HANDLING: – Regjeringen tar arbeidet mot hatefulle ytringer svært alvorlig, skriver statsrådene Sanner og Grande. Foto: Gisle Oddstad/Therese Alice Sanne

Debatt

Kampen mot hatefulle ytringer må kjempes hver dag

Alle som prøver å true samfunnsdebattanter som Sumaya Jirde Ali bør slutte. Det dere gjør er farlig og feil.

JAN TORE SANNER, kunnskaps- og integreringsminister
TRINE SKEI GRANDE, kultur- og likestillingsminister

De siste årene har vi møtt mange mennesker, unge som gamle, som vegrer seg for å delta i den offentlige samtalen. Ikke fordi de ikke har noe meningsfullt på hjertet, men fordi deres engasjement blir møtt med hat, sjikane eller trakasserende ytringer.

I kjølvannet av terrorangrepet i Christchurch på New Zealand, så vi det igjen. Ondskapsfulle kommentarer og rasisme har poppet opp i kommentarfeltene.

Forrige helg ble den norske forfatteren Sumaya Jirde Ali tildelt en ytringsfrihetspris. Kort tid etterpå ble hun grovt hetset i sosiale medier. Alle som prøver å true henne til taushet bør slutte. Det dere gjør er farlig og feil.

les også

Erna og Jan Tore, når starter arbeidet?

Vi kan godt være uenig i sak, men vi forsvarer hennes og alles rett til å bruke sin stemme uten å møte hets.

Ord som er sagt eller skrevet for å trakassere, ødelegger tilliten mellom oss og skaper utrygghet. Problemet begrenser seg ikke til kommentarfelt, men siver ut i vårt felles ordskifte.

Derfor er det bra at samfunnsdebattant Yousef Bartho Al-Nahi tar opp problemstillingen, slik han gjør i VG mandag 25. mars. Hans beskrivelse av en polarisert debatt kjenner vi dessverre igjen.

Regjeringen tar arbeidet mot hatefulle ytringer svært alvorlig. Vi iverksetter flere tiltak. Allerede til høsten iverksetter vi en bred nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Den vil ha diskriminering på grunn av religion og etnisitet som et sentralt tema. Et samlet Storting vedtok i fjor at vi trenger en slik handlingsplan.

Den trengs. En rapport fra Holocaustsenteret i 2017 viser at negative holdninger til muslimer er utbredt i det norske samfunnet. Hele en av tre viser utpregede fordommer mot muslimer som gruppe. Dette er alvorlig og det bekymrer oss.  

les også

Raser mot Frp-utspill: – Blir fysisk uvel

25. april vil derfor Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennomføre en konferanse for å få flere innspill til arbeidet med handlingsplanen. Her håper vi mange vil engasjere seg.

Handlingsplanen kommer fordi vi ønsker et samfunn hvor ingen blir trakassert eller ekskludert. Vi skal ikke tillate at noen føler seg verdiløse eller redde for å vise hvem de er. Det er viktig at vi tar til motmæle.

Regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer er pågående og langsiktig, og strekker seg utover handlingsplaner. Vi arbeider mot hatefulle ytringer både gjennom læringsressurser i skolen, økt forskningsinnsats, innsats i rettssystemet og politiet, og ved støtte og bevilgninger til organisasjoner.

Regjeringen gir for eksempel støtte til Stopp hatprat-kampanjen, som hjelper ungdom med å ta til motmæle mot hatefulle ytringer.

Kjernen i regjeringens arbeid er å fremme toleranse blant barn og unge. Det gjør vi ved å støtte dyktige og modige lærere og skoleledere. Gi dem trygghet og kunnskap til å la elevene prate sammen, også om vanskelige temaer.

les også

Tobias ble mobbet gjennom barndommen: – De kastet stein og kalte meg «jødejævel»

Pluss content

Gjennom Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) bidrar regjeringen til kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen. Vi utvikler også nettbaserte læringsressurser om gruppebaserte fordommer (DembraLU) til bruk i lærerutdanningen, samt til videre- og etterutdanning av lærere.

Gjennom fagfornyelsen skal demokrati og medborgerskap inn som et tverrfaglige tema i mange fag. Vi tror nemlig den lange kampen vinnes gjennom å lære unge om demokrati, respekt for andres meninger og tro, og verdien av kritiske spørsmål.

Elever må lære at demokratiet ikke er en magisk maskin som visker ut forskjellene og uenighetene mellom oss, men et system som lar oss snakke sammen i fred. Demokratiet er noe vi må jobbe med hele tiden. Noe av det viktigste vi kan vise barn og unge, og andre som deltar, er at det ikke er de som ytrer seg hatefullt på nettet som bestemmer hvilket samfunn vi klarer å skape.

les også

Sanner om «mobbeapp»: – Barn og unge skal ikke utsettes for slikt djevelskap

Derfor samler vi torsdag denne uken 200 ungdommer i Oslo og Akershus for å diskutere rasisme, og hva vi kan gjøre. Det skjer på et frokostmøte på Fyrstikkalleen videregående skole i Oslo, og tar utgangspunkt i boken 16 år med Benjaminprisen, som Kunnskapsdepartementet ga ut i vinter.  

Boken er utformet av Holocaustsenteret, og samler erfaringer fra norske skoler som har klart å arbeide mot rasisme, og skape et godt skolemiljø for alle. Elever og lærere forteller om hva de har fått til, men også hva som er vanskelig. Det er slående hvor stor avstanden er fra elevenes kloke refleksjoner, og det mørket som finnes på nettet – hvor det ofte er godt voksne som dominerer.

Vi anbefaler alle å lese boken. Erfaringene fra skolene viser nemlig at det er mulig å gjøre noe. Og at innsatsen mot rasisme og hat angår oss alle.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder