å døyve dette, samt få en kvalitativ parallellvurdering av bidragene, at EBU i 2009 innførte 50-50-ordningen. Siden har ingen vinnermelodi vært rangert dårligere enn nr. 3 av hverken juryen eller folket. 6 av 11 ganger har de vært enig om vinneren. Systemet har sine svakheter, med altfor få jurymedlemmer og et opplegg så innfløkt at enkelte har stemt motsatt av intensjonen. Men kvalitetsmessig har ESC tjent på det.

At KEiiNO og deres joik-krydrete eurodisko ville fenge folket mer enn fagjuryen, skjønte vi allerede under MGP. Bare én av de ti utenlandske juryene hadde sangen på topp i første runde. I den såkalte gullfinalen var det kun norske publikumsstemmer som gjaldt, så der fikk vi ikke noe utenlandsk korrektiv. En lærepenge til neste gang?

I stedet for å la oss krenke av en god ordning når den for én gangs skyld ikke favoriserer oss, bør vi derfor heller glede oss over en fantastisk innsats av KEiiNO i finalen, en flott plassering for Norge og ikke minst at vi tross alt klarte det som er viktigst i enhver internasjonal konkurranse: å slå Sverige.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder